Barnebortføring er straffbart

Barnebortføring er regulert i straffeloven 261 første ledd annet og tredje punktum.

Straffebestemmelsen rammer både det å ulovlig ta en mindreårig (under 18 år) ut av landet fra noen som har foreldreansvaret (alene eller felles), og det å holde tilbake en mindreårig i utlandet etter et lovlig utenlandsopphold som for eksempel ferie eller samvær.

Bortføring fra barnevernet når det er barnevernet som har rett til å bestemme hvor barnet skal bo rammes også. Dette innebærer at det blant annet er straffbart å bortføre et barn fra barnevernet etter at det er truffet et akuttvedtak. Les mer om dette under Bortføring fra barnevernet.

Strafferammen er bot eller fengsel inntil to år. Grov omsorgsunndragelse kan straffes med fengsel inntil seks år. Ved avgjørelsen av om unndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet. 

Anmeldelse av bortfører

Hvorvidt man ønsker å anmelde bortføreren bør vurderes nøye. En straffesak vil kunne gjøre det enda vanskeligere for foreldrene å komme til enighet om samværsordninger og omsorg i etterkant av en barnebortføring.

For enkelte foreldre vil en anmeldelse tydeliggjøre hva de har gjort, slik at de returnerer barnet frivillig. For andre vil det forsterke tillitsbruddet mellom foreldrene og tilspisse konflikten ytterligere.

Politietterforskning forutsetter at den gjenværende forelder anmelder bortfører til politiet, eller at politiet selv vurderer at etterforskning skal iverksettes.

Dersom det foreligger en straffbar barnebortføring og handlingen er anmeldt eller saken er under etterforskning, vil politiet kunne etterlyse bortfører gjennom politikanalene og be om at vedkommende pågripes og utleveres til Norge.

For nærmere informasjon om politi og anmeldelse, se Politiet.no.

Melde barnet savnet

Du kan melde barnet savnet hos politiet gjennom en savnet-melding. Det samme gjelder for bortfører. Selv om bortføringen ikke er anmeldt eller saken er under etterforskning, vil politiet kunne etterlyse barnet og bortføreren for lokalisering.

Forholdet mellom sivil- og strafferett

Begrepet ulovlig i straffeloven § 261 innebærer at en bortføring til utlandet må være ulovlig etter den underliggende sivile retten. Det vil si reglene i barneloven og barnevernloven.

Det følger av barneloven § 40 at dersom foreldre har foreldreansvar sammen, kan en forelder ikke flytte barnet ut av landet uten samtykke fra den andre forelderen. Å flytte med barnet uten samtykke fra den andre forelderen med foreldreansvar vil følgelig være ulovlig i henhold til barneloven uavhengig av om forelderen som har flyttet er samværsforelder eller bostedsforelder.

Barnevernloven § 4-31 inneholder et utreiseforbud som regulerer når det er ulovlig å ta med et barn ut av landet uten barnevernets samtykke. Les mer om dette under Bortføring fra barnevernet.

Haagkonvensjonen gjelder bare for barn som er under 16 år, mens straffebestemmelsen gjelder frem til barnet har fylt 18 år. For barn i aldersgruppen 16-18 år vil derfor en barnebortføring kunne være straffbar selv om den ikke kan forfølges sivilrettslig etter konvensjonen.

Skoleplikt

Det er straffbart å holde et barn som er i skolealder borte fra skolen. I følge opplæringsloven har barn og unge både en plikt og rett til grunnskoleopplæring. Dersom en elev er fraværende fra den pliktige skolegangen kan foreldre eller andre som har omsorgen for eleven straffes med bøter. Les mer om dette i opplæringsloven.