Tre ting du må vite om F-35 og valuta

Denne uka har det kommet en ny runde med kritiske spørsmål rundt vurderingen av valuta i anskaffelsen av F-35. Her har vi samlet tre punkter som er viktig å ha med i debatten.

Første norske F-35 sett forfra
Her står første norske F-35 for første gang på egne hjul i Lockheed Martins fabrikk i Fort Worth, Texas. Nå skal sensorer, motor og andre systemer monteres, før coatingen legges på skroget i sommer. Foto: Lockheed Martin

(Les mer om kampflykostnadene her)

- 6,47 er en snittkurs, ikke en makskurs

I artiklene som er skrevet om F-35 denne uka kan en få inntrykk av at Forsvaret har trodd at kursen ville holde seg på 6,47 gjennom hele anskaffelsen. Dette er selvsagt ikke riktig. Basert på en godkjent og eksternt kvalitetssikret metode ble det beregnet en mest mulig realistisk snittkurs for hele perioden Norge skal kjøpe fly, altså fra 2012-2024. Det vil si at om vi sitter i 2024 og ser tilbake, så forventer vi at 6,47 er den vekslingskursen vi i gjennomsnitt har hatt mot amerikanske dollar fra 2012. Da vil den i perioder ha ligget over 6,47, slik som nå, og i noen perioder under, slik den var helt frem til oktober 2014. Samtidig skal vi ikke underslå at valuta er en betydelig usikkerhetsfaktorsom også er beskrevet i stortingsdokumentene for kampflyanskaffelsen, blant annet i kostnadsvedlegget til langtidsplanen. Der skriver vi blant annet at valutausikkerhet er den klart største usikkerhetsfaktoren for programmet.

- Uansett hvilket fly vi kjøpte hadde vi blitt rammet av valutausikkerhet

F-35 ble valgt som Norges fremtidige kampfly først og fremst fordi det var det eneste flyet som oppfylte norske operative krav. Svenske JAS Gripen NG oppfylte ikke de norske kravene. I tillegg var pristilbudet for JAS Gripen høyere enn for F-35.  Les mer om dette i St.prp. 36 (2008-2009). Det var heller ikke slik at F-35 var den eneste kandidaten som ville blitt rammet av valutausikkerhet. Mange av komponentene i den Gripen-versjonen Norge ble tilbudt ville ha blitt kjøpt i amerikanske dollar, britiske pund eller i euro. Uansett hvilket fly som hadde blitt valgt ville svingninger i valutakurser derfor ha påvirket kostnadene for Norge.

- Vi har fulgt samme prosess som resten av staten bruker

Forsvaret har ikke forsikret seg mot høye valutakurser. Vi følger samme regler og prinsipper som gjelder ellers i staten, nemlig at staten skal være selvassurandør. Dette er nedfelt i statens økonomireglement. Bakgrunnen for selvassurandørprinsippet er at det over tid vil være mest gunstig for staten å dekke kostnaden ved uforutsette hendelser selv. Alternativet ville vært at staten betalte høye premier for å forsikre seg mot alle negative hendelser som kan komme til å oppstå.

For mer informasjon eller kommentarer, kontakt pressevakt i Forsvarsdepartementet på tlf 23096011 - fdinfo@fd.dep.no eller kommunikasjonsrådgiver i Kampflyprogrammet Endre Lunde på 90853270 - endre.lunde@fd.dep.no.

Fakta om den norske anskaffelsen av F-35 (per juni 2015)

  • Norge skal anskaffe inntil 52 kampfly av typen F-35 for å sikre at Forsvaret også i fremtiden skal kunne løse sine oppdrag på best mulig måte.
  • Anskaffelsen er beregnet å koste 67,9 milliarder reelle 2015-kroner.
  •  De første fire F-35 som skal brukes til trening av norske mannskaper ble besluttet anskaffet i 2011. De to første av disse er under bygging skal leveres i USA i 2015 mens de to siste leveres i 2016.
  • Stortinget gav i 2013 regjeringen fullmakt til å bestille de 12 første flyene i hovedanskaffelsen av F-35 som skal leveres i 2017 og 2018, fulgt av fullmakt til ytterligere seks for levering i 2019 i desember 2014. Samlet er det gitt fullmakt til anskaffelse av 22 fly, inkludert fly til treningsformål.