Om Schengen-notatbasen

Norge har siden 2001 vært tilknyttet Schengen-samarbeidet. Det gjør oss til del av et område på til sammen 26 land med felles yttergrense og indre reisefrihet. Og det betyr at Schengen-samarbeidets regler om visumarbeid, personkontroll ved de ytre grensene, politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker gjelder for Norge.

I 2001 inngikk Norge en avtale med EU om norsk tilknytning til det såkalte Dublin-regelverket. Avtalen fastsetter hvilket land som skal behandle en asylsøknad. Gjennom dette samarbeidet deltar Norge i et europeisk fingeravtrykkregister (Eurodac) som skal bidra til å fastslå identiteten til den som søker asyl.

Når opprettes et notat?

Det opprettes et Schengen-notat når Europakommisjonen
har lagt fram forslag til videreutvikling av Schengen- eller Dublin-samarbeidet. Dette følger av Utredningsinstruksen.

Et Schengen-notat skal opprettes på et tidligst mulig tidspunkt i den forberedende fasen av regelverksutformingen. Notatet oppdateres i henhold til utviklingen frem til endelig vedtak i EU og deretter gjennomføring av regelverket i norsk rett.

Det er ansvarlig departement som skal utarbeide notatene i samarbeid med relevante spesialutvalg. I de fleste tilfeller vi dette være Justis- og beredskapsdepartementet og Spesialutvalget for justissaker.

Hva inneholder et Schengen-notat?

Avhengig av hvor man befinner seg i beslutningsprosessen, skal Schengen-notatet beskrive sakens innhold, beslutningsprosessen i EU og i Norge, gjeldende norsk regelverk og politikk, rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser. Notatet tilpasses sakens viktighet og kompleksitet.

Schengen-notatene er i utgangspunktet offentlige, men enkelte deler av notatet kan unntas offentlighet i henhold til offentlighetslovens bestemmelser. Fra desember 2016 vil nye notater i Schengen-notatbasen  gjøres tilgjengelig på regjeringen.no.

Schengen-notatets tre sakstrinn

Arbeidet med et Schengen-notat er inndelt i tre faser. Innholdet i notatet og navnet endres på sentrale stadier i beslutningsprosessen:

Trinn 1: Faktanotat

 

Så tidlig som mulig etter at man har fått kjennskap til at Kommisjonen forbereder forslag til Schengen- eller Dublin-relevante regelverk (rettsakter), skal det skrives et Schengen-notat. Slike planer drøftes gjerne i Kommisjonens arbeidsgrupper, hvor Norge ofte er representert. Forslag fremkommer også i handlingsplaner, strategier, veikart og programmer. 

Når Kommisjonen utarbeider nye regler, skal den innhente råd fra norske eksperter på samme måte som fra EU-landenes eksperter. 

Den første fasen omfatter saker som ennå ikke er blitt konkretisert i form av forslag til nye EU-rettsakter. På dette sakstrinnet er det derfor mer begrensete krav til saksinformasjon i et Schengen-notat.

Trinn 2: Posisjonsnotat

Andre fase i arbeidet finner sted når et forslag til en Schengen- eller Dublin-relevant rettsakt er framlagt av Kommisjonen. I dette sakstrinnet skal det utarbeides et posisjonsnotat.

I tråd med Utredningsinstruksen skal ansvarlig departement sørge for at en foreløpig norsk posisjon foreligger raskest mulig og normalt senest tre måneder etter at forslaget ble offentliggjort. Om regjeringsbehandling kreves, skal den skje innen denne fristen. Norsk posisjon videreutvikles og justeres etter behov i takt med beslutningsprosessen i EU.

Norske myndigheter deltar i utformingen av felles Schengen-regelverk gjennom arbeidet i rådsarbeidsgrupper som behandler Schengen-relevant regelverk på lik linje med EUs medlemsland. Norge deltar også i fellesorgan på deler av rådsmøtene for EUs justis- og innenriksministre når Schengen-relevante spørsmål behandles der. Norge har talerett på lik linje med EUs medlemsland, men har ikke stemmerett.

Trinn 3: Gjennomføringsnotat

Siste fase i arbeidet starter når EU har fattet sitt endelige vedtak. Da tar Norge på selvstendig grunnlag stilling til om det vedtatte regelverket eller tiltak kan godtas og bli en del av norsk rett.

I dette sakstrinnet er fagansvarlig departement ansvarlig for å utarbeide et gjennomføringsnotat. Det skal blant annet skal angi hvilke lov- eller forskriftmessige endringer det er behov for i Norge og eventuelle rapporteringsforpliktelser som rettsakten medfører.

Mer informasjon:

• Schengen-notatbasen på regjeringen.no
• Norges samarbeid med EU på justis- og innenriksområdet
• Utredningsinstruksen
• Europakommisjonens sider om Schengen-samarbeidet

Se også:

• EØS-notatbasen på regjeringen.no