Til og fra ikke-konvensjonsland

Til ikke-konvensjonsland

For land som ikke har tiltrådt en konvensjon om barnebortføring, gis bistand fra norske myndigheter gjennom Utenriksdepartementet.

Barnebortføring er en straffbar handling etter norsk lov, jf. straffeloven § 216. Les mer om dette under punktet Barnebortføring er straffbart.

To løsninger 

Det er i utgangspunktet to måter å løse saken på:

1. En avtale mellom foreldrene:
   Du bør av hensyn til barnets beste forsøke å få til en avtale med den andre forelderen. Les mer om dette under Avtale.
2. Anlegge sak i det landet barnet er bortført til:
   Dersom du velger å anlegge sak, vil du ha behov for en lokal advokat. Den norske ambassaden i vedkommende land vil kunne bistå deg med å komme i kontakt med advokat. En rettssak i utlandet vil som regel ta lang tid og vil ofte bli kostbar. Les mer om dette under Juridisk bistand.

Hva kan Utenriksdepartementet/ambassaden bistå med?

Utenriksdepartementet kan bistå med praktiske råd, generell informasjon og eventuell kontakt med myndighetene i det landet barnet er bortført til. Videre vil Utenriksdepartementet så langt det er mulig bistå med å bringe de faktiske forhold på det rene.

Norske ambassader i utlandet vil bistå så langt de kan. De kan formidle kontakt med lokale advokater, gi råd om lokale forhold i landet, og gi informasjon om tilgjengelige oversettelsestjenester. De kan også gi noe praktisk bistand dersom du besøker landet, for eksempel råd om reise og opphold og kontakter med lokale myndigheter.

Ambassaden kan ikke gripe inn i eller søke å påvirke rettssaker i utlandet, men de kan i enkelte tilfeller være til stede under rettsmøter. Dersom saken trekker ut (vesentlig mer enn hva som er vanlig i tilsvarende saker i landet), vil utenriksstasjonen vurdere å be om opplysninger om fremdrift i saken.

Dersom barnet skal tilbakeføres til Norge, kan ambassaden i henhold til gjeldende regler bistå med utstedelse av reisedokument (f.eks. nødpass).

Utenriksdepartementet og ambassadene kan ikke medvirke til tiltak i strid med lover og regler i det landet som barnet er bortført til.

Dobbelt statsborgerskap

I mange tilfeller har barnet som er bortført dobbelt statsborgerskap. Dette betyr at barnet er statsborger av mer enn ett land, for eksempel Norge og det landet som barnet er bortført til. Myndighetene i det landet barnet er bortført til vil ofte legge størst vekt på at barnet er statsborger av vedkommende land. En slik situasjon kan gjøre det svært vanskelig for norske myndigheter å yte bistand, og det kan bli enda vanskeligere å få gjennomslag for dine synspunkter i retten i vedkommende land.

Fra ikke-konvensjonsland

For land som ikke har tiltrådt en konvensjon om barnebortføring, gjelder de alminnelige norske reglene for håndtering av barnefordelingssaker.

Barnebortføring er en straffbar en handling etter norsk rett, se straffelovens § 216. Les mer om dette under punktet Barnebortføring er straffbart.

To løsninger

Det er i utgangspunktet to måter å løse saken på:

1. En avtale mellom foreldrene
   Du bør av hensyn til barnets beste forsøke å få til en avtale med den andre forelderen. Les mer om dette under Avtale.
2. Søksmål i Norge om barnefordeling
   Dersom du anlegger sak om barnefordeling i Norge trenger du normalt bistand fra en norsk advokat. For informasjon om advokater som påtar seg slike saker, kontakt Den norske advokatforening www.advokatenhjelperdeg.no.

Ved vurderingen av spørsmålet om foreldreansvar, fast bosted og samvær, vil domstolene kunne komme til at barnet skal tilbakeleveres til vedkommende utland. Domstolene i Norge vil kunne legge vekt på at den ene forelderen har foretatt en straffbar handling i forbindelse med bortføringen av barnet.