EU-delegasjonens halvårsrapport om arbeids- og sosialsaker

Arbeids- og sosialråd Kristina Jullum Hagens halvårsrapport fra 2. halvår 2021 (pdf.)

Andre halvår av 2021 var preget av høy aktivitet på sysselsettings- og sosialområdet i EU-institusjonene. Koronapandemien har synliggjort sosiale forskjeller og understreket betydningen av sosiale sikkerhetsnett. Dette har påvirket den europeiske diskusjonen om arbeidslivspolitikk.

Europakommisjonen la dette halvåret frem en rekke nye forslag som var varslet i handlingsplanen for den europeiske søyle for sosiale rettigheter. Et aktivt Europaparlament presset på for fortgang i arbeidet, og medlemslandene i Rådet klarte å enes om felles posisjoner i vanskelige saker.

EUs arbeidsmarkeder i bedring etter koronapandemien

Koronapandemien satte en stopper for den positive utviklingen som arbeidsmarkedene i EU hadde hatt frem mot 2020. Gjenopphentingen er nå i gang, men sysselsettingen i EU er fortsatt lavere enn før pandemien rammet. I oktober 2021 var arbeidsledighetsraten i EU 6,7 prosent, og blant unge tre ganger så høy.

Kommisjonen fremholder at raske og målrettede politiske tiltak, både på EU-nivå og i medlemslandene, dempet de negative effektene av pandemien på arbeidsmarkedet. Blant annet har kommisjonen lagt frem en betydelig gjenoppbyggingspakke med grønt og digitalt fokus, og mange av EU-landene har tatt i bruk nye virkemidler for å få folk tilbake i jobb. 

Et europeisk minstelønnsdirektiv kan bli klart til våren

En av von der Leyen-kommisjonens mest høyprofilerte saker på arbeidslivsområdet, forslaget om et europeisk minstelønnsdirektiv, nærmer seg finaleetappen. Formålet med minstelønnsdirektivet er å sikre at arbeidstakere i EU beskyttes av tilstrekkelige minstelønninger som gir mulighet for en verdig tilværelse uansett hvor de arbeider. Siden lønn er nasjonalt ansvar, settes det ingen konkrete krav til nasjonale nivåer på minstelønn.

I løpet av høsten landet både Europaparlamentet og Rådet sine respektive posisjoner forut for de avsluttende trilogforhandlingene. Selv om avstanden mellom partene er stor er sannsynligheten høy for at et europeisk minstelønnsdirektiv kan bli vedtatt i første kvartal 2022.

EU vil beskytte plattformarbeidere bedre

I desember la Europakommisjonen frem forslag til nytt regelverk for å bedre arbeidsforholdene for personer som arbeider for digitale plattformer.

I følge kommisjonen kan det foreslåtte nye EU-direktivet innebære at opp mot 4,1 millioner nye personer får status som arbeidstakere, med bedre sosiale rettigheter, kollektiv representasjon og høyere lønn. Samtidig presenterte kommisjonen et utkast til en ny veileder som skal fremme kollektive forhandlinger for selvstendig næringsdrivende uten ansatte.

Mislykket kompromiss om trygdekoordinering

En gjenganger i Brussel er forhandlingene om endringsforslagene til trygdekoordineringsforordningen og gjennomføringsforordningen. Kommisjonen foreslo endringer i disse forordningene allerede i 2016. Formålet med forordningene er å sikre fri bevegelighet for statsborgere i EØS-land, og sikre at de ikke taper pensjonsrettigheter, andre trygderettigheter eller mulighet for opptjening av slike rettigheter, ved å flytte fra et EØS-land til et annet.

Det har imidlertid vist seg svært vanskelig å komme til enighet. Medlemslandene har ulike interesser: Enkelte land er i hovedsak avsendere, mens andre land er mottakere av arbeidskraft, med ulike konsekvenser for medlemsstatenes trygdebudsjett.

Like før jul 2021 annonserte det slovenske formannskapet at de hadde fremforhandlet et kompromiss i saken. Det ble imidlertid ingen løsning denne gangen heller. Kompromisset ble med knapp margin stemt ned av medlemslandene 22. desember. Forslagets videre skjebne er uviss.

Hvordan klare det grønne skiftet uten å øke sosiale forskjeller?

Omstillingen til et klimanøytralt samfunn er et kjernespørsmål som griper inn i alle politikkområder i EU. Et sentralt spørsmål er hvordan man kan unngå at noen grupper rammes uforholdsmessig hardt, enten fordi de mister jobben, eller fordi de må betale mye mer for drivstoff eller gass.

Det forventes riktignok en netto jobbvekst i Europa som følge av det grønne skiftet, men samtidig en nedgang i sysselsettingen i kraftkrevende næringer som for eksempel kullindustri og bilindustri.

I desember la kommisjonen frem et forslag til Rådsrekommandasjon om en rettferdig omstilling på veien mot klimanøytralitet. Rådsrekommandasjonen inneholder råd til EUs medlemsland om hvilke tiltak de bør sette i verk for å lykkes med å skape nye jobber, å klare den kompetansemessige omstillingen som følger av det grønne skiftet, og sikre at ingen faller fra, i tråd med den europeiske søylen for sosiale rettigheter.

Les hele rapporten for mer informasjon om disse sakene og andre saker som har preget sysselsettings- og sosialområdet i EU andre halvår av 2021.