Europakommisjonen lanserer ny kjemikaliestrategi

Onsdag 14. oktober lanserte Europakommisjonen sin ferske kjemikaliestrategi for bærekraft, hvor målet er å redusere antallet giftige kjemikalier vi utsettes for daglig. Leketøy, matemballasje og kosmetikk er noen av produktene hvor antallet farlige kjemikalier skal reduseres. Europa er allerede verdensledende innen kjemikalie-lovgivning, så hvorfor behøver EU en ny strategi?

- Det er viktig å se denne strategien i sammenheng med Kommisjonens storsatsing ‘European Green Deal’, som ble lansert i fjor.

Kaya Grjotheim er miljøråd ved Norges delegasjon til EU. Hun arbeider med europeisk miljøpolitikk og EUs grønne giv, og spesielt med overgangen til en sirkulær økonomi. Hun har fulgt EUs arbeid på kjemikaliefeltet lenge. Grjotheim forteller at det har vært store forventinger knyttet til hvor ambisiøs strategien ville være, både på grunn av ønsker fra EUs medlemsland, men også som følge av unionens høye miljøambisjoner.

Resultatet har blitt en kjemikaliestrategi med 50 detaljerte tiltak som skal gjennomføres de neste fem årene. Virkemidlene er ulike og henger sammen med inndelingen i det giftfrie hierarkiet, hvor sikre og bærekraftige kjemikalier løftes fram, mens verstingene begrenses.

Den største reformen av kjemikalieregulering på 20 år

- EUs Green Deal handler selvfølgelig om den overordnede ambisjonen om klimanøytralitet innen 2050, men det handler også om hvordan man kan redusere forurensing. De har startet arbeidet med en handlingsplan for null forurensing, og i denne er kjemikaliestrategien en viktig brikke. I strategien introduserer Kommisjonen et såkalt giftfritt hierarki, hvor kjemikalier kategoriseres i tre forskjellige klasser. Målet er å fjerne de mest skadelige, forteller Grjotheim.

Den ferske kjemikaliestrategien er i Brussel omtalt som den viktigste meldingen om kjemikalier på  20 år. Det fører med seg et ansvar, både for de den beskytter, men også for industrien og flere bransjer som må forholde seg til nye, oppdaterte regler.

- På den ene siden har du dette budskapet om at strategien er der for å hjelpe industrien med å forbedre seg. Det er klart når Europa skal oppnå en sirkulær og klimanøytral økonomi, må industrien henge med overalt i hele EU. På den andre siden skal strategien bidra til å beskytte borgere og miljø mot konsekvensene av skadelige kjemikalier. Forbruksprodukter som matemballasje, leker, kosmetikk, leker, vaskemidler, møbler og tekstiler, er eksempler på produkter vi eksponeres for og som kan inneholde kjemikalier, sier Grjotheim.

Hun forteller at en viktig del av debatten forut for strategien har vært å begrense reproduksjonsskadelige og «hormonhermende» stoffer i produkter vi omgås tett. Perfluorerte stoffer, såkalte PFAS, er blant eksemplene miljøråden trekker fram som verstinger som strategien ønsker å forby.

Norsk påvirkning

Norge, med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i spissen, er blant landene som har kommet med innspill til strategien..

- Hvert år utvikles det flere tusen nye kjemikalier, og vi får stadig ny kunnskap om hvordan farlige kjemikalier påvirker helse og miljø. Nå krever vi strengere krav for å håndtere denne utviklingen, sier Rotevatn.

Sammen med flere europeiske kollegaer har Rotevatn sendt inn lister med tydelige krav til strategien, hvor de ønsker at kommisjonen skal komme på banen. Et av kravene er å begrense bruk av for eksempel fluorstoffer, som nordmenn møter i skismøring og allværsklær. Ministeren har invitert ti av sine europeiske kollegaer fra andre land som ønsker en ambisiøs kjemikaliepolitikk, til et digitalt møte for å diskutere veien videre nå som strategien er publisert.

- Det har vært mye usikkerhet internt i kommisjonen knyttet til hvor langt de kunne gå i strategien uten å ramme industrien som blir påvirket av den for hardt. Men Rådet, altså medlemsstatene i EU, gikk ut allerede i 2019 og ba om en offensiv strategi som beskytter forbrukere og miljøet, forteller Kaya Grjotheim.

- I lys av EUs Green Deal, har alt som kommer ut av Brussel blitt grønnere. Man har gått gjennom et taktskifte for å nå målet om en sirkulær og karbonnøytral økonomi innen 2050. I den konteksten må man også vurdere om regelverket for kjemikalier må endres. Det har vært hovedtanken for medlemsstatene når de har kommet til kommisjonen og sagt at de ønsker et strengt og tydeligregelverk, sier Grjotheim.