Spørsmål og svar om bygningsenergidirektivet

Direktivet skal legge til rette for mer energieffektive bygg. Mer effektiv bruk av energi i bygninger gir lavere energikostnader for forbrukerne, og reduserer klimagassutslipp i Europa. I Europa utgjør energibruk i bygg en stor andel av de totale klimagassutslippene. Norske bygg er i stor grad allerede avkarbonisert.

• Les mer om direktivet på EUs lovdatabase: Directive - 2018/844 - EN - EUR-Lex

 Ja, det er utarbeidet er norsk oversettelse av direktivet. Oversettelsen er uoffisiell fram til EØS-komitéens beslutning om å innlemme rettsaktene i EØS-avtalen. Oversettelsen kan du lese her. 

Bygningsenergidirektivet fra 2018 består primært av mindre justeringer og enkelte utvidelser av kravene i bygningsenergidirektivet fra 2010. 2010-direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2023.

Bygningsenergidirektivet fra 2018 inneholder 13 bestemmelser hvorav majoriteten er i tråd med norske lover og regler i dag. Ingen artikler innebærer myndighetsoverføring fra Norge til EU, eller krav som retter seg mot boligeiere eller husholdninger.

Direktivet fra 2018 inneholder tre hovedmomenter:

• Krav til en langsiktig renoveringsstrategi for bygninger
• Krav om at yrkesbygg har ladepunkter til elbiler
• Krav om automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart

Nei. Det er ingen bestemmelser i bygningsenergidirektivet fra 2018 som vil medføre konsekvenser for boligeiere eller husholdninger.

Direktivet har ingen krav som retter seg mot boligeiere eller husholdninger. Innlemmelse av direktivet vil derfor ikke påvirke i hvilken grad boligeiere får støtte til gjennomføring av energieffektiviseringstiltak.

Nei. Direktivet har ingen krav som retter seg mot boligeiere eller husholdninger. Direktivet har heller ingen bestemmelser som adresserer vedfyring.

Nei. Norge, Liechtenstein og Island er ikke en del av EUs kollektive mål om energieffektivisering.

Ja. Bygningsenergidirektivet fra 2018 endrer bygningsenergidirektivet fra 2010, som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet er EØS-relevant og Norge er forpliktet til å innlemme det i EØS-avtalen.

Ifølge direktivet skal det etableres en langsiktig renoveringsstrategi. Strategien skal bidra til en energieffektiv og avkarbonisert bygningsmasse i 2050. I Norge er bygningsmassen i stor grad allerede avkarbonisert. Energibruken i norske bygg er praktisk talt utslippsfri, og energikravene er blant de strengeste i Europa. Stortinget og regjeringen har satt et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030.

Den langsiktige renoveringsstrategien skal inneholde en oversikt over politikk og virkemidler som blant annet bidrar til;

• renovering av bygninger
• energieffektivisering i de minst energieffektive byggene
• energieffektivisering i offentlige bygg

Dette er områder der Norge allerede har dekkende politikk, og krever ikke vesentlige endringer i virkemiddelapparatet.

Direktivet krever minst ett ladepunkt i nye yrkesbygg med mer enn ti parkeringsplasser. Det skal også fastsettes et minste antall ladepunkter for yrkesbygg med mer enn 20 parkeringsplasser. Det er opp til medlemslandene å bestemme hvor mange det skal være, og det legges opp til at små og mellomstore bedrifter kan fritas fra dette kravet.

Direktivet stiller krav til ladeklare bygninger. Det betyr at bygningen må være tilrettelagt for å kunne etablere ladepunkter. Dette er allerede et krav i Norge etter byggteknisk forskrift, og vil ikke medføre endringer i norsk regelverk.

Bestemmelsen retter seg mot yrkesbygg med et høyt energibehov for romoppvarming, -nedkjøling og ventilasjon. Yrkesbygg med samlet energibehov til disse formålene større enn 290 kW skal ha automatiske styringssystemer så lenge dette er økonomisk og teknisk gjennomførbart. Et slikt krav vil altså gjelde eiere av relativt store yrkesbygg.

Disse begrepene er ikke definert i direktivet. Det er opp til norske myndigheter å definere hva dette skal innebære i Norge. Før eventuelle regler og definisjoner fra direktivet gjennomføres i Norge vil disse sendes på høring, slik at berørte aktører kan komme med innspill til hvordan reglene bør gjennomføres.

EU-kommisjonen har laget en veiledning der de kommer med forslag til hvordan medlemslandene kan definere dette.

I EØS-notatet er det en grundig gjennomgang av direktivet og de ulike bestemmelsene, samt norsk vurdering av disse.

Bygg med et energibehov for romoppvarming, -nedkjøling og ventilasjon som er større enn 290 kW vil måtte installere et automatisk styringssystem i den grad dette ikke allerede er på plass. Hvis bygget har mer enn 20 parkeringsplasser vil det også være krav om minst ett ladepunkt for elbiler.

Ja. Gjennomføring av direktivet vil medføre mindre lov- og forskriftsendringer:

• Energiloven må endres for å gjennomføre krav om at yrkesbygg med systemer for oppvarming og ventilasjon med samlet effekt på over 290 kW skal ha automatiske styringssystemer, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart.
• Byggteknisk forskrift eller annet relevant regelverk må endres for å innføre krav om ett ladepunkt i nye yrkesbygg med over ti parkeringsplasser. Det må også innføres krav om ladepunkt for eksisterende yrkesbygg med over 20 parkeringsplasser.
• Hvis man ønsker å lempe på kravene knyttet til energivurdering av varme- og klimaanlegg vil det være behov for endringer i energimerkeforskriften. Dagens krav er at anlegg over 20 kW skal gjennomføre energivurdering. Direktivets krav endres til anlegg over 70 kW.

Ut over dette er det ikke identifisert behov for endringer i norsk regelverk.

Ja, direktivet tar hensyn til dette. Formålet med direktivet er å bidra til en energieffektiv og avkarbonisert bygningsmasse. I Norge er strøm i all hovedsak fornybar. Den høye andel av elektrisitet som brukes til oppvarming i Norge medfører at vi har lave utslipp fra den norske byggsektoren. Norske bygg er dermed i stor grad allerede avkarbonisert. Det er likevel viktig at strømmen i bygg brukes effektivt.

Vi må bruke samfunnets ressurser effektivt, også på energiområdet. Energieffektivisering er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Det reduserer energiutgiftene. Det bidrar også til å dempe veksten i kraftforbruket og styrker dermed forsyningssikkerheten. Samtidig reduseres behovet for ny utbygging av produksjon og nett som gir mindre inngrep i natur og miljø. Energieffektiviseringstiltak vil også ofte kunne gjennomføres raskere enn utbygging av ny fornybar kraftproduksjon og nytt strømnett.

Bygningsenergidirektivet fra 2010 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2023. Du kan lese mer om direktivet fra 2010 i EØS-notatet og i proposisjonen som ble behandlet av Stortinget samme år.

Gjennomføring av bygningsenergidirektivet fra 2018 vil medføre at norsk regelverk vil være mer på linje med reglene i EUs indre marked og de andre europeiske landene.

I 2024 ble det vedtatt nytt bygningsenergidirektiv i EU. Direktivet skal sendes på høring i Norge innen kort tid, og høringen vil spille inn i departementets videre arbeid i EØS-prosessen. 2024-direktivet inneholder en rekke nye bestemmelser, og departementet vil vurdere nærmere hva disse vil innebære for Norge.

Konsekvensene for norske boligeiere av 2024-direktivet har vært mye omtalt i media. Det har blitt pekt på at direktivet krever at boligeiere må gjennomføre store investeringer for å energioppgradere sine bygg. Dette er ikke riktig. Direktivet krever at den gjennomsnittlige energibruken i boligmassen reduseres med minst 16 prosent fra 2020 til 2030, og med minst 20-22 prosent innen 2035. Norge har allerede et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg i 2030. Hvilke virkemidler de nasjonale myndighetene bruker for å redusere energibruken i bygg er det opp til hvert enkelt land å bestemme.

Direktivet skal bidra til å redusere klimagassutslippene fra byggsektoren i EU med minst 60 prosent i 2030, og å oppnå en bygningsmasse som er avkarbonisert og uten utslipp i 2050.

• Du kan lese direktivet her: Directive (EU) 2024/1275 of the European Parliament and of the Council of 24 April 2024 on the energy performance of buildings (recast) (Text with EEA relevance) (europa.eu)

Nei. Direktivet har ingen krav som pålegger norske boligeiere å oppgradere boligene sine.

Direktivet setter et mål om at den gjennomsnittlige energibruken i boligmassen reduseres med minst 16 prosent fra 2020 til 2030, og med minst 20-22 prosent innen 2035. Hvilke virkemidler de nasjonale myndighetene bruker for å redusere energibruken i boliger er det opp til hvert enkelt land å bestemme.

Det er ikke aktuelt for regjeringen å pålegge huseiere å energieffektivisere boligene sine. Regjeringen vil bruke virkemidler som gir mening for norske forhold, som for eksempel støtteordninger som Enova og Husbanken, og god veiledning om smarte energitiltak når man av andre grunner vil pusse opp boligen.

I Norge har vi allerede mange virkemidler som trekker i retning av mer energieffektive bygg, slik at bygningsmassen hvert år blir mer og mer energieffektiv.

Mange energieffektiviseringstiltak er lønnsomme for den enkelte fordi det gir reduserte energikostnader. Energieffektivisering er også bra for samfunnet fordi det bidrar til å redusere behovet for økt utbygging av nett og kraftproduksjon, og frigjøre kraft og nett til andre formål. For å få på plass mer energieffektivisering i bygg har regjeringen blant annet bevilget betydelige midler til støtteordninger for energieffektivisering i bygg gjennom Enova og Husbanken.

Det er politisk enighet om at mer effektiv energibruk i bygg er bra for Norge og Stortinget har allerede vedtatt et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg i 2030.

Nei. Konsekvensene for norske boligeiere av 2024-direktivet har vært mye omtalt i media. Det har blitt pekt på at direktivet vil kreve at boligeiere må gjennomføre store investeringer for å energioppgradere sine bygg. Dette er ikke riktig.

I drøftelsene i EU om nytt bygningsenergidirektiv ble det foreslått at de dårligste byggene med energikarakter G skulle løftes til E og D innen henholdsvis 2030 og 2033. Dette forslaget ble ikke vedtatt, og direktivet krever dermed ikke dette.

I direktivet som er vedtatt settes et mål om at den gjennomsnittlige energibruken i boligmassen skal reduseres med minst 16 prosent fra 2020 til 2030, og med minst 20-22 prosent innen 2035. Det stilles ikke krav som pålegger investeringer fra boligeiere. Hvilke virkemidler de nasjonale myndighetene bruker for å redusere energibruken i bygg er det opp til hvert enkelt land å bestemme.

Stortinget har allerede vedtatt et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg i 2030. For å nå dette målet har regjeringen økt satsningen på energieffektivisering i bygg. Det er blant annet bevilget betydelige midler til støtteordninger for energieffektivisering i bygg gjennom Enova og Husbanken.

Bygningssektoren er sektoren med høyest energiforbruk i Europa, og utgjør over 30% av de energirelaterte utslippene i EU. Bygningssektoren er derfor avgjørende for å nå EUs energi- og klimamål. Om lag 85% av bygningene i EU ble bygget før 2000, og blant disse anses 75% å ha dårlig energiytelse.

Bygningsenergidirektivet skal legge til rette for økt renovering av bygg i Europa. Målet er å få mer energieffektive bygg og reduserte klimagassutslipp. Direktivet søker også å bidra til bedre luftkvalitet i bygg, digitalisering og utbygging av infrastruktur for bærekraftig transport.

Direktivet tar hensyn til at EU-land er forskjellige både med tanke på bygningsmasse, geografi og klima. Direktivet gir derfor medlemslandene rom til å utarbeide politikk for renovering av bygg som passer deres nasjonale forhold.

• Du kan lese mer her: Energy Performance of Buildings Directive (europa.eu)

Energibruken i norske bygg er vesentlig forskjellig fra energibruken i resten av Europa. I EU blir gass i stor grad brukt til oppvarming og matlaging. Strømmen som brukes er også basert på kraftproduksjon med store innslag av fossile energikilder. Dette bidrar til at bygg utgjør over 30% av de energirelaterte utslippene i EU. Til sammenligning er 80 prosent av energibruken i norske bygg elektrisitet basert på norsk fornybar kraftproduksjon, og det er ulovlig å installere energiløsninger basert på fossile energikilder. Det øvrige forbruket i bygg i Norge er i stor grad fjernvarme og bioenergi. Dette gjør at utslippene fra norske bygg utgjør om lag 1 prosent av Norges samlede utslipp. Norge er dermed godt rustet til å ha en utslippsfri og avkarbonisert bygningsmasse i 2050.

• Les mer om utslipp fra norske bygg her: Norske utslipp og opptak av klimagasser - miljodirektoratet.no

Når EU har vedtatt nytt regelverk må det gjennom en EØS-prosedyre før det eventuelt skal gjennomføres i norsk rett. Det er først da kravene vil gjelde for norske aktører. Norske myndigheter har ikke tatt stilling til om og når 2024-direktivet skal tas inn i EØS-avtalen.

Regjeringen jobber med å vurdere direktivet, og vil sende det på offentlig høring i Norge som en del av denne vurderingen. Energidepartementet arbeider med å vurdere regelverkets innhold og hva dette vil innebære for Norge.

Stortinget vedtok å innlemme bygningsenergidirektivet fra 2010 i EØS-avtalen 25. mai 2023. Norge fikk flere tilpasninger som ivaretok norske interesser. Norge fikk beholde sin nåværende metode for beregning og fastsettelse av energikrav i bygg, og kunne fortsette å bruke digital selvangivelsesløsning for energimerking av boliger.  

Når EU vedtar nytt regelverk gjennomgår norske myndigheter regelverket, sender det på høring, vurderer om det er EØS-relevant, vurdere hvordan regelverket kan gjennomføres i Norge og eventuelle behov for tilpasninger. Norge, Island, Liechtenstein og EU må bli enige om en EØS-komitebeslutning før regelverket tas inn i EØS-avtalen. Dersom regelverket krever lovendring, påvirker statsbudsjettet eller er en sak av særlig viktighet, skal Stortinget behandle saken.

• Les mer om EØS-prosessen her: Om beslutningsprosessen | europalov

Direktivet definerer et nullutslippsbygg som en bygning med veldig høy energiytelse, null CO2-utslipp fra fossile kilder og null eller veldig lave utslipp av klimagasser fra drift av bygget. Direktivet stiller krav om at nye bygg etter 2030 skal være nullutslippsbygg.

Norske energikrav til nye bygg er allerede veldig strenge og bygningsmassen vår er allerede tilnærmet utsippsfri. Kommunal- og distriktsdepartementet har slått fast at dagens energikrav innfrir EUs definisjon av nesten-nullenergibygg, som er bygg med veldig høy energiytelse. I tillegg er det forbudt å installere energiløsninger basert på fossile energikilder i bygg i Norge.

Medlemslandene skal etter bygningsenergidirektivet fra 2024 sikre installasjon av passende solenergiutstyr hvis dette er teknisk egnet og økonomisk og praktisk gjennomførbart. Hva det vil si at noe er «teknisk egnet og økonomisk og praktisk gjennomførbart» er noe medlemslandene selv må definere.

Der hvor disse kriteriene er oppfylt skal medlemslandene stille krav om installasjon av passende solenergi-installasjoner for:

• Alle nye offentlige og private yrkesbygg med gulvareal større enn 250 kvm innen 31. desember 2026, dersom det er teknisk egnet og økonomisk og praktisk gjennomførbart
• For alle eksisterende offentlige bygg med gulvareal større enn (dersom det er teknisk egnet og økonomisk og praktisk gjennomførbart):
  • 2000 kvm innen 31. desember 2027
  • 750 kvm innen 31. desember 2028
  • 250 kvm innen 31. desember 2030
• For eksisterende yrkesbygg med gulvareal større enn 500 kvm og der det gjennomføres større rehabilitering eller administrativ tillatelse for rehabiliteringen, arbeid på tak eller installasjon av tekniske bygningssystemer, dersom det er teknisk egnet og økonomisk og praktisk gjennomførbart.
• Alle nye boliger innen 31. desember 2029, dersom det er teknisk egnet og økonomisk og praktisk gjennomførbart.
• Alle parkeringshus med minst tre parkeringsplasser i nærheten av bygninger innen 31. desember 2029, dersom det er teknisk egnet og økonomisk og praktisk gjennomførbart.