Forskning og innovasjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten

Vi blir flere, og flere av oss blir eldre. Den medisinske utviklingen fører til at flere overlever alvorlig sykdom og flere lever lenge med kroniske sykdommer og/eller funksjonsnedsettelser.

Økt behov i helse- og omsorgstjenestene

Dette er en ønsket utvikling, men vil øke antallet personer med langvarig behov for bistand fra helse- og omsorgstjenestene.

Samtidig har omsorgstjenestene de siste tiårene hatt en betydelig vekst i antall yngre tjenestemottakere. Veksten i mottakere under 50 år har økt mer enn andelen i befolkningen skulle tilsi. Pasienter og brukere i alle aldersgrupper vil ha behov for sammensatte tjenester, ofte fra flere tjenesteytere på ulike tjenestenivåer.

Nye behandlingsformer, diagnostikk og tjenester blir utviklet i stort tempo. Dette gir nye muligheter, men byr også på store utfordringer fordi mange av disse tiltakene er kostbare og har usikker effekt. 

Hvordan jobbe kunnskapsbasert?

Beslutningstakere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må i økende grad ta vanskelige beslutninger som handler om å prioritere mellom ulike tjenesteområder, brukere og pasienter.

Det er derfor helt avgjørende at man bruker tilgjengelige ressurser på best mulig måte. Det er bare mulig hvis de som tar beslutninger har kjennskap til kunnskapsgrunnlaget for tiltakene.

Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling forutsetter forskning og fagutvikling. Forskning skal bidra med kunnskap om:

• helsetilstanden i befolkningen,
• hva som påvirker helsen, og
• hvilke helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak som har effekt.

Kunnskapsbasert praksis er også en forutsetning for arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Kliniske studier i den kommunale tjenesten

De fleste pasienter mottar hovedvekten av sine helse- og omsorgstjenester i kommunene, og kommunale helse- og omsorgstjenester dekker hele spennet av tjenester fra helsefremmende og forebyggende tilbud, via utredning og behandling til omsorg og palliasjon.

Det gjør de kommunale tjenestene til en viktig arena for gjennomføring av ulike typer kliniske studier. Behovet for forskningsbasert klinisk kunnskap og praksis er stort i de kommunale tjenestene.

Det arbeides langs ulike spor for å styrke forskning i og på kommunale tjenester. Nasjonal handlingsplan for kliniske studier (PDF) er særlig relevant i denne sammenheng.

Forskning og fagutvikling i kommunene

Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling forutsetter forskning og fagutvikling, og at kunnskapen tilgjengeliggjøres, spres og tas i bruk. Slik vil kommunene også finne nye og bedre måter å yte tjenester og organisere oppgaver på.

I dette arbeidet står kunnskaps- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten, Senter for omsorgsforskning (ekstern lenke) og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (ekstern lenke) sentralt.

En rapport fra NIFU viser en markant økning i forskning og vitenskapelige artikler relatert til kommunale helse- og omsorgstjenester. Det samme viser prosjektbanken i Forskningsrådet (ekstern lenke). HelseOmsorg21-rådets arbeid (ekstern lenke) har bidratt til en mer tydelig prioritering av forskning i kommunene.

Fire strategiske områder

Kommunal sektor som forskningsaktører, fagutviklings- og opplæringsarena er ett av de fire strategiske områdene i Kompetanseløft 2025.

Det fremgår av Kompetanseløft 2025 at det er behov for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten tar en mer aktiv rolle som initiativtaker og deltaker i forskning, og som fagutviklings- og opplæringsarena.

Resultater innen oral helse

Den pågående forskningsstrategien for oral helse, Sammen om kunnskapsløft for oral helse, forsknings- og innovasjonsstrategi på tannhelsefeltet (2017 – 2027) (PDF), begynner å vise resultater.

Det er etablert flere nettverk og det rapporteres om en økning i publikasjonspoeng, i doktorgrader og finansering fra Forskningsrådet.

Omlegging av forskningsfinanseringen for forsknings- og kompetansesentre innenfor tannhelse, primærhelsetjeneste, psykisk helse, vold og rus har bidratt til en økning av de samme forskningsindikatorene.