Hvordan går utviklingen av F-35?

Her kan du lese mer om status i utvikling og testing av Norges nye kampfly, F-35.

 

30. oktober 2013 gjennomførte F-35 sin første skarpskyting med luft-til-luft missiler (AIM-120 AMRAAM) mot en måldrone. Testene bekrefter at F-35 kan finne og følge et mål, avfyre et missil mot dette målet og lede missilet frem til missilets egen radarsøker tar over. (Foto: Lockheed Martin)
 
Per februar 2016:
  • Over 100 000 flytimer med test og trening tilbakelagt
  • Over 250 fly levert - inkluderer både test og treningsfly

Solid fremgang

Etter flere forsinkelser og omrokkeringer følger nå utviklingen av F-35 planen i testprogrammet. Over 250 fly har per august 2017 blitt levert til de amerikanske, britiske, nederlandske, australske, norske og italienske forsvarene. Ytterligere 100 er i ulike stadier av produksjon, inkludert flere norske fly. De fire første norske flyene er nå levert til sin nye hjemmebase Luke Air Force Base og er i gang med treningen av flygere ved Luke AFB i Arizona sammen med de tre første flyene fra hovedleveransen. Det er dermed syv fly som skal brukes til trening av flygere frem til 2024.

De tre neste flyene fra produksjonsserie 9 (LRIP-9) ble leverat fra fabrikken og godkjent av amerikanske myndigheter. Flyene landet på Ørland flystasjon 3. noember 2017.

Hvordan tolker vi testrapportene om F-35 som ofte omtales i media? Les mer om dette på Kampflybloggen.

Programvareblokker, F-35
Illustrasjonen gir en oversikt over de ulike programvareversjonene for F-35 (Block = programvareversjon. IOC = første operativ evne. USMC = det amerikanske marineinfanteriet. USAF = det amerikanske luftforsvaret. SDD = System Development & Demonstration, utviklingsfasen for F-35. JSM = Joint Strike Missile, utvikles av Kongsberg for F-35.) Foto: Forsvarsdepartementet, Lockheed Martin

Våpentesting

En viktig del av utviklingen er å sørge for at de riktige våpnene bli integrert på riktig tid. For å oppnå dette har man lenge drevet skarpskyting med ulike våpen fra F-35 mot mål både på bakken og i lufta. Målet har i første omgang vært å sikre at flyet kunne bli stridsklart med det amerikanske marineinfanteriet sommeren 2015 med en grunnpakke av våpen mot mål både i lufta og på bakken. Flyene som lander i Norge har siste utgave av software og nyeste konfigurasjon. Flyene har dermed enda høyere kapabilitet f.eks. gjennom integrasjonen av den norskproduserte APEX kanonammunisjonen. Etter dette vil flere våpen og systemer integreres fortløpende og gjennom hele levetiden til flyet for å sikre at det hele tiden tilpasses trusselbildet og oppgavene det skal brukes til. Blant annet er testingen også i gang med kortholdsmissilene AIM-9X som blant annet Norge skal bruke, og ASRAAM, som britene skal bruke.

Under ser du et bilde der F-35 testes med luft-til-luft missilet AMRAAM og deretter en video der kanonen i F-35 testes i lufta.

Våpentestingen så langt har hatt som mål å sikre at F-35 ble klart for tjeneste med det amerikanske marineinfanteriet (USMC) i 2015 og det amerikanske luftforsvaret sommeren 2016. Her avfyrer BF-3 fra USMC et AMRAAM-missil 14. august 2014 for å teste våpenkapasiteten i programvareversjonen 2B, som er den versjonen USMC brukte i sine første operative fly. (Foto: Lockheed Martin)
 

"High Angle of Attack" testing

F-35 er et kampfly som skal kunne operere under ekstreme forhold uten at flygeren mister kontroll. Dette må testes, og i oktober 2012 gjennomførte man de første såkalte "High Angle of Attack" testene for F-35. Dette går ut på at man tvinger flyet til å fly med nesa pekende lengst mulig bort fra fartsretningen og tester flyets evne til å manøvrere uten at flygeren mister kontroll. I tillegg vil man med vilje fly ut av kontroll for å teste egenskaper og prosedyrer for å gjenvinne kontroll over flyet, som vist videoen under. For å bidra til å gjøre dette sikrest mulig ble F-35 for anledningen utstyrt med en hjelpeskjerm. Den har likevel ikke vært nødvendig å bruke, da flyet har vist svært gode flyegenskaper langt ut over kravene.

Se flere videoer fra testingen av F-35 i denne YouTube-spillelisten. 

 

Utfordringer gjenstår - men løsninger finnes

Det er fortsatt noen utfordringer i utviklingen av F-35, noe som er naturlig med tanke på hvor komplekst og avansert både programmet og flyet er.

Her får Norges første F-35-flyger, Morten Hanche, tilpasset sin nye Gen III-hjelm.
Her får Norges første F-35-flyger, Morten Hanche, tilpasset sin nye Gen III-hjelm. Foto: Luke Air Force Base

Hjelmdesign 

Et av kjerneelementene i F-35 er et avansert hjelmdesign som gjør det mulig for flygeren å "se gjennom" flyet ved hjelp av varmesøkende kameraer montert rundt om på flykroppen. Dette systemet kalles "Distributed Aperture System." Bildene fra disse settes sammen elektronisk og vises på en skjerm inne i hjelmen. Dette bildet skal da flytte seg etter som flygeren flytter på hodet, og vise et elektronisk bilde av hva som finnes i den retningen flygeren ser, inkludert informasjon om egne styrker, mål og status på flyet.

Denne hjelmen er allerede i daglig bruk i USA i test og treningsprogrammet, men lenge var det noe arbeid som gjenstod før denne ville fungere som forutsatt. Blant var det utfordringer relatert til at når flyet manøvrerte hardt og dermed vibrerte så klarte ikke systemet å kompensere hurtig nok for denne vibrasjonen. I tillegg var det en liten forsinkelse i bildet som flygeren ser - ikke mye, men nok til at man ikke møtte de strenge kravene som var satt.

I løpet av sommeren 2013 ble det gjort store fremskritt i arbeidet med den nye hjelmen, og alle de overnevnte utfordringene er regnet som løst. Testingen av en ny versjon av hjelmen med oppdatert maskinvare er også i gang, og i oktober 2015 ble Norges første F-35-flyger den første ved Luke Air Force Base som fikk tildelt en slik tredjegenerasjons hjelm.

(Foto: Lockheed Martin)

Programvare

Alle avanserte kampfly i dag baserer seg tungt på programvare, og F-35 er ikke noe unntak. Likevel er programvaren i F-35 så komplisert og av et slikt omfang at den representerer en av de vanskeligste punktene i utviklingen av F-35. Dette gjelder både programvaren i selve flyet, som er på mellom 9 og 10 millioner linjer med kode, og programvaren i vedlikeholdssystemet kalt ALIS, som har et like stort antall linjer. Programvaren utvikles i såkalte "blokker" som gir flyet stadig mer avanserte egenskaper, men dette krever en omfattende prosess for å sikre at den fungerer som den skal. Denne prosessen er nå i rute, og siste versjon av blokken kjent som 3i har blitt sendt ut til brukerne. Dette er oppfølgeren til versjon 2B som sommeren 2015 gjorde det mulig for det amerikanske marineinfanteriet å erklære den første F-35-skvadronen stridsklar. Programvareversjonen 3i er brukt av det amerikanske luftforsvaret i deres første operative fly.

Utviklingsfasen av F-35 er blokk 3F. Dette er denne programvareversjonen som gir F-35 full multirollekapasitet, med flere våpen og med full bruk av alle sensorer og systemer. Flyene Norge mottok i november 2017 har denne konfigurasjonen.