Gjeldsinformasjonsloven

Det har lenge vært enkelt å skaffe seg forbrukskreditt, ikke bare fra én långiver, men fra flere. En viktig årsak er at de ulike långiverne ikke har kjent til hvor mye forbruksgjeld kunden har fra før. Dermed er det vanskelig å gjøre en korrekt kredittvurdering, og kunden får kanskje innvilget et større lån enn det som er forsvarlig – og den totale gjeldsbyrden blir større enn kunden kan betjene.

Bedre kredittvurderinger

Med gjeldsinformasjonsordningen kan banker og andre finansforetak foreta mer korrekte kredittvurderinger, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen.

Barne- og familiedepartementet har gitt konsesjon til tre private selskaper som skal drive hvert sitt gjeldsinformasjonsforetak (tidligere kjent som gjeldsregister).

Oversikt over forbruksgjeld

Ordningen er foreløpig begrenset til usikret forbrukskreditt. Årsaken er at forbruksgjeld ikke finnes i noe annet register, og det er denne typen gjeld som først og fremst skaper problemer. 

Et gjeldsinformasjonsforetak viser:

• hva slags forbrukskreditt du har
• hva saldoen er
• hva den effektive renta er

For kredittkort vises også informasjon om kredittgrensen. For forbrukslån vises også informasjon om det opprinnelige lånebeløpet og nedbetalingstid. Ettersom saldoen skal fremgå, er det enkelt for banken å se hvor mye av kreditten som faktisk er brukt (gjeld).

Hva betyr gjeldsinformasjonsordningen for forbrukerne?

Forbrukere kan nå enkelt få oversikt over egen forbruksgjeld. Ved å logge seg inn på nettsiden til en av gjeldsinformasjonsforetakene får man gratis en oversikt.

Ordningen fører til at bankene kan gjøre grundigere vurderinger av betalingsevnen til en person som søker om lån. Ved oppslag i et gjeldsinformasjonsforetak vil banken sjekke hvor mye forbruksgjeld du har fra før. Personer som har for mye gjeld fra før vil derfor risikere å få avslag på kredittsøknaden.

I en søknad om forbrukskreditt vil bankens vurdering av kundens betjeningsevne «være basert på kundens inntekt og alle relevante utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold. For rammekreditter skal full utnyttelse av samlede rammer ligge til grunn for vurderingen». Dette følger av forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån § 2.

Gjeldsinformasjonsloven i kombinasjon med andre tiltak

Hensikten med gjeldsinformasjonsordningen er å gi bankene et bedre grunnlag for sine kredittvurderinger. Hvor strenge krav som skal stilles til bankenes kredittvurderinger bestemmes av andre regler.

Regjeringen har nylig strammet inn disse reglene. I forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån stilles blant annet krav til kundens betjeningsevne og gjeldsgrad.

I arbeidet med å revidere finansavtaleloven foreslås blant annet en plikt for utlånerne til å avslå lån som ikke bør gis. I dag har bankene kun en plikt til å fraråde slike lånopptak.

Kostbart for hele samfunnet

Forbruksgjelden i Norge er ifølge tall fra Finanstilsynet nå over 117 milliarder kroner, og veksten i slik gjeld har de senere årene gått betydelig opp.

Det er særlig unge som får problemer med forbruksgjeld. Resultatet av gjeldsproblemer kan bli ødelagt privatøkonomi, ødelagte familier og helseproblemer.

Det offentlige bruker store summer på å avhjelpe problemet. Kostnadene knyttet til behandling av gjeldsordningssaker er på om lag 120 millioner kroner per år. I tillegg påfører det finansinstitusjonene et årlig tap på omkring én milliard kroner bare i gjeldsordningssaker. Dette er tap forbrukerne til sist må betale gjennom økte renter.