Forslag om endring i EASO-mandat

Forslag om endringer i rettsakt om støttekontoret på asylfeltet, EASO (European Asylum Support Office)

Proposal for a regulation on the European Union Agency for Asylum

Schengen-notat | 15.12.2016 | Justis- og beredskapsdepartementet

Sakstrinn

Faktanotat
Posisjonsnotat
Gjennomføringsnotat

Opprettet 04.11.2016

Spesialutvalg: Justis- og innenrikssaker

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Justis- og beredskapsdepartementet

Status

Forslaget behandles nå i asyl-arbeidsgruppen (Asylum Working Party, AWP). Norge er ikke invitert med til å delta i disse forhandlingene. Norge er ikke blitt informert om tidsplan for forhandlingene.

1. Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 4. mai 2016 frem forslag om en ny rettsakt for å revidere mandatet til EASO, støttekontoret på asylfeltet (Proposal for a regulation on the European Union Agency for Asylum). Norge har en avtale om tilknytning til EASO. Denne gir oss rett til full deltagelse i alle aktiviteter som ligger til byrået. Norge er representert i styret som observatør uten stemmerett.
Målet for de foreslåtte endringene er at byrået skal få en sterkere rolle i gjennomføringen av felles asylregelverk og en styrket operasjonell rolle, for å møte de strukturelle svakhetene som er blitt særlig synlige etter den store tilstrømningen av migranter til Europa det siste året. I sum skal dette bidra til en mer bærekraftig håndtering av migrasjon i Europa. Forslaget bygger på dagens EASO-mandat, men det styrkes og utvides.

2. Nærmere om de viktigste endringene i forslaget
Av det foreliggende forslaget fremgår det at det reviderte byrået skal ha en styrket operasjonell rolle og en ny rolle i gjennomføringen av politikk på feltet for å sikre at det felles europeiske asylsystemet, CEAS fungerer godt.

Evalueringsmekanisme
Byrået skal ha ansvar for en evalueringsmekanisme som skal bidra til en vurdering av hvorvidt medlemsstatene overholder asylstandardene i det felles regelverket, særlig de delene som er sentrale for å sikre et Dublin-samarbeid som fungerer godt, bl.a. mottaksforhold og tilgang til asylprosedyrer. Byrået skal overvåke situasjonen i medlemslandene og identifisere tiltak som evt. bør settes i verk for å sikre et velfungerende asylsystem.EASO er allerede ansvarlig for å legge til rette for informasjonsutveksling og praktisk samarbeid, men det er foreslått at det nye byrået vil få en større rolle i å legge til rette for, koordinere og styrke dette arbeidet. Byrået vil fortsette å ha en nøkkelrolle i å tilby opplæring til de delene av den offentlige administrasjonen i medlemslandene som er involvert i asylrelaterte spørsmål.

Stort press på asylsystemet
Medlemsland som opplever særlig press på asylfeltet, f.eks. som et resultat av stor tilstrømming av migranter, skal i større grad enn i dag bli tilbudt støtte fra det reformerte byrået for å kunne håndtere situasjonen. Dette kan bl.a. gjøres gjennom å gi assistanse til saksbehandling og støtte relatert til mottak. Byrået vil som under dagens regelverk måtte ha tilgang til en pool av eksperter som medlemslandene har gjort tilgjengelig, som kan sendes ut i operasjoner under byrået.

Likere praksis ved vurdering av behov for beskyttelse
Byrået skal sikre en mer harmonisert vurdering av søknader om internasjonal beskyttelse i EU, basert på kriteriene som gis i statusdirektivet/forordningen. Byrået skal videre vurdere hva som er trygge tredjeland eller opprinnelsesland.

Gjennomføring av omfordelingsmekanismen
Kommisjonen foreslår at byrået skal være sentralt i gjennomføringen av omfordelingsmekanismen som er foreslått for det reformerte Dublin-samarbeidet. For nærmere omtale av forslag til endringer i Dublin-regelverket, se Schengen-notat om dette.

3. Rettsgrunnlag og norsk tilknytning
Rettsgrunnlaget for forslaget er Traktat om Den europeiske unions virkemåte (Treaty on the Functioning of the European Union (TFEU), artikkel 78 (1) og (2). Norge er tilknyttet det nåværende byrået; støttekontoret på asylfeltet, EASO, gjennom tilknytningsavtale av 19. mars 2014. Denne gir Norge rett til full deltagelse i alle aktiviteter som ligger til EASO. Norge er representert i styret som observatør uten stemmerett. I det fremlagte forslaget til forordning fremgår det av artikkel 34 at byrået skal være åpen for deltagelse fra de assosierte land, herunder Norge, og at deltagelsens art, omfang og måte skal bli definert gjennom relevante ordninger.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser for Norge
Etter at regelverket er ferdigforhandlet i EU, må Norge ta stilling til om det er ønskelig å videreføre avtalen om tilknytning til byrået. Dersom det vil bli foreslått at Norge viderefører tilknytningsavtalen, vil de økonomiske og administrative konsekvensene av dette bli vurdert da.

5. Høringsinstansenes syn
Det følger av utredningsinstruksen punkt 3-3 at Europakommisjonens forslag til regelverk som kan ha vesentlig betydning for Norge, skal gjøres offentlig tilgjengelig uten ugrunnet opphold. Berørte parter skal normalt høres før det foreligger norsk posisjon i saken. Forslaget ble sendt på nasjonal høring 20. juni 2016 med høringsfrist 1. august s.å. Nedenfor følger en kort oppsummering av høringsinstansenes syn.

Røde Kors støtter et byrå som kan finne løsninger på strukturelle svakheter som oppstår ved anvendelse av et felles asylsystem. De uttrykker imidlertid bekymring for at en slik felles tilnærming ikke vil ta tilstrekkelig hensyn til asylsøkeres ulikheter og kompleksiteter som oppstår i en asylprosess. De påpeker at det er viktig at asylsøkere får en individuell behandling av søknaden og at rettsikkerheten ivaretas i alle ledd av prosessen.

Politiets utlendingsenhet er positive til at EASOs mandat og oppgaver utvides.

Politiets sikkerhetstjeneste støtter forslaget til Kommisjonen. De peker på at bedre apparat for utveksling av informasjon og oppbevaring av informasjon vil kunne spille en rolle også for antiterrorarbeidet i Europa, og mener det bør legges til rette for at relevante opplysninger om personer som kan representere en trussel kan utleveres til sikkerhetstjenestene.

UNE påpeker at Landinfo i Norge har en faglig uavhengig stilling, og stiller spørsmål om i hvilken grad landinformasjon som initieres av det reformerte byrået vil kunne være politisk påvirket. Videre påpeker de at det i forslaget fra Kommisjonen ikke er tilstrekkelig klart hvilken vekt fremtidige retningslinjer i rettslige spørsmål og anbefalinger om "best practices" skal ha, og at dette bør avklares. De påpeker også at det vil kunne oppstå spørsmål om hvilken vekt ulike retningslinjer og anbefalinger skal ha dersom det ikke er samsvar mellom uttalelser fra det reformerte byrået og UNHCR.

UDI er positive til endringene som er foreslått. og mener det er viktig at Norge kan videreføre sin tilknytning til byrået.Direktoratet ser behovet for en revidert forordning som klargjør mandatet til byrået. Direktoratet mener det er en utfordring at Norge kun er bundet av deler av det felles regelverket på asylfeltet (CEAS), når rettsaktene nå blir koblet tettere sammen. De mener det bør foretas en gjennomgang av utlendingsloven- og forskriften for å se det norske regelverket i forhold til CEAS-regelverket og vurdere om det er ønskelig med en nærmere harmonisering.

Vurdering

Norske myndigheter stiller seg generelt positiv til forslaget om et styrket byrå på asylfeltet. Når forhandlingene om nytt byrå på asylfeltet i EU er sluttført, vil norske myndigheter ta stilling til hvorvidt Norge skal søke å videreføre tilknytningsavtalen med byrået.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger