EØS-komiteen
Artikkel | Sist oppdatert: 13.02.2024 | Utenriksdepartementet
EØS-komiteens hovedoppgave er å treffe beslutninger om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Samtidig er komiteen et viktig forum for løpende dialog mellom partene i EØS.
EØS-komiteen (EEA Joint Committee) er ansvarlig for det løpende EØS-samarbeidet. EØS-komiteens hovedoppgave er å treffe beslutninger om å innlemme nye EU-rettsakter i EØS-avtalen.
EØS-komiteen omtales i EØS-avtalens artikler 92–94. Komiteen fremstår også som et viktig forum for løpende dialog mellom partene i EØS. Ved uenighet om tolkning av EØS-avtalen, ulik utvikling i rettspraksis i EU og EØS og tvister om beskyttelsestiltak, vil EØS-komiteen fungere som tvisteløser. I EØS-komiteen må EØS/Efta-landene opptre med et felles standpunkt overfor EU.
I henhold til EØS-avtalens artikkel 93 skal EØS-komiteen bestå av representanter for avtalepartene. Fra EØS/Efta-landene møter EU-delegasjonenes ambassadører (de samme som møter i Eftas faste komité), mens tjenestemenn fra Kommisjonens generalsekretariat representerer EU-siden. Eftas overvåkingsorgan (Esa) deltar som observatør og kan ta ordet dersom det kommer opp spørsmål som berører organets ansvarsområde.
Beslutningene i EØS-komiteen treffes ved enighet mellom partene, altså mellom EØS/Efta-landene og EU. Komiteen møtes normalt åtte ganger i året i Brussel.
EØS-komiteen har i dag fem underkomiteer med arbeidsområder tilsvarende underkomiteene i Eftas faste komité. De fire underkomiteene som er knyttet til fritt varebytte, fri bevegelse av tjenester, kapital og personer, samt tilstøtende områder er slått sammen til én komité, EØS felles underkomité I-IV (EEA Joint Subcommittee I-IV), for å kunne vurdere sakene i en bredere sammenheng. I tillegg er det en underkomité for rettslige og institusjonelle EØS-spørsmål, EØS felles underkomité V (EEA Joint Subcommittee V).
På ekspertnivå er det etablert et trettitalls arbeidsgrupper på EØS/Efta-siden innenfor de ulike saksfelt. Det kan også etableres ad-hoc grupper i forbindelse med behandling av enkeltsaker som ikke hører naturlig inn under en av arbeidsgruppene.