Spørsmål og svar om regjeringens forslag til ny abortlov

Generelt

Hva er de største endringene i forslaget til ny abortlov?

• Ny formålsparagraf. Loven skal ha et todelt formål. Loven skal sikre ivaretakelsen av hensynet både til den gravides rettigheter og verne om det ufødte liv.
• Kvinners rett til selvbestemt abort utvides fra uke 12 til uke 18.
• Fosterantallsreduksjon defineres som abort og den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres, innenfor grensen av det som er medisinsk forsvarlig.
• Kvinner får lovfestet rett til veiledning og informasjon, enten de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. De som velger å ta abort, får rett til oppfølgingssamtaler i etterkant.
• Dagens ordning med abortnemder reformeres. Dagens nemnder legges ned og det opprettes nye for å vurdere søknader om abort etter 18. uke.
• De nye nemndene skal ledes av en lege, ha ytterligere ett medlem med helse- eller sosialfaglig kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse. Flertallet i nemndene skal være kvinner.
• Av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, skal medisinske tilstander hos fosteret ikke gi en direkte adgang til å innvilge abort. Det skal ikke være tilstanden i seg selv, men den betydning fosterets tilstand får for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet som kan gi grunnlag for abort etter 18. svangerskapsuke.
• Retten helsepersonell har til å reservere seg mot abort av samvittighetsgrunner videreføres og lovfestes.

Hvor mange aborter gjennomføres i Norge?

Hvert år gjennomføres det rundt 12 000 svangerskapsavbrudd i Norge. Siden 2008 har det vært en jevn nedgang i aborttallene. I 2022 og 2023 var det en liten økning, men antallet er likevel lavere enn snittet de siste 15 årene. De fleste aborter blir utført tidlig i svangerskapet. 84 prosent før 9. svangerskapsuke, og 95 prosent før uke 12.

Fungerer ikke abortloven godt nok i dag?

Abortloven har i stor grad vært uendret siden selvbestemt abort ble vedtatt i 1978. Samfunnet har endret seg vesentlig fra 1970-tallet, og det har skjedd store endringer og utvikling innen medisin og helsehjelp. Mange av de store samfunnsendringene er direkte relevante for abort. Derfor mener regjeringen det er behov for en ny abortlov.

Hvordan er abortlovene i andre land?

Sverige har en grense på selvbestemt abort fram til utgangen av uke 18. Danmark hever grensen til 18 uker fra neste sommer. Island har fra 2019 hatt selvbestemt abort fram til utgangen av uke 22.

Her er en oversikt Abortutvalget laget:

Hva betyr det at kvinner skal få bedre veiledning og oppfølging?

Det betyr at kvinner som står i det vanskelige valget det kan være å bestemme hvorvidt hun skal avslutte eller fullføre et svangerskap, skal ha rett på støtte og veiledning, uavhengig om hun ønsker å fullføre eller avbryte svangerskapet. Dersom hun velger abort skal hun også få rett på en oppfølgingssamtale, noe mange høringsinstanser har ønsket seg.

Hva gjør dere med helsepersonells reservasjonsrett?

Helsepersonells reservasjonsrett videreføres, men reglene flyttes fra forskrift til lov. Reservasjonsretten er viktig fordi den ivaretar helsepersonellets tros- og samvittighetsfrihet.

Kan noen fratas retten til selv å bestemme om det skal gjennomføres en abort, for eksempel funksjonshemmede?

Utgangspunktet er at alle gravide selv har rett til å velge abort, eller å fullføre svangerskapet. Vi foreslår endringer i reglene for abort for mindreårige og for personer uten samtykkekompetanse. Mindreåriges rett til å bli hørt og foreldrenes involvering styrkes. Vi styrker også retten til selvbestemmelse for personer med funksjonsnedsettelse. Det betyr at aborten ikke kan gjennomføres dersom den gravide motsetter seg det. Unntak kan bare gjøres dersom den gravide risikerer vesentlig helseskade.  

Vil den nye loven føre til flere eller færre aborter?

Det er usikkert om endringene vil medføre en endring i antall aborter. Men forskning på abort i de europeiske landene viser at graden av selvbestemmelse i liten grad sammenfaller med antallet aborter. Aborttallene er ikke høyere i land der kvinner har stor grad av selvbestemmelse.

Vil lovendringene føre til flere aborter senere i svangerskapet?

Det er usikkert om endringene vil medføre flere eller færre aborter. I Sverige har de grense ved 18. uke. De har flere aborter, men ikke flere senaborter.

Hvordan blir den videre prosessen med loven nå?

Nå er lovforslaget sendt til Stortinget. Det vil det være Stortinget som fatter endelig vedtak om hvordan den nye abortloven skal se ut.

Om fosterantallsreduksjon

Hvor mange fosterantallsreduksjoner gjennomføres i Norge?

Vi har få tilfeller av fosterantallsreduksjoner i Norge. De siste årene har det vært mellom 10-20 tilfeller i året. I fjor var det 13. Samtlige som ønsket dette fikk innvilget fosterantallsreduksjon i nemd.

Hvorfor går dere lenger enn utvalget når det gjelder fosterantallsreduksjon?

Regjeringen foreslår at fosterantallsreduksjoner fortsatt skal regnes som en abort også etter den nye abortloven. Selv om disse inngrepene ikke avbryter svangerskapet for alle fostrene, er likheten til øvrige aborter så stor at regjeringen mener disse inngrepene også bør reguleres i abortloven. Prinsipielt mener regjeringen det ikke vil være riktig at en kvinne som ønsker fosterantallsreduksjon kun skal ha abort av samtlige fostre som alternativ. Fosterantallsreduksjon skal selvfølgelig kun skje innenfor rammen av det medisinsk forsvarlige.

Hva er en medisinsk forsvarlig fosterantallsreduksjon?

Retten til fosterantallsreduksjon vil ikke gjelde dersom det er konkrete forhold ved den gravide eller svangerskapet som innebærer at det ikke er mulig å gjennomføre inngrepet på en forsvarlig måte. Sykehuset og helsepersonellet vil ha plikt til å drive forsvarlig virksomhet. I konkrete tilfeller kan retten til fosterantallsreduksjon derfor måtte vike av hensyn til medisinsk forsvarlighet. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom fostrene har felles morkake.

Hva er begrunnelsen for at kvinnen selv kan bestemme å redusere antall fostre?

På samme måte som ved andre aborter mener regjeringen den gravide selv er nærmest til å avgjøre om inngrepet skal gjennomføres. Det er svært viktig for den gravide å selv kunne avgjøre om hun skal bære frem alle fostrene eller om antallet skal reduseres. Med god informasjon og veiledning vil den gravide kunne ta gode beslutninger.

Regjeringen mener også det må legges vekt på at det vil være et alternativ for den gravide å kreve abort og avslutning av svangerskapet for alle fostrene, dersom hun ikke får tillatelse til å utføre fosterantallsreduksjon før utgangen av 18. svangerskapsuke. Den gravide bør ikke settes i en situasjon der avbrudd av hele svangerskapet er eneste mulighet.

Er det noen som har fått avslag på søknad om fosterantallsreduksjon i Norge?

Nei.

Hvordan er fosterantallsreduksjon regulert i andre land?

Abortutvalget har undersøkt reglene for fosterantallsreduksjoner i andre nordiske land. Utvalget skriver blant annet at i Sverige og Finland reguleres ikke fosterantallsreduksjon i abortlovgivningen, men utføres dersom det er medisinsk indikasjon for inngrepet. I Sverige utføres i praksis fosterantallsreduksjoner både på sosial og medisinsk indikasjon.

På Island og i Danmark er fosterantallsreduksjon lovregulert. På Island bestemmer den gravide selv om inngrepet skal utføres inntil utgangen av 22. svangerskapsuke. I Danmark er hovedregelen at det ikke er tillatt å redusere fra to til ett foster, men fosterantallsreduksjon kan utføres på visse vilkår som er knyttet til reduksjon av risiko for den gravides helse eller fostrenes helse og levedyktighet.

Om abortnemndene

Hvorfor kan ikke kvinner ha selvbestemmelse mellom uke 18 og 22?

Abortutvalget er tydelig på at «fosteret har en moralsk verdi som samfunnet har en plikt til å beskytte». Regjeringen støtter dette som et viktig prinsipp. Abortloven bør derfor fortsatt balansere hensynet til den gravide og behovet for å sikre et vern av fosteret.

I starten av svangerskapet er hensynet til den gravides selvbestemmelse avgjørende. Den gravide avgjør selv om hun ønsker å avbryte svangerskapet og trenger ikke oppgi en grunn for sitt ønske. Utover i svangerskapet gis fosteret et gradvis sterkere vern. Dette bygger på en oppfatning om at fosterets moralske status øker i takt med dets biologiske utvikling. At avgjørelsen etter 18. uke skal fattes av en utenforstående instans, er en del av fosterets økte vern.

Hvor mange får avslag i abortnemnd?

Abortnemndenes praksis har endret seg. I 1979 fikk rundt 25 prosent av kvinnene som søkte nemndene om abort etter utgangen av 12. uke avslag

I dag får de aller fleste som søker om tillatelse til abort etter 12. uke innvilget søknaden. Det har vært en utvikling over tid med en økende andel innvilgelser og tilsvarende synkende andel som får avslag i nemnd på sin søknad. De siste ti årene har bare fire prosent av kvinnene som søkte om abort fått avslag. Når det gjelder antall kvinner som får endelig avslag i nemnd, har det vært under ti kvinner årlig de siste årene. Mellom 12. og 18. uke får tilnærmet alle som krever abort innvilget dette, enten av primærnemnd eller i klagenemnda.

Hvorfor avskaffer dere ikke nemndene?

Etter utgangen av 18. svangerskapsuke skal abort være tillatt dersom nærmere bestemte vilkår i loven er oppfylt. Regjeringen har gjort en grundig behandling av hvilket organ som skal ta stilling til om disse vilkårene er oppfylt, og om denne kompetansen kan legges til andre organer enn nemnder.

Regjeringen foreslår å reformere dagens nemndsystem. Ved å redusere antallet nemnder fra dagens 23 til mellom fem og ti nye, faglig uavhengige nemnder. De nye nemndene skal ledes av en lege og ytterligere ett medlem med helsefaglig kompetanse. For å ivareta rettssikkerheten til den gravide, foreslås det å styrke nemndene med ett nytt medlem som skal ha juridisk kompetanse. Det foreslås også at flertallet skal være kvinner. Det er frivillig for kvinnen å møte i nemnda, og hun kan ha med seg en støtteperson dersom hun ønsker å møte.

Hvorfor skal flertallet i nemdene være kvinner?

Dette var et forslag fra abortutvalget. Når det skal være tre personer i nemndene har regjeringen sett det som fornuftig å sikre at det er et kvinnelig flertall, da de som søker abort er i en særlig sårbar situasjon og kan oppfatte det som vanskelig å forklare seg for et panel av menn. Dette gjelder særlig dersom den gravide har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Hva kan man gjøre hvis man får avslag i nemnd?

Avslag i primærnemnd vil automatisk gå til en sentral klagenemnd. Der avgiøres saken raskt endelig.