Begreper og definisjoner i lønnsoppgjørene

Her er en oversikt over noen av de mest sentrale begreper og definisjoner som brukes av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB) i forbindelse med lønnsoppgjørene.

Årslønn

Årslønn er det sentrale lønnsbegrepet i lønnsoppgjørene og årslønnsveksten beregnes og legges fram av TBU i forkant av de årlige lønnsforhandlingene.

Beregningene bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år.

Tariffmessig lønnsøkning 

Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler. Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavtlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. 

Lønnsglidning 

Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den realiserte lønnsveksten som måles året etter. Lønnsglidning er et sammensatt lønnsbegrep som bl.a. kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på den enkelte arbeidsplass, ansiennitetsopprykk, personlige tillegg, økt fortjeneste pga. økt akkord eller strukturelle endringer i sysselsettingen, f.eks. gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller endret bruk av skiftarbeid.

Lønnsoverheng

Lønnstillegg gis gjerne på ulike tidspunkt og gjerne «midt i året» og ikke ved utgangen. Lønnsoverhenget beskriver forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i kalenderåret, og lønnsnivået ved årets utgang. Overhenget forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Reallønn og kjøpekraft

Reallønnsvekst er lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra. Kjøpekraft er nettolønnen en sitter igjen med etter at skatter og prisstigning er trukket fra lønnen. Det kalles også disponibel reallønn. Vesentlige faktorer i utviklingen av kjøpekraft er lønn, priser, skatt, renteutvikling og overføringer. For å opprettholde kjøpekraften må lønnsutviklingen samsvare med utviklingen av de andre faktorene. Skal kjøpekraften økes, må lønnsutviklingen være høyere.