Miljø og helse
Artikkel | Sist oppdatert: 01.06.2021 | Helse- og omsorgsdepartementet
Et helsefremmende miljø er en forutsetning for god helse. Gode steder og lokalsamfunn har stor betydning for livskvalitet, trivsel og helse. Negative miljøpåvirkninger som luftforurensning, støy, miljøgifter og stråling vil kunne forårsake og forsterke utviklingen av sykdommer som kreft, luftveissykdommer og allergier.
Helsefremmende miljøer bidrar til å gi overskudd, livskvalitet og forebygger sykdom. Gjennom å legge til rette for fysisk aktivitet, å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig og skape gode sosiale møteplasser, kan man bedre helsen. Befolkningens helse har en sentral plass i kommunal- og regional utvikling, i næringspolitikken, i nærmiljøarbeidet og i samferdselspolitikken. En viktig del av folkehelsepolitikken er å beskytte befolkningen mot miljøfarer som støy, luftforurensning, miljøgifter, stråling, dårlig inneklima, risiko for ulykker og skader.
Ansvar og myndighet for fagområdet miljørettet helsevern er lagt til kommunen med hjemmel i folkehelseloven kapittel 3. Miljørettet helsevern er et tjenesteområde som gir kommunen et helhetlig ansvar for et trygt og helsefremmende miljø.
Tradisjonelt har det vært to hovedlinjer å jobbe langs innen miljørettet helsevern. Langs den ene linjen finner vi de kontroll- og tilsynsoppgavene som ligger i folkehelseloven kapittel 3. Forskriftsverket gir nærmere bestemmelser til krav til eiendom og virksomheter og gir kommunen virkemidler blant annet med å føre tilsyn, behandle meldinger og søknader om godkjenning.
Den andre linjen finner vi oppgaver knyttet til planlegging og forebygging, for eksempel oversikt over helsetilstanden i kommunen, medvirkning til å bringe helsemessige hensyn inn i beslutningsprosesser, råd og uttalelser og deltakelse i plan- og samarbeidsorganer.
Miljørettet helseverntjenesten i kommunene er en viktig oppgave og ressurs i det brede folkehelsearbeidet. Tjenesten har sin oppmerksomhet rettet mot hele befolkningen, og den er både sektorovergripende og gir kommunen virkemidler overfor virksomhet og eiendom, både privat og offentlig. Miljørettet helsevern og folkehelseloven kapittel 3 inngår som et sentralt virkemiddel i kommunens helhetlige folkehelseansvar. Det er med hjemmel i folkehelseloven kapittel 3 gitt en rekke forskrifter:
- Forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.
- Forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern
- Forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann
Forskrift 11. oktober 2005 nr. 1196 om smittefarlig avfall fra helse- og omsorgstjeneste og dyrehelsetjeneste mv. - Forskrift 21. desember 2000 nr. 1406 om skadedyrbekjempelse
Forskrift 13. juni 1996 nr. 592 for badeanlegg, bassengbad og badstu mv. - Forskrift 6. mai 1998 nr. 581 om hygienekrav for frisør-, hudpleie- tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv.
- Forskrift 10. oktober 1988 nr. 836 om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunen
Prop. 90 L (2010-2011) Lov om folkehelsearbeid gir i kapittel 15 (miljørettet helsevern) og i kapittel 22 (merknader til de enkelte bestemmelsene) en nærmere redegjørelse for fagområdet miljørettet helsevern.