Spørsmål og svar om tvungen lønnsnemnd

Hva er tvungen lønnsnemnd?

Tvungen lønnsnemnd er når regjeringen griper inn i en streik eller lockout, hvis arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Regjeringen fremmer da en proposisjon for Stortinget, med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.

Hvorfor griper regjeringen inn i en streik med tvungen lønnsnemd?

Dersom en arbeidskamp fører til fare for liv, helse eller sikkerhet eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser, kan regjeringen gripe inn i med tvungen lønnsnemnd.

Hva skal til for at det blir tvungen lønnsnemnd?

Arbeidskamp er et lovlig og legitimt virkemiddel for partene i arbeidslivet. Partene har ansvaret for at arbeidskamper gjennomføres på en forsvarlig måte, og samfunnet må i utgangspunktet tåle de ulempene en arbeidskonflikt kan medføre. Bare hvis en arbeidskamp kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser, kan det være aktuelt for regjeringen å gripe inn i med tvungen lønnsnemnd. Terskelen for inngrep er høy.

Hva skjer når regjeringen griper inn i en streik?

Hvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), på bakgrunn av de rapporteringer som er kommet inn fra relevante fagdepartementer, vurderer at det er nødvendig å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, kaller Arbeids- og inkluderingsministeren partene inn til et møte. Der varsler statsråden dem om at det nå er nødvendig å gripe inn. Statsråden ber i dette møtet partene vurdere om dekan stoppe konflikten på annen måte ved at de selv finner en løsning. Hvis partene svarer at det ikke er mulig, gir statsråden uttrykk for at regjeringen ser seg nødt til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Statsråden ber partene akseptere dette med umiddelbar virkning, og gå tilbake til arbeid straks det praktisk lar seg gjøre.

Regjeringen fremmer så raskt som mulig etter dette en proposisjon for Stortinget (eller en provisorisk anordning dersom Stortinget ikke er samlet, det vil si en midlertidig regel med lovs kraft) med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle tvisten. Rikslønnsnemndas avgjørelse får virkning som tariffavtale mellom partene.

Hvilke rapporter mottar departementet under en streik?

I tilfeller der en streik kan få konsekvenser for liv, helse eller sikkerhet, eller medføre andre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, mottar Arbeids- og inkluderingsdepartementet rapporter fra andre relevante fagdepartement. I den grad det er nødvendig, innhenter fagdepartementene rapporter fra underliggende etater. Det er fagdepartementene som rapporterer til AID.

Hvordan mottar AID rapporteringer om en streiks konsekvenser underveis i en arbeidskonflikt?

De relevante fagdepartementene rapporterer skriftlig til AID. Hvor hyppig det rapporteres og omfanget av rapporteringene, avhenger av de konkrete omstendighetene og utviklingen i den konkrete streiken.

Er disse rapportene offentlige?

Informasjon som sendes AID i forbindelse med lønnsoppgjøret unntas i utgangspunktet fra offentlighet fram til konflikten er avsluttet.

Hvorfor informeres det ikke om fagdepartementenes vurderinger underveis i en streik?

Informasjon om departementenes vurderinger underveis i en streik vil kunne påvirke konflikten. Gjennomføringen av arbeidskonflikter er partenes ansvar. Myndighetenes rolle er begrenset til å gripe inn dersom konfliktene medfører fare for liv og helse eller andre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

Hvorfor må beslutningen om tvungen lønnsnemnd behandles av Stortinget?

I Norge er det ikke en generell lov om tvungen lønnsnemnd. Inngrep i arbeidskonflikter må derfor vedtas av Stortinget fra gang til gang, etter ordinære prosedyrer for lovvedtak.

Hva er en provisorisk anordning?

Det er en midlertidig lovendring som vedtas av regjeringen (Kongen i statsråd). Dersom Stortinget ikke er samlet på tidspunktet det er nødvendig å gripe inn i en arbeidskonflikt, kan regjeringen fastsette en provisorisk anordning som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten.

Hvor lang tid tar det før Stortinget behandler saken?

Etter at en beslutning om inngrep er fattet, utarbeider AID en lovproposisjon som fremmes i statsråd. Etter dette henvises saken til Stortinget på ordinær måte, hvor den først behandles av arbeids- og sosialkomiteen og deretter av Stortinget i plenum. Erfaringsmessig prioriteres og behandles disse sakene raskt.

Hvor lang tid tar det før Rikslønnsnemnda behandler arbeidskonflikten?

Dette avhenger av flere forhold. Først når saken er ferdig behandlet av Stortinget henvises den til Rikslønnsnemnda, som da starter sin behandling av saken. Rikslønnsnemnda må forberede saken. Partene skal også ha anledning til å inngi skriftlige innlegg og nedlegge sine påstander før det gjennomføres muntlige forhandlinger. Etter dette utarbeider Rikslønnsnemnda sin avgjørelse.