Psykisk helse og livskvalitet
Artikkel | Sist oppdatert: 19.09.2023 | Helse- og omsorgsdepartementet
Å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet er et viktig område for departementets folkehelsearbeid. Folkehelsearbeidet skal bidra til psykisk helsefremmende tiltak for hele befolkningen.
Risikofaktorer skal reduseres og helsefremmende og forebyggende tiltak skal styrkes.
Departementet har startet arbeidet med å utvikle en nasjonal livskvalitetsstrategi, hvor målet er jevne ut sosiale forskjeller i livskvalitet og gi en bedre helhetlig mål på samfunnsutviklingen som speiler befolkningens opplevelse av hva som er viktig for et godt liv.
Fra opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033)
I juni 2023 la regjeringen fram en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Det overordnede målet med opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp.
Gjennom opptrappingsplanen løfter regjeringen fram ulike helsefremmende og forebyggende tiltak som kan bidra til økt livskvalitet og bedre helse gjennom hele livsløpet.
Det er særlig et mål å redusere psykiske plager hos barn og unge og å redusere andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelsen. Regjeringen vil også øke kunnskapen om psykisk helse og iverksette tiltak for å forebygge ensomhet.
Kommunene skal ha eierskap til psykisk helse
Mange kommuner rapporterer at psykisk helse er deres største folkehelseutfordring og at de mangler kunnskap om tiltak, verktøy og metoder som de kan ta i bruk.
Psykisk helse skapes ikke i helsesektoren. Et viktig strategisk mål fremover er derfor å sørge for at de sektorene som har de mest sentrale virkemidlene for å fremme psykisk helse også har et eierskap til området.
Barnehager, skoler, arbeidsplasser, lokal- og nærmiljø er de viktigste arenaer for å fremme god psykisk helse. Program for folkehelsearbeid 2017-2026 (PDF) (hdir.no) skal bidra til at gode tiltak og verktøy utarbeides og evalueres.
Livsstil og psykisk helse påvirker hverandre
Noen av de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer er:
- røyking,
- risikable alkoholvaner,
- stoffmisbruk,
- kostholdsfaktorer, og
- for lite fysisk aktivitet
Alt dette kan påvirke den psykiske helsen. Stort sett er de levevanene som er bra for den fysiske helsen også bra for den psykiske helsen.
I den grad levevaner blir påvirket av psykisk helse, kan innsats rettet mot psykisk helse være et viktig grep for å redusere noen av de viktigste risikofaktorene for kroniske sykdommer.
Psykisk helse og livskvalitet
Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser.
Dette skyldes blant annet at noen av faktorene som bidrar til livskvalitet synes å beskytte mot psykiske vansker som for eksempel alvorlig depresjon og angst- og depresjonslignende plager.
Høy livskvalitet kan sees som en viktig beskyttelsesfaktor mot – snarere enn motpolen til – psykisk sykdom.
Hos personer kan kjente risikofaktorer være lav selvfølelse, helsefarlig livsstil, og manglende evne til mestring.
På samfunnsnivå kan det være sosial ulikhet, arbeidsledighet og marginalisering av enkelte grupper.
Beskyttelsesfaktorer deles inn på samme måte. For personer kan det være individuelle mestringsressurser og positive temperamentstrekk.
På samfunns- og lokalmiljønivå kan det være samfunn som er preget av sosial integrasjon, gjensidig tillit, sosial støtte og samhold.
Det forebyggende arbeidet handler om å redusere kjente risikofaktorer.
- på samfunnsnivå - som sosial ulikhet, og vedvarende ulikhet
- på gruppenivå – som sosial isolasjon og mangel på støttende sosialt nettverk.
Det handler også om å styrke kjente beskyttelsesfaktorer som samfunn preget av tillit og sosial støtte, og lokalmiljø preget av sosial integrasjon og mulighet til utfoldelse.
Forebygging av ensomhet
Å forebygge og redusere ensomhet bidrar også til bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen.
Departementet har startet arbeidet med å utvikle en nasjonal livskvalitetsstrategi hvor målet er at livskvalitet skal være et supplerende mål på samfunnsutviklingen i Norge.
Den nasjonale livskvalitetsstrategi skal også gi kunnskap om hvordan vi kan utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet og hva folk opplever som et godt liv.
ABC for god psykisk helse
Vi har gjennom mange år hatt vellykkede kampanjer om levevaner og fysisk helse. De fleste vet i dag at det er skadelig å røyke og drikke for mye alkohol, men helsebringende med fysisk aktivitet og å spise frukt og grønt.
Vi har ikke hatt tilsvarende befolkningsrettede kampanjer for å styrke den psykiske helsen. Derfor skal folkehelsekampanjen «ABC for psykisk helse» (trondelagfylke.no) testes ut.
ABC står for Act, Belong, Commit som på norsk er:
- Gjør noe sammen
- Gjør noe aktivt
- Gjør noe meningsfullt.
Målet er å øke befolkningens kunnskap om hvordan vi kan fremme god psykisk helse og livskvalitet og forebygge psykiske lidelser.
