Spørsmål og svar om endringer i gjeldsordningsloven

Hva er de viktigste endringene i gjeldsordningsloven fra 1. januar 2025? 

Svar: De viktigste endringene inkluderer at skyldnere ikke lenger må forsøke å få til en utenrettslig gjeldsordning selv eller ved hjelp av et Nav-kontor før de kan søke om gjeldsforhandlinger direkte til namsmannen.

Det er også innført kortere gjeldsordningsperioder for skyldnere med særlig belastende sosiale forhold, og etterperioden på to år etter fullført gjeldsordning er fjernet.

Hva er formålet med de nye endringene i gjeldsordningsloven? 

Svar: Formålet med de nye endringene er å gjøre det enklere og raskere for personer med gjeldsproblemer å få hjelp, samt å tilpasse gjeldsordningen bedre til den enkeltes situasjon.

Dette inkluderer å fjerne kravet om utenrettslig gjeldsordning og innføre kortere gjeldsordningsperioder for de med særlig belastende sosiale forhold.

Hvordan søker jeg om gjeldsforhandlinger under de nye reglene? 

Svar: Du kan nå søke om gjeldsordning direkte til namsmannen uten å måtte forsøke en utenrettslig gjeldsordning først. Dette gjør prosessen enklere og raskere for deg som skyldner.

Fyll ut søknaden så godt du kan. Legg helst ved dokumentasjon på inntekter, utgifter, formue og gjeld. Skjemaet må signeres før det sendes inn til namsmannen.

Kan jeg sende søknaden om gjeldsordning digitalt?

Loven åpner for at søker kan sende inn en søknad digitalt, men ikke før en teknisk løsning er på plass. Så snart det er lagt til rette for en løsning i namsmannens saksbehandlingssystem, vil både søknad og dokumentasjon kunne sendes digitalt.

I mellomtiden må søknadsskjemaet lastes ned fra nettet eller hentes hos din lokale namsmann. Søknaden må sendes pr. post til namsmannen.

Hva er en gjeldsordningsperiode, og hvor lenge varer den under de nye reglene? 

Svar: En gjeldsordningsperiode er den tiden du må følge en avtalt betalingsplan for å bli kvitt så mye du kan av gjelden din. En gjeldsordningsperiode er vanligvis på fem år.

Under de nye reglene kan denne perioden være kortere for personer med særlig belastende sosiale forhold, noe som betyr at de kan bli gjeldfrie raskere.

Hva skjer hvis jeg ikke klarer å følge betalingsplanen? 

Svar: Konsekvensene av å misligholde en gjeldsordningsavtale er de samme som før. Hvis du ikke klarer å følge betalingsplanen, må du kontakte namsmannen med en gang.

Hvis du har fått økte utgifter eller reduserte inntekter som gjør det vanskelig å følge betalingsplanen, kan gjeldsordningsavtalen endres. Hvis du ikke følger betalingsplanen som avtalt, kan kreditorene be om at gjeldsordningen oppheves, og du kan miste gjeldsordningen.

Det er viktig å kontakte namsmannen hvis du trenger endringer i avtalen for å unngå slike konsekvenser.

Skal ikke Navs økonomiske rådgivningstjeneste hjelpe brukere med en utenrettslig gjeldsordning lenger?

Svar: Etter endringene i gjeldsordningsloven, er ikke Nav forpliktet til å hjelpe skyldnere med å lage en utenrettslig gjeldsordning for å oppfylle lovens krav.

Men plikten til å hjelpe personer med økonomiske problemer etter sosialtjenesteloven § 17 gjelder fortsatt. Dette betyr at mange fortsatt vil kontakte Navs økonomiske rådgivningstjeneste for hjelp med å forebygge og løse økonomiske problemer.

Det vil fortsatt være behov for å lage betalingsplaner, utenrettslige gjeldsordninger og andre løsninger for de som ikke kvalifiserer til en gjeldsordning.

Hvis en økonomisk rådgiver mener at brukeren oppfyller kravene etter gjeldsordningsloven, kan Nav hjelpe med å søke om gjeldsforhandlinger direkte til namsmannen. I tillegg kan personer med gjeldsordning trenge sosialfaglig bistand fra Nav for å gjennomføre ordningen.

Hvilke oppgaver kan økonomiske rådgivere hjelpe til med hvis brukeren har gjeldsproblemer som kvalifiserer for en gjeldsordning?

Svar: Økonomiske rådgivere i Nav og andre frivillige hjelpere kan informere skyldnere om reglene og endringene i gjeldsordningsloven, og hjelpe brukeren med å søke om gjeldsforhandlinger direkte til namsmannen.

Det er også viktig å tilby hjelp gjennom hele gjeldsordningsprosessen hvis skyldneren ikke kan gjennomføre gjeldsordningen uten slik støtte. Dette kan inkludere praktisk hjelp til å følge betalingsplanen eller bruk av sosialfaglige virkemidler for å unngå at sosiale problemer fører til mislighold av gjeldsordningen.

Hva er de nye reglene for gjeldsordningsperiodens lengde? 

Svar: De nye reglene gir mulighet for kortere gjeldsordningsperioder enn den vanlige femårsperioden hvis skyldneren har særlig belastende sosiale forhold. Dette skal gjøre det lettere for skyldnere i vanskelige situasjoner å gjennomføre gjeldsordningen

Hva regnes som «særlig belastende sosiale forhold» som kan gi grunnlag for en kortere gjeldsordningsperiode? 

Svar: Særlig belastende sosiale forhold kan inkludere alvorlig sykdom, omsorg for barn med spesielle behov, eller andre betydelige sosiale utfordringer som påvirker skyldnerens evne til å gjennomføre en femårs gjeldsordning.

Hvordan skal namsmannen vurdere om en skyldner kvalifiserer for en kortere gjeldsordningsperiode? 

Svar: Namsmannen skal vurdere skyldnerens individuelle situasjon og dokumentasjon som støtter påstanden om særlig belastende sosiale forhold. Dette kan inkludere legeerklæringer, sosiale rapporter, eller annen relevant dokumentasjon.

Jeg klarte ikke gjennomføre gjeldsordningen min for noen år siden. Kan jeg søke på nytt? 

Svar: Ja, du kan søke om en ny gjeldsordning selv om du ikke klarte å gjennomføre den forrige. Det er viktig å få frem hvorfor den forrige gjeldsordningen ble opphevet, slik at namsmyndigheten kan vurdere situasjonen din nøye.

Det vil bli vurdert om situasjonen din har endret seg siden sist, og om det er sannsynlig at du vil kunne gjennomføre en ny gjeldsordning.

Jeg gjennomførte en gjeldsordning for flere år siden, men har fått nye gjeldsproblemer. Kan jeg søke på nytt? 

Svar: Ja, du kan søke om en ny gjeldsordning selv om du har gjennomført en tidligere. Hovedregelen er at det må ha gått minst fem år siden den forrige gjeldsordningen ble fullført.

Namsmannen vil vurdere om gjelden har oppstått på en måte som kan virke støtende for folk flest. Hvis du har hatt en gjeldsordning tidligere, vil namsmannen gjøre en totalvurdering av situasjonen din.

Hvis det har gått mer enn ti år siden den forrige gjeldsordningen, vil den tidligere gjeldsordningen ha liten betydning i vurderingen.

Hva er forskjellen på å søke om gjeldsordning for annen gang hvis den forrige gjeldsordningen ble opphevet kontra fullført? 

Svar: Hvis den forrige gjeldsordningen ble opphevet er ingen gjeld slettet. Det vil være lettere å få en ny gjeldsordning hvis omstendighetene har endret seg slik at det nå er sannsynlig at en ny gjeldsordning vil bli gjennomført.

Hvis skyldneren har fullført en tidligere gjeldsordning, er all gjeld slettet. Hvis skyldneren senere har fått nye gjeldsproblemer, må det som hovedregel gå fem år før ny søknad kan sendes.

Det kan tas hensyn til at skyldner tidligere har hatt en gjeldsordning, når det vurderes om gjelden er støtende. Hvis det har gått lang tid, for eksempel 10–15 år, siden forrige gjeldsordning, vil den tidligere gjeldsordningen ha liten betydning for vurderingen.  

Hvordan skal namsmannen håndtere søknader om gjeldsordning for annen gang? 

Svar: Namsmannen skal vurdere skyldnerens nåværende situasjon og årsakene til at gjeldsordningen enten ble opphevet eller at gjeld har oppstått på nytt.

Hvis det ikke er åpenbart at namsmannen kan åpne for gjeldsforhandlinger, skal saken sendes til tingretten for avgjørelse. Det er viktig sikre at skyldneren har en reell mulighet til å gjennomføre en ny gjeldsforhandling, samtidig som ordningen ikke misbrukes.

Hva betyr den nye regelen om preklusjon av krav?

Svar: Preklusjon betyr at visse rettigheter faller bort hvis en handling ikke utføres innen en bestemt frist.

I gjeldsordningsloven er det nå en regel i § 3-4 tredje ledd som sier at krav fra finansforetak og inkassoforetak, bortfaller hvis de ikke meldes etter fristen på seks uker fra kunngjøring av gjeldsforhandlingene.

Dette betyr at de mister retten til å få dekket kravet sitt i gjeldsordningsperioden, og kan heller ikke kreve det på andre måter fra skyldneren. Preklusjonen trer i kraft når gjeldsordningen vedtas eller stadfestes.

Hva skjer med kravene fra andre kreditorer hvis ikke de melder kravet innen seks uker etter kunngjøring av gjeldsforhandlinger?

Svar: Alle kreditorer må melde kravene sine innen fristen som starter ved kunngjøringen i Brønnøysundregisteret. Krav fra private parter og offentlige etater som de inndriver selv, vil likevel ikke bortfalle om de ikke meldes innen fristen.

Hvis et uteglemt krav fra en slik kreditor meldes i løpet av gjeldsordningsperioden, skal det inkluderes i gjeldsordningen. Etter at gjeldsordningen er fullført, vil også dette kravet prekluderes, med mindre det gjelder et lovbestemt unntak. 

Hva er formålet med regelen om preklusjon av krav? 

Svar: Formålet med regelen er å sikre en mer effektiv og forutsigbar gjeldsordningsprosess. Uteglemte krav krever at namsmannen må endre den inngåtte gjeldsordningsavtalen mellom skyldner og de andre kreditorene.

Ved å sette en frist for når krav må meldes, unngår man at krav fra profesjonelle parter etteranmeldes i gjeldsordningsperioden.

Hvilket ansvar har skyldner for å informere namsmannen om krav som eksisterer?

Svar: Skyldneren har et personlig ansvar for at opplysninger om saken, inkludert gjeld, er riktige. Namsmannen har også en plikt til å undersøke saken og kan hente inn opplysninger, både fra tredjepersoner og egne databaser, for å kontrollere alle opplysninger fra skyldner.

Namsmannen har ikke ansvaret for å fremskaffe informasjon som ikke er kjent eller er oversett. Namsmannen kan i tillegg be skyldner om å dokumentere opplysninger, for eksempel å fremskaffe informasjon om usikret kreditt fra gjeldsregisteret.

Namsmannen vil varsle kjente fordringshavere om at de er hensyntatt i skyldners gjeld ved åpning av gjeldsforhandlinger. Øvrige kreditorer må selv melde inn sine krav.  

Kan en kreditor som omfattes av preklusjonsregelen hevde at preklusjon ikke gjelder hvis skyldneren burde vite om kravet før gjeldsforhandlingene ble åpnet?

Svar: Ja, hvis skyldneren med vilje eller på en grov uaktsom måte har unnlatt å informere om et krav, vil ikke kravet bli prekludert.

Det kreves imidlertid mer enn at skyldner kan bebreides for å ha glemt å oppgi kravet. For eksempel kan skyldneren ha få og oversiktlige krav, eller det må gjelde store gjeldsposter som er vanskelig å overse, eller andre særlige grunner som gjør det grovt uaktsomt eller forsettlig å ikke informere om et krav.

Hvordan behandler namsmannen krav som meldes etter fristen? 

Svar: Krav som meldes etter fristen skal avvises og ikke inkluderes i gjeldsordningen. Namsmannen kan informere kreditorene om at deres krav er prekludert og ikke vil bli behandlet som en del av gjeldsordningen.

Er det noen unntak fra regelen om preklusjon av krav? 

Svar: Ja, det er noen unntak. Krav sikret med pant i bolig som skal beholdes under gjeldsordningen, blir ikke prekludert hvis de er sikret innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av ti prosent. Det samme gjelder krav med pantesikkerhet i andre gjenstander.

Preklusjonsregelen påvirker heller ikke kreditorenes rett til å utnytte panterett, motregningsrett eller tilbakeholdsrett, med mindre sikkerheten ikke er tinglyst eller registrert i et særskilt register.

Hva skjer hvis en kreditor som omfattes av preklusjonsregelen mener kravet er innmeldt innen fristen?

Svar: Den profesjonelle parten må dokumentere at kravet er sendt inn rettidig. Hvis kravet avvises av namsmannen, må en klage avgjøres rettslig.

Hva er en etterperiode, og hvorfor er den fjernet?

Svar: Med «etterperiode» menes et tidsrom på to år etter at gjeldsordningen er fullført. I denne perioden kunne kreditorene kreve at gjeldsordningen ble satt til side (tilsidesettelse av ordningen) hvis skyldneren mottok et større beløp, for eksempel arv eller lotterigevinst. Midlene ble fordelt mellom kreditorene.

Det er flere grunner til å fjerne etterperioden, men hovedargumentet er at avslutningen av gjeldsordningen bør være et endelig oppgjør med kreditorene. Regelen om å sette ordningen til side ble lite brukt, men skapte mye usikkerhet for skyldner.

Gjelder bortfall av etterperioden for alle gjeldsordninger, eller er det bare for nye gjeldsordninger etter 1. januar 2025?

Svar: Etterperioden bortfaller for alle ordninger, både nye og gamle. 1. januar 2025 stoppet alle etterperioder å løpe. Som et resultat av dette er fristen for å begjære tilsidesettelse av gjeldsordningen bortfalt.