Norges økonomiske bidrag

Norge betaler ikke for å delta i det indre marked. Derimot betaler vi for å delta i EUs program- og byråsamarbeid samt for vår deltakelse i Schengen-samarbeidet. I tillegg bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Europa gjennom EØS-midlene.

Mye av det innbetalte beløpet hentes tilbake til Norge gjennom norsk deltakelse i prosjekter finansiert av de ulike programmene. Samtidig gir deltakelse i EUs programmer og prosjekter norske studenter, forskere, organisasjoner, institusjoner og myndigheter tilgang til verdifull kunnskap og europeiske nettverk.

EØS-midlene

EØS/Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein har siden 1994 bidratt til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa gjennom EØS-avtalen. EØS/Efta-landene betaler ikke inn til EUs fellesbudsjett, men har etablerert egne finansieringsordninger, EØS-midlene, som forvaltes i samarbeid med mottakerlandene.

Støtten går direkte til programmer, fond og enkeltprosjekter i de minst velstående landene i EØS. I tillegg til sosial og økonomisk utjevning, er det et overordnet mål å styrke det bilaterale samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.

Det totale bidraget under EØS-midlene for sjuårs-perioden 2014-2021 var 2,8 milliarder euro. Norges andel utgjør om lag 97 prosent av EØS-midlene, mens Island og Liechtenstein står for resten. Det betyr at Norges gjennomsnittlige årlige bidrag i perioden 2014-2021 var om lag 391 millioner euro. Men det årlige beløpet varierer stort ettersom utbetalinger til prosjekter under EØS-midlene blant annet vil avhenge av gjennomføringen av disse.

Perioden 2021-2028 ble signert i Brussel 12.september 2024. Totalt vil støtten i neste periode være 3,268 milliarder euro til de 15 EU-landene med lavest BNI per innbygger. Det norske bidraget utgjør om lag 97 prosent. Hovedprioritingene i neste periode er grønn grønn omstilling, demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, og sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.

Deltakelse i EUs programsamarbeid

I perioden 2021-2027 deltar Norge i en rekke av EUs programmer. Noen av de største og mest kjente programmene er Rammeprogrammet for forskning og innovasjon – Horisont Europa, utdanningsprogrammet Erasmus+ og EUs romprogram.

Norge bidrar til de årlige budsjettene til de programmene vi velger å delta i. Mens EU-landenes deltakelse i programsamarbeidet og byråene dekkes gjennom EUs fellesbudsjett, beregnes Norges og de øvrige EØS/Efta-landenes bidrag vanligvis på grunnlag av vårt brutto nasjonalprodukt (BNP) i forhold til BNP for alle de 27 medlemslandene i EU, dvs. EØS-avtalens alminnelige bidragsnøkkel, også kalt «proporsjonalitetsfaktoren». For Norge er proporsjonalitetsfaktoren beregnet til 2,33 prosent for 2022.

I tillegg deltar Norge i ulike programmer i Interreg, som er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Den norske deltakelsen i Interreg finansieres over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett og gjennom bidrag fra fylkeskommunale, kommunale og private aktører som deltar i prosjektene.

Deltakelse i EUs justissamarbeid

Norge deltar i viktige deler av EUs samarbeid på justis- og innenriksområdet. Den viktigste er vår deltakelse i Schengen-samarbeidet. Gjennom Schengen deltar Norge i flere EU-byråer, blant annet grensekontrollbyrået Frontex.

Hva betaler EUs medlemsland for å delta i EU-samarbeidet?

EU-landene betaler sin andel av EUs fellesbudsjett etter en fordelingsnøkkel som hovedsakelig er basert på bruttonasjonalinntekten (BNI). I tillegg går en del av landenes toll- og momsinntekter direkte til EU-budsjettet.

EUs budsjett kan ikke utgjøre mer enn 1,23 prosent av medlemslandenes totale BNI. EUs langtidsbudsjett for sjuårs-perioden 2021-2027 er på totalt 1074 milliarder euro (2018-priser). I tillegg kommer EUs gjenreisningsfond på 750 milliarder euro, som i perioden 2021-2024 kan utbetales til medlemslandene som tilskudd eller lån for å rette opp ødeleggelser som følge av koronapandemien.