Spørsmål og svar om bygningsenergidirektivet

Direktivet skal legge til rette for mer energieffektive bygg. Mer effektiv bruk av energi i bygninger gir lavere energikostnader for forbrukerne, og reduserer klimagassutslipp i Europa. I Europa utgjør energibruk i bygg en stor andel av de totale klimagassutslippene. Norske bygg er i stor grad allerede avkarbonisert.

• Les mer om direktivet på EUs lovdatabase: Directive - 2018/844 - EN - EUR-Lex

Bygningsenergidirektivet fra 2018 består primært av mindre justeringer og enkelte utvidelser av kravene i bygningsenergidirektivet fra 2010. 2010-direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2023.

Bygningsenergidirektivet fra 2018 inneholder 13 bestemmelser hvorav majoriteten er i tråd med norske lover og regler i dag. Ingen artikler innebærer myndighetsoverføring fra Norge til EU, eller krav som retter seg mot boligeiere eller husholdninger.

Direktivet fra 2018 inneholder tre hovedmomenter:

• Krav til en langsiktig renoveringsstrategi for bygninger
• Krav om at yrkesbygg har ladepunkter til elbiler
• Krav om automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart

Nei. Det er ingen bestemmelser i bygningsenergidirektivet fra 2018 som vil medføre konsekvenser for boligeiere eller husholdninger.

Direktivet har ingen krav som retter seg mot boligeiere eller husholdninger. Innlemmelse av direktivet vil derfor ikke påvirke i hvilken grad boligeiere får støtte til gjennomføring av energieffektiviseringstiltak.

Nei. Direktivet har ingen krav som retter seg mot boligeiere eller husholdninger. Direktivet har heller ingen bestemmelser som adresserer vedfyring.

Nei. Norge, Liechtenstein og Island er ikke en del av EUs kollektive mål om energieffektivisering.

Ja. Bygningsenergidirektivet fra 2018 endrer bygningsenergidirektivet fra 2010, som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet er EØS-relevant og Norge er forpliktet til å innlemme det i EØS-avtalen.

Ifølge direktivet skal det etableres en langsiktig renoveringsstrategi. Strategien skal bidra til en energieffektiv og avkarbonisert bygningsmasse i 2050. I Norge er bygningsmassen i stor grad allerede avkarbonisert. Energibruken i norske bygg er praktisk talt utslippsfri, og energikravene er blant de strengeste i Europa. Stortinget og regjeringen har satt et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030.

Den langsiktige renoveringsstrategien skal inneholde en oversikt over politikk og virkemidler som blant annet bidrar til;

• renovering av bygninger
• energieffektivisering i de minst energieffektive byggene
• energieffektivisering i offentlige bygg

Dette er områder der Norge allerede har dekkende politikk, og krever ikke vesentlige endringer i virkemiddelapparatet.

Direktivet krever minst ett ladepunkt i nye yrkesbygg med mer enn ti parkeringsplasser. Det skal også fastsettes et minste antall ladepunkter for yrkesbygg med mer enn 20 parkeringsplasser. Det er opp til medlemslandene å bestemme hvor mange det skal være, og det legges opp til at små og mellomstore bedrifter kan fritas fra dette kravet.

Direktivet stiller krav til ladeklare bygninger. Det betyr at bygningen må være tilrettelagt for å kunne etablere ladepunkter. Dette er allerede et krav i Norge etter byggteknisk forskrift, og vil ikke medføre endringer i norsk regelverk.

Bestemmelsen retter seg mot yrkesbygg med et høyt energibehov for romoppvarming, -nedkjøling og ventilasjon. Yrkesbygg med samlet energibehov til disse formålene større enn 290 kW skal ha automatiske styringssystemer så lenge dette er økonomisk og teknisk gjennomførbart. Et slikt krav vil altså gjelde eiere av relativt store yrkesbygg.

Disse begrepene er ikke definert i direktivet. Det er opp til norske myndigheter å definere hva dette skal innebære i Norge. Før eventuelle regler og definisjoner fra direktivet gjennomføres i Norge vil disse sendes på høring, slik at berørte aktører kan komme med innspill til hvordan reglene bør gjennomføres.

EU-kommisjonen har laget en veiledning der de kommer med forslag til hvordan medlemslandene kan definere dette.

I EØS-notatet er det en grundig gjennomgang av direktivet og de ulike bestemmelsene, samt norsk vurdering av disse.

Bygg med et energibehov for romoppvarming, -nedkjøling og ventilasjon som er større enn 290 kW vil måtte installere et automatisk styringssystem i den grad dette ikke allerede er på plass. Hvis bygget har mer enn 20 parkeringsplasser vil det også være krav om minst ett ladepunkt for elbiler.

Ja. Gjennomføring av direktivet vil medføre mindre lov- og forskriftsendringer:

• Energiloven må endres for å gjennomføre krav om at yrkesbygg med systemer for oppvarming og ventilasjon med samlet effekt på over 290 kW skal ha automatiske styringssystemer, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart.
• Byggteknisk forskrift eller annet relevant regelverk må endres for å innføre krav om ett ladepunkt i nye yrkesbygg med over ti parkeringsplasser. Det må også innføres krav om ladepunkt for eksisterende yrkesbygg med over 20 parkeringsplasser.
• Hvis man ønsker å lempe på kravene knyttet til energivurdering av varme- og klimaanlegg vil det være behov for endringer i energimerkeforskriften. Dagens krav er at anlegg over 20 kW skal gjennomføre energivurdering. Direktivets krav endres til anlegg over 70 kW.

Ut over dette er det ikke identifisert behov for endringer i norsk regelverk.

Ja, direktivet tar hensyn til dette. Formålet med direktivet er å bidra til en energieffektiv og avkarbonisert bygningsmasse. I Norge er strøm i all hovedsak fornybar. Den høye andel av elektrisitet som brukes til oppvarming i Norge medfører at vi har lave utslipp fra den norske byggsektoren. Norske bygg er dermed i stor grad allerede avkarbonisert. Det er likevel viktig at strømmen i bygg brukes effektivt.

Vi må bruke samfunnets ressurser effektivt, også på energiområdet. Energieffektivisering er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Det reduserer energiutgiftene. Det bidrar også til å dempe veksten i kraftforbruket og styrker dermed forsyningssikkerheten. Samtidig reduseres behovet for ny utbygging av produksjon og nett som gir mindre inngrep i natur og miljø. Energieffektiviseringstiltak vil også ofte kunne gjennomføres raskere enn utbygging av ny fornybar kraftproduksjon og nytt strømnett.

Bygningsenergidirektivet fra 2010 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2023. Du kan lese mer om direktivet fra 2010 i EØS-notatet og i proposisjonen som ble behandlet av Stortinget samme år.

Gjennomføring av bygningsenergidirektivet fra 2018 vil medføre at norsk regelverk vil være mer på linje med reglene i EUs indre marked og de andre europeiske landene.