Brukerstyrt personlig assistanse

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere kommunale helse- og omsorgstjenester på, herunder personlig assistanse som blant annet praktisk bistand og støttekontakt.

I 2015 ble brukerstyrt personlig assistanse rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven. Lovbestemmelsen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgtjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Fra 1. juli 2020 ble rettighetsbestemmelsen utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget BPA før fylte 67 år.  Rettighetsfestingen er en del av regjeringens arbeid med å følge opp intensjonen i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2015 ut rundskriv I-9/2015 om Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Rundskrivet gir en nærmere beskrivelse av rettighetsbestemmelsens omfang, innhold og særlig aktuelle problemstillinger. Lovbestemmelsens forarbeider er Prop. 86 L (2013-2014)Innst. 294 L (2013-2014) og Prop. 93 L (2019-2020), Innst. 316 L (2019-2020). Ved innføring av rettighetsbestemmelsen i 2015 ble kommunene kompensert med om lag 500 millioner kroner gjennom frie inntekter.

Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven plikt til å ha tilbud om BPA, også for personer som faller utenfor rettighetsbestemmelsen.

Høsten 2019 ble det satt ned et utvalg som gikk gjennom BPA-ordningen i sin helhet (BPA-utvalget). BPA-utvalget leverte sin innstilling i desember 2021. NOU-en ble deretter sendt ut på høring med frist 1.7.2022. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer videre oppfølging. 

Tilbakemeldingsskjema

Fant du det du lette etter?

Tusen takk for ditt svar!

Det er ikke deg, det er oss.

Det oppsto en uventet feil med serveren. Prøv igjen senere.