Konsesjonssystemet

Gjennom petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet) reguleres petroleumsvirksomheten på norsk kontinenetalsokkel. I loven fastslås det at retten til undersjøiske petroleumsforekomster tilligger staten, og at den norske stat har eksklusiv rett til ressursforvaltning. Ressursene skal forvaltes slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. 

Et sentralt element i ressursforvaltningen er å maksimere verdiene som ligger i ressursene gjennom bærekraftig petroleumsvirksomhet. Virksomheten baserer seg blant annet på et konsesjonssystem som innebærer at private aktører kan tildeles tillatelser for å lete etter, utvinne og transportere petroleum.

Før det er aktuelt å tildele konsesjoner etter petroleumsloven, må det aktuelle området være åpnet for petroleumsvirksomhet. Dette innebærer at det har vært en prosess der en har tatt stilling til om det skal etableres petroleumsvirksomhet i det aktuelle området. I denne prosessen skal nærings- og miljømessige virkninger av petroleumsvirksomheten vurderes, og berørte myndigheter og interesseorganisasjoner skal gis mulighet til å uttale seg før endelig vedtak om åpning fattes. I dag er områder i Skagerak, Nordland VII og deler av Nordland VI, Troms 2, kystnære områder langs Nordlandskysten og hele Barentshavet Nord ikke åpnet for petroleumsvirksomhet.

Utvinningstillatelser blir i hovedsak tildelt gjennom konsesjonsrunder. Departementet utlyser det området som det kan søkes om utvinningstillatelse for. Søkerene kan søke individuelt eller som gruppe. Olje- og energidepartementet vurderer søknadene i samarbeid blant annet med Oljedirektoratet. Utvinningstillatelsene blir tildelt på saklige, objektive, ikke-diskriminerende og kunngjorte vilkår, og de viktigste kriterier for til deling av utvinningstillatelse er geologisk forståelse, teknisk ekspertise og finansiell styrke. Tidligere erfaringer myndighetene har gjort seg med den aktuelle søker kan også ha betydning.

Olje- og energidepartementet setter på bakgrunn av innkomne søknader sammen en gruppe selskap som av Kongen i statsråd tildeles utvinningstillatelse. Utvinningstillatelsen gir gruppen enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster innenfor områder som omfattes av tillatelsen, og rettighetshaverne blir eier av petroleum som produseres. Utvinningstillatelsen regulerer gruppens rettigheter og plikter i forhold til staten og utfyller petroleumsloven med detaljerte vilkår for hver tillatelse.

Departementet penker ut en operatør for utvinningstillatelsen som skal stå for den operative virksomheten i utvinningstillatelsen. Gruppen selskaper må også inngå ”Avtale for petroleumsvirksomhet” med vedlegg A – Samarbeidsavtale og vedlegg B – Regnskapsavtale. Avtalen med vedlegg regulerer virksomheten, med bestemmelser om blant annet saksbehandling, økonomi, virksomhetsstyring, utbygging og drift.

Utvinningstillatelsen gjelder i første omgang for en initiell periode på inntil 10 år. I løpet av denne perioden skal rettighethaver ha gjennomført en arbeidsforpliktelse som fastsettes i den enkelte utvinningstillatelsen. Arbeidsforpliktelsen vil for eksempel bestå av innsamling av seismikk og leteboring. Når arbeidsforpliktelsen er oppfylt kan rettighetshaver kreve at utvinningstillatelsen forlenges, normalt med 30 år. Rettighetshaver kan velge å oppgi utvinningstillatelsen når arbeidsforpliktelsen er oppfylt.

 

(publisert 8. februar 2007)