Åpning av Barentshavet sørøst



Sommeren 2013 gikk Stortinget inn for å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Åpningsprosessen startet i 2011 etter at delelinjeavtalen for Barentshavet og Polhavet med Russland trådte i kraft.

På denne siden finnes informasjon om åpningsprosessen, inkludert Stortingets behandling av saken, kartlegging av potensialet for olje og gass i området og vurderinger av konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Arbeidet er gjort under Stoltenberg II-regjeringen.

 
 

Nye muligheter for Nord-Norge - åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet
Etter at delelinjeavtalen for Barentshavet og Polhavet med Russland trådte i kraft i 2011, startet arbeidet med en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i uåpnede områder i Barentshavet sør (kalt Barentshavet sørøst).

Meld.St. 36 (2012-2013) sammenfatter arbeidet i åpningsprosessen. Regjeringen legger i denne stortingsmeldingen frem sin anbefaling om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.

Stortinget behandlet saken 19. juni 2013 og gav sin tilslutning til regjeringens anbefaling om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.



 

Kartlegging og ressursberegning, Barentshavet sørøst
En åpningsprosess består av to hovedelementer. Den ene delen er en kartlegging av geologien og dermed ressurspotensialet i området. Oljedirektoratet har i 2011 og 2012 gjennomført geologisk kartlegging i Barentshavet sørøst, og legger i denne rapporten frem sin vurdering av ressurspotensialet i området.

 

 

Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst
Konsekvensutredningen for Barentshavet sørøst og innkomne høringsuttalelser er del av grunnlaget for regjeringens anbefaling i åpningsspørsmålet. 

De fullstendige høringsuttalelsene finner du på høringssidene.

24 fagstudier hører sammen med konsekvensutredningen. Disse
tilhørende fagstudiene finner du lenger ned på denne nettsiden.

 

  Mandat for konsekvensutredning
Overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet trådte i kraft 7. juli 2011. Stortinget besluttet, gjennom behandlingen av den oppdaterte forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Meld. St. 10 (2010-2011), å igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser og en datainnsamling i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør.I henhold til petroleumslovens §3-1 har Olje- og energidepartementet derfor igangsatt en åpningsprosess inkludert en konsekvensutredning om virkninger av petroleumsvirksomhet for Barentshavet sørøst.

 

 

Programmet for konsekvensutredningen
Departementet har sommeren 2012 fastsatt utredningsprogrammet, som består av det opprinnelige forslaget til program, samt departementets vurdering og ivaretakelse av innkomne høringsuttalelser.

Forslag til utredningsprogram

Innkomne høringsuttalelser og departementets vurdering av disse.

 

Fagutredninger 

 
 

Inntekter fra petroleumsvirksomhet på nasjonalt nivå
Oljedirektoratet har, basert på de to scenarioene og de tekniske og økonomiske forutsetningene som er lagt til grunn, foretatt en helt overordnet vurdering av mulig verdiskaping fra olje- og gassvirksomhet i Barentshavet sørøst.

 

 

 

Ringvirkninger av petroleumsvirksomhet ved Barentshavet sørøst
I rapporten vises analyser av hvilke lokale og regionale ringvirkninger petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst kan få for næringsliv og samfunn for øvrig. Scenarier for petroleumsvirksomhet er benyttet som premiss for analysene, som er utført for Nord-Norge (regionalt nivå) og Finnmark (lokalt nivå). Resultatene fra analysene har fremkommet gjennom omfattende modelleringsarbeid og gjennom intervjuer med sentrale aktører i Nord-Norge. Sysselsetting er i rapporten fordelt på leverandører og underleverandører, offentlig sektor(direkte og indirekte) og i økonomien for øvrig. Mulig effekt på samiske interesser er belyst i rapporten.

 

  Nasjonale sysselsettingsvirkninger av petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst
SSB presenterer i rapporten resultater fra sine makroøkonomiske analyser av hvordan sysselsettingen nasjonalt påvirkes av petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. De to scenariene med hhv høyt og lavt ressursutfall, benyttes som utgangspunkt. Virkningene som beregnes er effektene av at det blir aktivitet rundt Jan Mayen, i forhold til en situasjon hvor denne aktiviteten ikke settes i gang (null-alternativ). Sentralt i denne analyse er ringvirkningene i form av endringer i verdiskapningen utenfor petroleumsnæringen (de indirekte virkningene).



 

Infrastruktur og logistikk ved petroleumsvirksomhet i Baretshavet sørøst
Rapporten gir en beskrivelse av dagens situasjon for infrastruktur og logistikk i havområdene ved Jan Mayen. Hovedkategorier av infrastruktur som beskrives og analyseres er havn og base, transportinfrastruktur, avfallshåndtering og beredskap. Deretter vurderes behov for infrastruktur til petroleumsvirksomhet basert på de to scenarioer for hhv høy og lavt aktivitetsnivå, utarbeidet av Oljedirektoratet. For scenarioene vurderes til slutt helhetlige løsninger for logistikk. Hovedkategorier av infrastruktur som beskrives og analyseres er havn og base, transportinfrastruktur, avfallshåndtering og beredskap. 

 

  Vurdering av kraftforsyning i Øst Finnmark
Rapporten viser resultatet av analyser og vurderinger utført med utgangspunkt i de to scenariene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. NVE gir en overordnet beskrivelse av forventet kraftsituasjon på land i de aktuelle tilknytningsområdene i Øst Finmark i forkant av produksjonsstart for petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst. Det er også gjort vurderinger av hvordan kraftforbruk tilknyttet petroleumsaktiviteten vil påvirke kraftsitasjonen i Nord-Norge. Kraftforsyningen er vurdert både basert på del- og fullelektrifisering for aktiviteten skissert i de to scenariene for petroleumsvirksomhet. 

 

 

Beredskap og støttefunksjoner
Utredningen dekker beredskapsmessige forhold relatert til HMS-forskriftene, og omfatter beredskap for personell når de befinner seg om bord på petroleumsinnretninger, samt under transport til og fra disse. Dagens beredskapsnivå på norsk sokkel beskrives, basert på informasjon og krav fra myndigheter og fagorganisasjoner. Videre er det beskrevet utfordringer relatert til klima, aktivitet og infrastruktur som kan påvirke beredskapen, og det er vurdert om dagens etablerte beredskap kan  opprettholdes ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst, eller om alternative løsninger er påkrevd. Høyt og lavt scenario for petroleumsaktivitet inngår som forutsetninger. Spesielle utfordringer relatert til klima og avstander, egnethet av dagens benyttede beredskapsløsninger, og anbefalinger for nye løsninger vurdert i forhold til disse utfordringene, omtales.




  Teknologiutvikling
Rapporten starter med å beskrive viktige forhold for valg av utbyggingsløsninger. Med utgangspunkt i meteorologiske og oceanografiske forhold i Barentshavet sørøst, er det lagt vekt på å beskrive i hvilken grad fysiske forhold skiller seg ut i dette området forhold til i andre deler av sokkelen allerede åpnet for petroleumsvirksomhet. Forhold som representerer noe nytt i forhold til øvrig petroleumsvirksomhet er identifisert. Muligheter for å ivareta disse utfordringene er beskrevet eller påpekt som områder som må adresseres videre i forbindelse med eventuelle utbygginger.

 

 

Konsekvenser av regulære utslipp til sjø
Innledningsvis gir rapporten en oversikt over kunnskapsstatus for virkninger av regulære utslipp til sjø ved petroleumsvirksomhet for ulike deler av økosystemet, samt miljøpåvirkning i ulike faser av petroleumsvirksomheten. Deretter vises simulert spredning av borekaks og produsert vann, samt konsekvenser av dette, for syv utvalgte lokasjoner i Barentshavet sørøst. Utslippspunktene er basert på de to scenariene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. 

 

  Konsekvenser av regulære utslipp til luft
Fagrapporten tar for seg utslipp til luft for hhv bakgrunnssituasjonen (dagens situasjon) og et høyt framtidig aktivitetsnivå (høyt aktivitetsnivå) fra Oljedirektoratets scenario for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. En generell situasjonsbeskrivelse av luftforurensning i nordområdene, samt generelle effekter av miljøeffekter ved utslipp til luft, beskrives. Det er modellert avsetning av nitrogen, svovel og partikler, og beregnet dannelse av ozon. Basert på spredningsmodeller foretas vurdering av utslipp til luft på fauna og vegetasjon. I tillegg gjøres en vurdering av miljøeffekter på overflatevann. 

 

 

Andre miljøkonsekvenser av planlagt virksomhet
Basert på de to scenariene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst, har Akvaplan niva og Rambøll analysert andre miljøkonsekvenser av planlagt virksomhet. Tema behandlet i rapporten er fysiske forstyrrelser på havbunnen, konsekvenser av og muligheter for et nytt landanlegg for petroleumsvirksomhet i Finnmark/Nord-Troms, avfallsproblematikk, samt konsekvenser av seismikk og annen undervannsstøy. Rapporten viser en inndeling over mulige konsekvenser på miljø i ulike faser av petroleumsvirksomhet; letefase, utbyggings- og driftsfase, samt permanente virkninger.

 

 

Virkninger av petroleumsvirksomhet for fiskeri og havbruk ved normal drift
I rapporten utredes virkninger av petroleumsvirksomhet på fiskeri og havbruk ved normal drift i Barentshavet sørøst. Til grunn for analysene ligger to alternative scenarier for utvikling i området, utarbeidet av Oljedirektoratet, mens beskrivelse av nåsituasjonen innen fisket er foretatt av Fiskeridirektoratet (2012). Videre tar studien for seg virkninger av petroleumsvirksomhet i havbruk i et perspektiv frem mot 2030. Det er identifisert en rekke påvirkningsfaktorer knyttet opp mot alternative utviklingsscenarier beskrevet av oljedirektoratet,(og muligheter og behov for avbøtende tiltak er diskutert.)

 

  Miljø- og risikoanalyse for skipstrafikk i Barentshavet sørøst
I rapporten har Det Norske Veritas har i samarbeid med Kystverket utført en sannsynlighetsanalyse for skipstrafikk i Barentshavet sørøst. Analysen er utført basert på trafikktall for basisår 2011 og prognoser for de to scenariene for petroleumsvirksomhet i områdene i år 2032. I tillegg er det utarbeidet prognoser for et scenario uten petroleumsvirksomhet for samme år. Analysen gir en oversikt over forventet trafikkutvikling, utslipp til luft, ulykkesfrekvens per år og forventet type og størrelse av utslipp gitt at en ulykke har inntruffet. Rapporten tar kun for seg sannsynlighet og ikke konsekvens. 

 

  Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsing ved Barentshavet sørøst
Det Norske Veritas har utført oljedriftsmodelleringer for definerte utslippsscenarier. Det er i tillegg gjennomført en faglig vurdering av hvordan en tenkt gassutblåsning vil oppføre seg og spres i vannsøylen, fra gassen kommer ut i vannet til den til den når overflaten. Det er gjennomført oljedriftsmodelleringer for 4 lokasjoner i Barentshavet sørøst. Videre er det modellert 18 utslippsscenarier per lokasjon, og det er benyttet 3 varigheter og 3 utslippsrater for både overflate- og sjøbunnsutblåsning. Det er anvendt strømdata sammen med historiske vindata i modelleringen. 

 

  Oljevern beredskapsanalyse for lokasjoner i Barentshavet sørøst
Rapporten belyser tema knyttet til oljevernberedskap for lokasjoner i Barentshavet sørøst. Herunder gjennomgås oljeverntiltak, fjernovervåking og monitorering, beredskapsutfordringer og teknologiutvikling på området. Som eksempel på oljeverntiltak og dens effekt er det gjennomført oljedriftsmodelleringer med og uten beredskapstiltak i Barentshavet sørøst for å se på mulig effekt av beredskap i området. To borelokasjoner er lagt til grunn for analysen. Rapporten er utarbeidet av Det Norske Veritas. 

 

  Konsekvenser av akuttutslipp for samfunn og næringsliv
Rapporten belyser hvordan akutte utslipp av olje kan påvirke næringsliv og samfunn, og fokuserer på virkninger for næringsliv i Finmark. Innledningsvis gjennomgås relevante case av hvordan akuttutslipp av olje har påvirket samfunn og næringsliv andre steder. I tillegg benyttes resultater fra gjesteundersøkelse av turister og reiselivsaktører. Mulige tilpassningsstrategier gjennomgås avslutningsvis i rapporten. 



  Konsekvenser for luftfart
Rapporten gir en vurdering av mulighetene for å etablere helikopterbaser på kystnære lufthavner i området Barentshavet – Lofoten. Vurderingene i rapporten er gjort med basis i plassenes bruksområde, kapasitet og andre relevante forhold i forhold til flysikring, miljø og infrastruktur forøvrig. Rapporten er en oppdatert versjon av tilsvarende arbeid Avinor utførte i 2003. 

 

  Miljørisikoanalyse
Utredningen tar for seg mulige konsekvenser, og sannsynligheten for disse, for berørte naturressurser som følge av akuttutslipp av olje fra fire ulike lokasjoner i Barentshavet sørøst . Naturressurser som diskuteres i rapporten er fisk, sjøfugl, marine pattedyr, strandhabitat og ressurser tilknyttet iskanten. Modelleringer av ulike lokasjoner er foretatt med utgangspunkt i to scenarioer for petroleumsvirksomhet. For hver lokasjon er det modellert tre ulike utblåsningsrater og tre ulike utblåsningsvarigheter for overflateutblåsning og sjøbunnsutblåsning. Mulige konsekvenser forbundet med hver rate- og varighetskombinasjon er vurdert, og forventede konsekvenser for mest sannsynlig scenario er skissert. Vedlegg 1  Vedlegg 2

 

  Industriell bruk av gass fra Barentshavet sørøst
Gassco vurderer og beskriver i rapporten muligheter og forutsetninger for industriell bruk av gass fra eventuell petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. Utgangspunktet er to scenarier for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst, med hhv høyt og lavt ressursutfall. Det gjennomgås analyser av alternative anvendelsesområder for industriell bruk av gass i Norge. I tillegg gjennomgås viktige trender og trekk ved internasjonale petrokjemimarkeder.

 

  Sjøfugl i nordlige havområder
Rapporten tar for seg kunnskapsstatus for sjøfugl i det sørlige Barentshavet, både i norsk og russisk sektor. Det gjennomgås kilder til informasjon, programmer for overvåkning av sjøfugl, samt utbredelse av ulike arter på åpent hav og ved kysten. Utbredelse av ulike arter illustreres og omtales også i forhold til sesong (sommer/vinter). Nøkkellokaliteter i hekkesesongen gjennomgås for en rekke arter.

 

 

Scenarier for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst
Dette dokumentet presenterer to scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst, til bruk i konsekvensutredningen for området. Datagrunnlaget i området er begrenset og OD har per i dag ikke et ressursestimat for området. Scenarioene er følgelig basert på dagens kunnskap om geologien i området.”

 

 

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i Barentshavet sørøst
Rapporten beskriver Fiskeri i tidligere omstridt område i Barentshavet øst for 31° Ø og vest for delelinjen; tidligere omstridt området.

Artene som belyses i rapporten er valgt ut fra sluttseddel-statistikken som de viktigste artene i områdene. I rapporten vises data for artene torsk, hyse, lodde og reker. Hovedfokus i rapporten er derfor fangstuttaket på disse artene. Rapporten ser også på kongekrabben som en ressurs i området, men fisket etter denne synes å være marginalt.

Statistikken i rapporten er basert på opplysninger om fangst på hovedområde og lokasjon fra to typer dokumenter;  sluttsedler som fylles ut når fangsten omsettes og landingssedler som fylles ut ved landing uten omsetning.

 

 
 

Kunnskap om marine naturressurser i Barentshavet sørøst
Rapporten gir en oversikt over marine naturressurser i Barentshavet sørøst basert på nåværende kunnskap om området. Det gis en oversikt over fisk, sjøpattedyr, havbunnsfauna, nye introduserte arter og økologisk viktige områder. Utredningsområdet domineres av innstrømmende atlantisk vann fra vest og er derfor i de fleste år isfritt. Polarfronten ligger rett nord for området. Området er betydningsfullt for viktige fiskebestander som lodde, torsk, hyse og sild; reker finnes særlig i den nordlige delen av området. Bardehval, tannhvalen kvitmos og grønlandsselen bruker området til beiting. Iskanten er vanligvis nord for området slik at prosessene knyttet til iskanten har vanligvis ikke særlig betydning for økosystemet.

 

 

Status for forekomst av isbjørn i Barentshavet sørøst
Rapporten gir et anslag på forekomsten av isbjørn innenfor området som er omfattet av konsekvensutredningen i Barentshavet sørøst.

 

 
 

Vær, is og andre fysiske utfordringer Barentshavet sørøst
Rapporten gir en oversikt over dagens kunnskap om tema som vind, bølger, lufttemperatur, sjøtemperatur, fare for ising, isutbredelse og siktforhold i Barentshavet sørøst.
Det angis i rapporten trender som er observert, samt forventet endring i et fremtidig klima.
Rapporten tar også opp temaet Polare lavtrykk og aktuelle tiltak som kan bedre operasjoner under slike (lite forutsigbare) forhold.
En stor del av data i rapporten er basert på såkalte HINDCAST data fremskaffet vha. modeller. Modellene tar utgangspunkt i data fra observerte geofysiske felt og i dette tilfelle er det etteranalyserte felt fra det Europeiske værvarslingssenteret i Reading (ECMWF) som er benyttet.

 

Nyhetsaker om konsekvensutredning for Barentshavet sørøst

 

Nye muligheter for Nord-Norge: Vil anbefale åpning av Barentshavet sørøst

Lenke til høringen 

Åpningsprosess i Barentshavet - konsekvensutredning sendes på høring

Ny milepæl i åpningsprosessen for Barentshavet sørøst

Nye muligheter i Barentshavet

Dialogmøte i Kirkenes

Startskuddet for åpningsprosessen av havområdene i Barentshavet sørøst

Starter innsamling av seismikk i østlige deler av Barentshavet sør