Internasjonalt samarbeid på smittevernområdet

Samarbeid med internasjonale aktørar er avgjerande for å ivareta norske interesser på smittevernområdet. Noreg ønsker mellom anna at Verdas helseorganisasjon (WHO) er ein sterk organisasjon med ei tydeleg normerande og koordinerande rolle når det gjeld global helse og smittevern.

Verdas helseorganisasjon (WHO)

Verdas helseorganisasjon (WHO) er FN sin særorganisasjon for helse. Noreg har vore aktiv sidan organisasjonen blei oppretta 7. april 1948.

I perioden 2024 – 2027 er Noreg medlem av WHOs styre representert ved departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet.

Noreg sin WHO- strategi for perioden Noreg er styremedlem, går det fram at Noreg særleg vil bidra aktivt i forhandlingane om pandemiavtale, vere ein forkjempar for at Éin-helse-perspektivet blir integrert på alle nivå i samfunnet, jobbe for auka innsats mot antimikrobiell resistens, og å styrke kunnskap om ikkje-farmakologiske smitteverntiltak.

Noreg var aktive bidragsytarar då det Internasjonale helsereglementet (IHR) frå 2005 blei revidert tidlegare i år ved WHO. IHR er eit internasjonalt regelverk (who.int) som blir administrert av Verdas helseorganisasjon (WHO). Regelverket har som formål å hindre spreiing av smittsame sjukdomar og stoff som kan føre til sjukdom over landegrensene.

EU Health Security Committee (HSC)

EU sin raske respons på alvorlege grenseoverskridande truslar mot helse blir koordinert av EU sitt helsetryggingsutval (HSC).

Helsetryggingskomiteen (HSC) (europa.eu) er underlagt EU sitt generaldirektorat for helse- og mattryggleik. Helse- og omsorgsdepartementet deltar som observatør i HSC.

HSC er eit sentralt forum for utveksling av informasjon om spesifikke tiltak vedtekne av kvart land, og saman med Europakommisjonen definerer det handlingane som skal følgast når det gjeld beredskap, planlegging, risikokommunikasjon og krisekommunikasjon og respons.

ECDC

ECDC (europa.eu) er EU sitt smittevernbyrå. Helse- og omsorgsdepartemenet deltar som medlem i styret for ECDC. 

Hovudmåla til ECDC:

  • søke etter, samle inn, samle, evaluere og spreie relevant vitskapleg og teknisk data
  • kome med vitskaplege meiningar og vitskapleg og teknisk hjelp inkludert opplæring
  • gi rettidig informasjon til Kommisjonen, medlemsstatane, fellesskapsorgan og internasjonale organisasjonar som er aktive innanfor folkehelsefeltet
  • koordinere det europeiske nettverket av organ som opererer innanfor ECDC sitt mandat, inkludert nettverk som oppstår frå folkehelseaktivitetar støtta av Kommisjonen og drift av dei dedikerte overvåkingsnettverka
  • utveksle informasjon, ekspertise og beste praksis, og legge til rette for utvikling og gjennomføring av felles tiltak, etter ei Éi helse-tilnærming (ecdc.europa.eu)

HERA

EU sin Health Emergency Preparedness and Response Authority (HERA) (europa.eu) er eit generaldirektorat i Kommisjonen oppretta i 2021. HERA bidar til å styrke EU si evne til å føresjå helsekriser og legge planar for tilgang til medisinske mottiltak, som kan bli sett i verk når helsekriser oppstår. Noreg deltar som observatør i HERA sit styre og i underkomitear av styret.

CEPI

CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) (cepi.net) er etablert for å fremme og akselerere forsking og utvikling på vaksinar og vaksinekandidatar for raskt å kunne få kontroll over utbrot av alvorlege smittsame sjukdomar og dermed hindre at dei utviklar seg til pandemiar. Regjeringa investerer i CEPI si portefølje for å styrke globale fellesgode for helseberedskap.

Global AMR R&D Hub

G20-initiativet Global AMR R&D Hub (globalamrhub.org) har som mål å bidra til betre prioriteringar for forsking og utvikling knytt til antibiotikaresistens. Helse- og omsorgsdepartementet deltar i styret for Global AMR R&D Hub.

Det globale knutepunktet for antibiotikaresistens, forsking og utvikling – Global AMR R&D Hub – ønsker å vere det globale kunnskapssenteret for forsking og utvikling på antibiotikaresistens og vil styrke koordinering og samarbeid på feltet på tvers av Éi helse-kontinuumet. 

Det globale knutepunktet for antibiotikaresistens, forsking og utvikling vil hjelpe til med å sette globale prioriteringar for å maksimere verknaden og effektiviteten av globale ressursar for forsking og utvikling innan antibiotikaresistens.