Inntektspolitikk og lønnsoppgjer

Partane i arbeidslivet har ansvar for lønnsoppgjera, medan myndigheitene sørger for lover og reglar som støttar ein velfungerande arbeidsmarknad. Regjeringa sitt kontaktutval, leia av statsministeren, er ein sentral møteplass for dette samarbeidet. Deltakarar inkluderer LO, Unio, Akademikarane, YS, NHO, Virke, Spekter, KS, Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag.

Ein viktig del av samarbeidet er å sikre at alle partar har ei felles forståing av utviklinga og utfordringane i norsk økonomi. Det er også viktig at partane i lønnsoppgjera er einige om det økonomiske grunnlaget for forhandlingane.

Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera (TBU), som er satt ned av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har ei sentral rolle i dette arbeidet.

Kva er «frontfagsmodellen»?

Frontfagsmodellen er ein metode for å bestemme lønnsveksten i Noreg. Den fungerer slik:

1. Konkurranseutsette verksemder først: Lønnsveksten i verksemder som konkurrerer med utanlandske selskap (konkurranseutsette verksemder) blir bestemt først. Desse bedriftene forhandlar og lagar avtalar før andre sektorar. Dette blir kalla "frontfaget".
2. Norm for andre: Lønnsveksten som blir avtalt i frontfaget, blir ein norm for lønnsforhandlingane i andre sektorar eller bransjar som følger etter.
3. Døme på frontfaget: Ved hovudoppgjer er det forhandlingane mellom Norsk Industri (NHO) og Fellesforbundet (LO) som utgjer frontfaget. Ved mellomoppgjer og samordna oppgjer er det LO og NHO, samt YS og NHO, som utgjer frontfaget.

Tariffavtalene er grunnlaget for lønnsdanninga

Tariffavtalar er dei viktigaste verktøya i inntektspolitikken. Dei regulerer lønns- og arbeidsvilkår og blir inngått mellom fagforeiningar og arbeidsgivarar eller arbeidsgivarforeiningar. Desse avtalane er bindande for begge partar og deira medlemmar.

Tariffavtalane inneheld reglar om lønn og andre arbeidsvilkår, som til dømes arbeidstid, sosiale rettar, oppseiingsfristar, medbestemming, permittering og pensjon. Innhaldet i avtalane kan variere mellom ulike tariffavtalar.

Tariffavtalar blir inngått på forskjellige nivå i ulike sektorar:

• Mellom arbeidstakarane sine hovudorganisasjonar og ei arbeidsgivarforeining.
• Mellom eit fagforbund og ei arbeidsgivarrorganisasjon på bransjenivå.
• Mellom bedriftsleiinga og tillitsvalde frå fagforeiningane.

Ein arbeidstakarorganisasjon kan forhandle og inngå tariffavtale med ein arbeidsgivar eller ei arbeidsgivarorganisasjon. Desse avtalane regulerer medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og gjeld for ein bestemt periode (tariffperioden).

Tariffavtalane varer vanlegvis i to år, men det er ofte mogleg å forhandle om lønn for det andre året (mellomoppgjer). Dei fleste avtalane går ut om våren: 31. mars for NHO, Virke og Spekter (unntatt helseføretaka), og 30. april for andre tariffområde, inkludert staten og kommunesektoren.

I tariffperioden gjeld fredsplikt, som betyr at partane ikkje kan bruke streik eller lockout for å tvinge fram endringar i avtalen.

Dersom partane er usamde om innhaldet i ein gjeldande tariffavtale, kan dei ta saka til Arbeidsretten for avgjerd.

Streik og lockout

Dersom partane ikkje har ein tariffavtale, eller dersom tariffperioden er løpt ut, må dei forhandle om ein ny eller revidert avtale.

Dersom dei ikkje blir samde, må dei som regel til tvungen mekling hos Riksmeklaren før dei kan starte ein arbeidskonflikt. Ved å bruke streik eller lockout kan ein part legge press på motparten.

Samfunnet og dei som blir råka av ein streik, må tole dei ulempene som følger med ein arbeidskonflikt.

Reglane for forhandlingar, mekling og arbeidskamp er beskrive i arbeidstvistlova og tenestetvistlova (Lovdata).

Lønnsnemnd

Ved usemje om ny eller endra tariffavtale gjeld som hovudregel ein fri rett til streik og lockout.

Dersom ein interessetvist ikkje blir løyst med mekling, kan partane i fellesskap bringe tvisten inn for Rikslønsnemnda. Det følgjer av lønnsnemdlova. Dersom konflikten fører til fare for liv og helse eller andre alvorlege skadar for samfunnet, kan det vere aktuelt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Inngrepet må ligge innanfor folkeretten.

Tvungen lønnsnemnd må vedtakast i kvart enkelt tilfelle ved lov. Avgjerda i arbeidskonflikten blir overlaten til Rikslønsnemnda, og nemnda si avgjerd får verknad som tariffavtale mellom partane.

• Spørsmål og svar om tvungen lønnsnemnd

Behandling i Rikslønsnemnda

Rikslønsnemnda behandlar tvistar om kva som skal bli innhaldet i ein ny eller endra tariffavtale. Ei avgjerd frå Rikslønsnemnda har same verknad som ein tariffavtale.

Rikslønsnemnda blir oppnemnd av Regjeringa. Nemnda er samansett av nøytrale medlemmar og representantar frå partane i arbeidslivet og blir oppnemnd for tre år om gongen.

• Les meir om Rikslønsnemnda

Dersom ein arbeidstakarorganisasjon og ein arbeidsgivar/arbeidsgivarorganisasjon er usamde om kva som skal bli innhaldet i ein ny eller endra tariffavtale, blir dette kalla ein interessetvist. Dersom partane i ein interessetvist ønskjer at konflikten skal bli løyst ved avgjerd frå Rikslønsnemnda, blir dette kalla frivillig lønnsnemnd.