Spørsmål og svar om energieffektiviseringsdirektivet
Artikkel | Sist oppdatert: 23.01.2025 | Energidepartementet
Regjeringen jobber med å vurdere om EUs energieffektiviseringsdirektiver fra 2012 og 2018 skal tas inn i EØS-avtalen. Direktivene er en del av Ren energi-pakken som ble vedtatt i 2018 og 2019 og som støtter opp om EUs mål på energi- og klimaområdet. Energieffektiviseringsdirektivet ble revidert i 2023, men det tas ikke stilling til det reviderte direktivet nå. Her finner du svar på noen aktuelle spørsmål.
Spørsmål og svar om energieffektiviseringsdirektivet
Formålet med energieffektiviseringsdirektivene fra EU er å legge opp til mer effektiv bruk av energi for å bidra til lavere energipriser for forbrukerne, økt forsyningssikkerhet og reduserte klimagassutslipp.
Du kan lese direktivene på EUs lovdatabase:
Vi må bruke samfunnets ressurser effektivt, også på energiområdet. Energieffektivisering er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Energieffektivisering vil være et viktig bidrag for å redusere veksten i kraftforbruket. Nytten av energieffektivisering er ofte størst om vinteren, når behovet for kraft er størst og prisene ofte er høyere enn om sommeren.
Mer effektiv og fleksibel energibruk gir reduserte kostnader for den som gjør tiltak. Det er også bra for samfunnet. Det kan redusere behovet for ny utbytting av kraftproduksjon og strømnett. Dette vil igjen gi mindre inngrep i natur og miljø. Energieffektiviseringstiltak vil ofte kunne gjennomføres raskere enn utbygging av ny fornybar kraftproduksjon og nytt strømnett.
Energieffektiviseringsdirektivet av 2012 og 2018 (EED 2012/2018) legger en overordnet ramme for hvordan landene skal legge til rette for energieffektivisering. Direktivet gir stor frihet ved valg av virkemidler for å fremme målet om energieffektivisering, og Norge har allerede etablert politikk og virkemidler på området.
Direktivene inneholder bestemmelser knyttet til energikartlegging i foretak, utnyttelse av overskuddsvarme og krav til måling og fakturering av varme og kjøling. I tillegg stiller direktivet krav til årlig energisparing. EED 2018 inneholder et energieffektivitetsmål for EU for 2030 og krav om at medlemslandene setter egne nasjonale indikative (frivillige) mål som skal legge til rette for at EU når sitt felles mål.
Ja, energieffektiviseringsdirektivene fra 2012 og 2018 er EØS-relevante og Norge er forpliktet til å innlemme disse i EØS-avtalen.
Ja, EØS-notet om energieffektiviseringsdirektivene inneholder en gjennom av enkeltartikler i direktivene og vurderinger:
Nei, Norge, Liechtenstein og Island er ikke tenkt å bidra til EUs kollektive mål. Energidepartementet arbeider for en EØS-tilpasning på dette punktet. En mulig løsning kan være at Norge og øvrige EFTA-land selv setter indikative, nasjonale mål for energieffektivisering.
Ja, Norge har et nasjonalt energiintensitetsmål vedtatt av Stortinget. Målet innebærer å forbedre energiintensiteten med 30 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2015.
Energiintensiteten måles som innenlands sluttbruk av energi dividert på bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge:
BNP for Fastlands-Norge baseres her på faste 2015-priser.
Direktivet har bestemmelser om individuell måling og fakturering av varme, kjøling og varmt tappevann i flerbolighus og flerbruksbygg. Bestemmelsene stiller krav om at individuell måling skal innføres dersom kostnadene det vil medføre står i forhold til de energibesparelsene boligeierne kan oppnå for varme og kjøling, og at det skal innføres krav om individuell måling av varmt tappevann i nye bygg.
Individuell måling og fakturering vil kunne utløse betydelige energibesparelser og legge til rette for en rettferdig fordeling av kostnader i flerbolighus. Energidepartementet har bedt NVE vurdere nytte og kostnader knyttet til individuell måling. Før eventuelle regler gjennomføres i Norge vil disse sendes på høring, slik at berørte aktører kan komme med innspill til hvordan reglene bør gjennomføres.
Direktivene er i tråd med etablert norsk energipolitikk, og vil kun kreve mindre endringer i virkemiddelapparatet.
Det vil ikke være behov for lovendringer for å gjennomføre direktivene. Det er kun behov for mindre endringer i forskrift.
Energidepartementet har begynt vurderingene av 2023-direktivet, men prioriterer fremdrift på 2012/2018 direktivet. Departementet sendte direktivet på høring i januar 2024. NVE utarbeider en artikkelgjennomgang av direktivet fra 2023. Departementet vil vurdere NVEs artikkelgjennomgang når denne er klar, og ferdigstille norsk posisjon i etterkant av dette.