Bioteknologi - en introduksjon

Bioteknologi er definert som "all teknologi som benytter mikroorganismer, plante-, dyre- og humane celler".

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for den delen av bioteknologien som dreier seg om humane celler. Nærmere regulering av dette finnes i bioteknologiloven og biobankloven.

Bare mennesker

Lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) regulerer utelukkende den humanmedisinske bruk av bioteknologi, altså det som dreier seg om humane celler.

Loven har blant annet bestemmelser om:

• assistert befruktning
• forskning på befruktede egg
• forbud mot kloning
• fosterdiagnostikk
• genetiske undersøkelser av befruktede egg
• genetiske undersøkelser av fødte
• genterapi

Bioteknologilovens formålsparagraf sier at medisinsk bruk av bioteknologi skal utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.

Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.

Helsedirektoratet skal godkjenne bioteknologisk virksomhet.

Helse- og omsorgsdepartementet har også ansvar for de bestemmelsene i genteknologiloven som gjelder kloning og for genmodifiserte organismer i laboratorier og anlegg.

Bioteknologinemnda

Bioteknologinemnda er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen og en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi.

Nemnda skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremme debatt omkring de etiske og samfunnsmessige konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.

Den nåværende Bioteknologinemnda ble oppnevnt for en fireårsperiode i august 2008, og ledes av Lars Ødegård.