Videre-, spesialist- og etterutdanning for helsepersonell

Videreutdanning er formalisert tilleggsutdanning ved universiteter, høgskoler og fagskoler. Spesialistutdanning for leger, tannleger og sykepleiere i avansert klinisk allmennsykepleie gir offentlig spesialistgodkjenning. Etterutdanning er utdanning som ikke er formalisert tilleggsutdanning, men som bidrar til arbeidsrelatert kompetanseutvikling.

Videreutdanning i regi av utdanningssektoren

Mange videreutdanninger som er relevante for helse- og omsorgstjenestene tilbys av fagskoler, høgskoler og universiteter.

Flere etter-/videreutdanninger har blitt omgjort til masterstudier som tilbys på universiteter eller høgskoler.

Spesialistutdanning for leger

Spesialistutdanning for leger skjer i helsetjenestene, i egne stillinger for leger i spesialisering (LIS). For leger som spesialiserer seg i allmennmedisin blir det inngått egne avtaler med den aktuelle kommunen.

Det er spesifikke krav til de tjenestestedene som skal tilby spesialistutdanning.

For å få spesialistgodkjenning må legen ha oppnådd læringsmålene som er satt for den aktuelle spesialiteten, og minimumstiden for utdanningen er 6,5 år. Helsedirektoratet fastsetter læringsmålene og har et overordnet ansvar for å følge med på kvaliteten i utdanningen.

Spesialistutdanning for tannleger og avansert klinisk allmennsykepleier

Spesialistutdanning for tannleger foregår ved de odontologiske lærestedene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet, i samarbeid med tannhelsetjenestens kompetansesentre om veiledet klinisk praksis for kandidatene.

Spesialistutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie gis som masterutdanning på 120 studiepoeng som tilbys av universitets- og høgskolesektoren. Bestått masterutdanning gir grunnlag for offentlig spesialistgodkjenning.

Etterutdanning

Etterutdanning er ledd i personellets kompetanseutvikling og gjennomføres som regel i et arbeidsgiver/arbeidstakerforhold.