De 5 største mytene om F-35

Les mer om F-35 og kostnader her: Hva koster egentlig nye kampfly?

2) «F-35 er et bombefly som ikke egner seg til forsvar av Norge»

Fakta: Dette stemmer ikke. F-35 er et multirollefly som kan gjøre alt det F-16 gjør i dag, og mye mer.

Sammenligning av F-35 og F-16 - begge flyene er her utstyrt for samme oppdrag. (Bilde: Lockheed Martin)

Erfaringen fra de siste 30 årene er helt klar - Norge trenger et multirollefly som kan løse en lang rekke oppdrag både i dag og i fremtiden. F-35 er et av de første flyene som bygges som et multirollefly fra grunnen av, og som skal kunne løse både luft-til-luft og luft-til-bakke oppdrag like godt. Dette er vanskelig å få til med eldre maskiner, som for eksempel F-16, hvor det å utstyre flyet for luft-til-bakke oppdrag reduserer ytelsen i luft-til-luft rollen. Dette er på grunn av at når man henger på utvendige våpen, drivstofftanker, sensorer og forsvarssystemer, så skaper dette luftmotstand, og reduserer flyets evne til å tåle ekstreme påkjenninger. Tidligere fly har derfor vanligvis hatt en hovedoppgave, og deretter flere sideoppgaver. Dette er ikke tilfelle med F-35 hvor ytelsen påvirkes svært lite av å bære full intern våpenlast, og hvor alt av drivstoff og sensorer bæres innvendig. Med interne våpen og fulle drivstofftanker vil F-35 kunne fly med større hastighet, manøvrere kraftigere og fly lengre enn nesten alle andre kampfly med tilsvarende utrustning som finnes på markedet i dag. F-35 vil i tillegg har systemer og sensorer som gir flyet en overlegenhet i luftkamp som få andre fly kan konkurrere med.

Dette betyr at F-35 vil være langt bedre egnet til å bidra i et fremtidig forsvar av Norge enn dagens F-16.

Les mer om hvilke fordeler disse systemene gir i luftkamp her - "Situasjonsforståelse vinner fighten"

Dette gjelder også ved såkalte avskjæringsoppdrag i nordområdene. For det første vil F-35 kunne fly lengre og med like stor hastighet som dagens F-16 på slike oppdrag takket være store interne drivstofftanker og evnen til å bære våpen internt. I tillegg vil mye bedre aktive og passive sensorer føre til at F-35 vil kunne finne, følge og identifisere andre fly over større avstander. F-35 kan også gjøre dette fra avstander hvor det ikke vil bli oppdaget av andre fly, og norske flygere kan da velge hvordan de vil håndtere situasjonen på en helt annen måte enn i dag og når de eventuelt vil gi seg til kjenne for å gjennomføre en formell avskjæring. Det er viktig å huske at norske fly i dag ved avskjæringsoppdrag sjelden bruker overlydshastighet. Den vanligste måten å gjennomføre dette på er ved at en velger en «skjærende» kurs hvor man vil møte de andre flyene i lufta, derav også navnet «avskjæring.» Dette vil vi også gjøre med F-35 i fremtiden, og dermed kunne kunne utføre suverenitetshevdelse i henhold til internasjonale regler.

Les mer om F-35, design og kapasiteter her: "Fakta om F-35."

3) «F-35 er fullt av feil og fungerer ikke»

Fakta: Det har enten blitt funnet eller allerede innført løsninger på alle de større kjente tekniske problemene ved F-35. Flyet har allerede blitt bevist i testing at det kan gjøre ting kritikerne mener burde være umulig, og har flydd over 25 000 timer.

F-35 har gjennomgått omfattende tester som beviser at det har den nødvendige ytelsen i lufta. Det som gjenstår er hovedsaklig å teste og bekrefte at alle systemene om bord fungerer som de skal (Foto: Lockheed Martin)

F-35 har nå vært i utvikling i over ti år, og det første testflyet kom på vingene i 2006. Testingen av den fysiske ytelsen har vist at flyet samlet oppfyller kravene til ytelse i lufta. Frem til nå har F-35 fløyet over 25 000 timer. Programmet har helt klart stått overfor store tekniske utfordringer, men disse har etter hvert blitt løst, inkludert problemer med hjelmen og med beskyttelse mot lynnedslag. Disse løsningene skal nå innføres i produksjonen av F-35. Alt ligger til rette for at vi skal få fly i 2015 som kan begynne trening og utdanning som planlagt, og vi har flere år med buffer i utviklingsløpet før vi planlegger å oppnå såkalt initiell operativ evne med F-35 i 2019.

En vanlig påstand er at F-35 er tvunget til å fly med begrensninger for hvor hurtig og høyt det kan fly på grunn av tekniske feil. Dette stemmer ikke - F-35 flyr jevnlig til maks hastighet, maks høyde og til yttergrensen av manøvreringsevnen som del av testprogrammet. For rene treningsflygninger, derimot, der nye flygere utdannes, er ikke F-35 sertifisert for disse ytelsene, og flyet har derfor blitt pålagt en rekke begrensninger. Disse vil gradvis oppheves etter hvert som ny programvare introduseres og flyet kan sertifiseres for nye oppgaver. Inntil videre er det to midlertidige begrensninger relatert til motorbrannen sommeren 2014, og en begrensning som innebærer en minimumsavstand til tordenvær. Denne er et resultat av at noen av systemene om bord har måttet gjøres om for å bedre toleransen for lynnedslag. Blant annet har man måttet bygge om systemene som skal hindre at det bygger seg opp eksplosive gasser i drivstofftankene når disse tømmes. Da disse ikke har blitt sertifisert enda, og allerede produserte fly ikke har blitt modifisert, så er heller ikke flyet godkjent for å fly i tordenvær. Disse ombygde systemene er nå ferdige, og testingen er i gang. Disse nye systemene vil være installert i de første norske flyene som leveres i 2015, og begrensningen vil da være opphevet.

Les mer om status i utviklingsprogrammet her: "Hvordan går utviklingen av F-35?"

4) «Mange land har avlyst kjøpet av F-35»

Fakta: Ingen partnerland har trukket seg fra programmet, og flere land har sluttet seg til som kjøpere av F-35. Totalt planlegges det fortsatt med produksjon av over 3000 fly.

Norge samarbeider tett med de andre partnerlandene i JSF-programmet. Her signerer den daværende norske programdirektøren Anders Melheim (t.h.) og hans daværende australske motpart, AVM Kym Osley en ny flernasjonal samarbeidsavtale i september 2013. (Foto: Forsvarsdepartementet)

Anskaffelsen av nye kampfly er et prosjekt som går over flere tiår, og i løpet av denne perioden vil alle kjøperne gjøre omstillinger i sine forsvarsplaner. Mye grunnet finanskrisen har flere land måttet se igjen på hvilken rolle kampfly skal spille i sine fremtidige forvarsstrukturer og hvilke budsjetter de har tilgjengelig, og det har i noen tilfeller ført til at man har redusert sine tidligere planer for anskaffelser. Dette gjelder blant annet Nederland og Italia. Dette påvirker ikke bare F-35 - alle vestlige kampflyprogrammer har blitt påvirket av dette.

Andre land har måttet gå gjennom beslutningsprosessene bak kjøpet av F-35 på nytt, og det gjelder spesielt Canada. Ingen av partnerlandene har likevel trukket seg fra programmet, og bidrar fortsatt til utviklingen og produksjonen av flyet.

I tillegg til de 9 partnerlandene har flere andre land sluttet seg til som kjøpere av F-35. Dette er land som kjøper direkte fra USA, inkludert Israel og Japan. I tillegg vurderer Sør-Korea og Singapore å kjøpe F-35, og disse vil samlet sett bidra til å styrke de årlige produksjonstallene de årene de årene norske fly skal produseres.

Les mer om de ulike partnerne i programmet her: "Status i partnerlandene"

5) «Droner vil snart ta over og gjøre F-35 utdatert»

Fakta: Droner er fortsatt en nisjekapasitet og er svært gode til enkelte oppgaver, men er flere tiår unna å kunne løse de mer krevende oppdragene som forventes av et fullt utstyrt bemannet kampfly.

De siste ti årene har vestlige styrker vært involvert i operasjoner som har krevd en helt annen evne til å kunne samle inn informasjon og å kunne overvåke bestemte områder fra lufta over lengre tid. Dette er en av de få oppgavene ubemannede fly, gjerne kalt «droner» gjør svært godt.

De investeringene som har blitt gjort i denne typen plattformer på grunn av disse operasjonene har skapt et inntrykk hos noen av at droner er i ferd med å ta over for bemannede kampfly i alle typer roller, noe som ikke er riktig. Droner har ingen evne til å forstå hva som skjer i luftrommet rundt seg, de har ingen mulighet til å forsvare seg mot andre lufttrusler, og de er avhengige av dyre og sårbare kommunikasjonslinker. De er derfor avhengig av støtte fra bemannede kampfly som kan håndtere eller rydde unna mer alvorlige trusler. Det finnes ingen droner som kan gjøre dette i dag, og ingen slike er ventet på markedet før langt etter 2030. Det norske Forsvaret også skal bruke droner, men da til det disse er best til, nemlig til å skaffe en bedre forståelse av hva som skjer nede på bakken.