Nasjonalt system for måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet i helseforetakene og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten

Innhold

• Måling av forsknings- og innovasjonsaktiviteten i helseforetakene
• Nærmere om de ulike indikatorene: vitenskapelige publikasjoner
• Helseforetakenes registrering og kvalitetssikring i Cristin-systemet
• Beregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner
• Nærmere om de ulike indikatorene: doktorgrader
• Nærmere om indikatorene: uttelling for tildeling av ekstern finansiering
• Nærmere om indikatorene: kliniske behandlingsstudier
• Måling av innovasjon
• Den årlige helseforetaksmålingen av forskning
• Resultater fra helsemålingen for 2023
• Resultater fra tidligere år
• Kontaktinformasjon og praktiske detaljer
• Måling av forskningsaktiviteten i forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten

Måling av forsknings- og innovasjonsaktivitet 

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse.

Formålet med et system for registrering av forskningsresultater er behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten i helseforetakene og som grunnlag for fordeling av det statlige øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene (jf. kap. 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester). Den resultatbaserte delen av tilskuddet utgjør 70 pst. av det øremerkede tilskuddet og fordeles etter beregning av et flytende gjennomsnitt av de siste tre års forskningsresultater, basert på forskningsresultater aggregert på RHF-nivå.

• Resultatene for målingen av forskningsaktiviteten i 2023

Måle- og finansieringssystemet skal fungere som et insentiv for å nå overordnede mål for forskning i helseforetakene, som økt produktivitet og kvalitet på forskningen, økt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid, økt ekstern finansiering av forskningen, flere doktorgrader og kliniske behandlingsstudier i sykehusene.

Indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS) ble inkludert i målingen fra og med statsbudsjettet for 2021 og gjort tellende for hvordan det resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene fordeles. Formålet er å holde oversikt over antall kliniske behandlingsstudier og antall nye pasienter som inngår. Denne informasjonen er nyttig som grunnlag for styring, prioritering og tilrettelegging av et godt tilbud om pasientdeltakelse i kliniske behandlingsstudier. Dataene fra målingen brukes til å følge med på realiseringen av regjeringens målsettinger i nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Indikatoren er basert på en rapport fra en nasjonal arbeidsgruppe fra 2018.

I 2023 ble det publisert en rapporteringsinstruks (PDF) for KBS-indikatoren for ytterligere presisering av KBS-definisjonen, samt tydeliggjøring av hvilke studier og pasienter som skal inngå i tellingen. 

Rapporteringen av bidrag til kliniske behandlingsstudier er gjennomført som et samarbeid mellom Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (som tidligere var en del av Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (UNIT)) og de regionale helseforetakene, representert ved nasjonal koordinator for Forskningsstøtte, Oslo universitetssykehus HF.

• Nærmere beskrivelse av indikatoren

Resultatene fra beregningene brukes videre i styring og planlegging av forskningsvirksomheten, både på helseforetaksnivå og i helseregionene.

Målesystemet er basert på helseforetakenes rapportering av forskningsresultater. Systemet benytter flere indikatorer for måling av forskningsresultater i helseforetakene:

(i)        produksjon av vitenskapelige artikler

(ii)       avlagte doktorgrader

(iii)      uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra henholdsvis EU og Norges forskningsråd

(iv)      indikator for kliniske behandlingsstudier

 

I 2022 gjennomførte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en omlegging av forskningsfinansieringen av 21 forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Endringen bestod i at en liten andel av grunntilskuddet til sentrene omfordeles basert på forskningsresultater. Tre indikatorer, tilsvarende de som benyttes i forskningsmåling i helseforetakene, legges til grunn. De tre valgte indikatorene er (i) produksjon av vitenskapelige publikasjoner (artikler, bokkapitler og monografier) vektet for kvalitet og internasjonalt samforfatterskap, (ii) avlagte doktorgrader og (iii) uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd. Dette betyr at kompetansesentrene ikke måles på to indikatorer som inngår i tilsvarende måling i helseforetak: ekstern finansiering fra EU, samt indikatoren for kliniske behandlingsstudier (KBS).

Nærmere om de ulike indikatorene: vitenskapelige publikasjoner

Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskningspublikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige kanaler (tidsskrift eller forlag) ut ifra en vurdering av kvaliteten på disse. Formålet med en kvalitetsinndeling er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. 

Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Vekt 3

Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet. Vekt 1

Oversikt over publiseringskanaler finnes på nettsiden Norsk publiseringsindikator hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Alle kanaler som her har oppgitt et nivå (1 eller 2) er godkjente i departementets målesystem.

Nivåinndelingen ajourføres årlig av publiseringsutvalget i Universitets- og høgkolerådet i samarbeid med de nasjonale fagrådene for blant andre helsefag, helsevitenskap og medisinske disipliner. Helsesektoren er representert i publiseringsutvalget ved en representant fra de regionale helseforetakene, Helse- og omsorgsdepartementet har observatørstatus.

Vitenskapelige originalartikler, oversiktsartikler (reviews), monografier og antologier inngår i målingen. I tillegg gir konferanseartikler (”proceedings paper”) uttelling når disse er publisert i tidsskriftene som inngår i målesystemet. Denne avgrensingen var enkel i tidligere år da kun artikler registrert i Web of Science inngikk i målingen (der hver artikkel er tydelig klassifisert som hhv. originalartikkel, review, editorial, letter, osv.). Nå inngår det i målingen en rekke tidsskrifter som ikke har en like entydig klassifisering av sine artikler. Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres. Publikasjonen må ha resultater som ikke er publisert tidligere og som er nye for forskningen, ikke bare for leseren, og den må være i et format som er vitenskapelig etter vedkommende fags standarder og som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning. Dette innebærer at:

• I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer eller debatt.
• I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd.
• I vitenskapelige antologier må hver artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for ekstern fagfellevurdering.

Helseforetakenes registrering og kvalitetssikring i Cristin-systemet

Data importeres til Cristin fra ulike databaser av Sikt, som leverer Cristin-systemet. Import innebærer knytting av forfattere til personer i Cristin-systemet og knytting av adresser benyttet på publikasjonen til relevante enheter i Cristin-systemet. Manglende poster i Cristin må registreres manuelt i Cristin ved den enkelte institusjon.

Institusjonene har ansvar for å gjennomføre kvalitetssikring av publikasjonsdata. Institusjonene må lage interne rutiner for kvalitetssikring og godkjenning av sine poster. Store institusjoner har vanligvis en institusjonell superbruker og noen enhetsansvarlig som samarbeider om registrering av poster direkte med forskningsmiljøene. Mindre institusjoner vil arbeide med NVI-rapporteringen på institusjonelt superbruker-nivå.

I forbindelse med rapporteringen gir Sikt veiledning og opplæring ovenfor institusjonene, med vekt på hva som kan rapporteres som vitenskapelig publikasjon. Sikt vil også påpeke eventuelle feil og avvik som oppdages før rapporteringsfristen.

• Registrere og godkjenne en publikasjon i Cristin-systemet
• Cristins rapporteringsinstruks

Beregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner

Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting.

Vektene som anvendes i finansieringssystemet er slik:

Uttelling for internasjonalt samarbeid

Det gis ekstra uttelling for samarbeid. Institusjonens poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap.

Utregning av publikasjonspoeng

I statsbudsjettet for 2016 ble det varslet en endring i beregning av publiseringspoeng, jf. kap. 732, post 78: "Det vil bli gjennomført justeringer i hvordan publiseringspoeng blir beregnet fra 2017, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet. Justeringene koordineres med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren."

Løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publiseringspoenget hittil vært multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. Heretter skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg.

Av hensyn til publikasjoner hvor én forfatter krediterer mer enn én institusjon, defineres forfatterandel fortsatt som enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil en publikasjon med to forfattere, hvorav den ene krediterer to institusjoner, ha tre forfatterandeler. For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

1.Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.

2.Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler.

3.Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2.

4.Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform.

5.Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

Nærmere om de ulike indikatorene: doktorgrader

Den andre poenggivende komponenten i målesystemet er doktorgrader. En doktorgrad gir 3 poeng. Mens tidsskriftsartiklene er basert på overføring av data fra bibliografiske datakilder og helseforetakenes egenrapportering av publikasjoner i Cristin, er målingen av doktorgradspoeng basert på innrapportering av avlagte doktorgrader (fra foregående år) fra helseforetakene til NIFU. Ved NIFU gjøres det en individuell vurdering av hvorvidt hver enkelt innrapportert doktorgrad tilfredsstiller Helse- og Omsorgsdepartementet retningslinjer (se under) for hva som godkjennes i målesystemet.

Doktorgrader som skal rapporteres i 2024, er de som er tildelt i 2023 (dato for disputas). Kriteriet for at en doktorgrad kan rapporteres, er at 50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført ved eller finansiert av institusjonen. Normalt vil arbeidsforhold og finansiering fremgå av veiledningskontrakten. Arbeidet med doktorgraden kan være både internt og ekstern finansiert. Den kan også være avlagt ved et utenlandsk universitet.

Det er kandidatens – ikke veilederes – arbeidssted og arbeidsinnsats som er kriteriet for doktorgradens tilknytning til institusjonen. Det skal ikke gis uttelling i tilfeller der en ansatt ved et helseforetak gjennomfører et doktorgradsprosjekt med ekstern finansiering (eksempelvis fra Norges forskningsråd) ved eksempelvis et universitet/høgskole, og der prosjektet gjennomføres uten tilknytning til helseforetaket.

Det er også kandidatens prosjekt, og ikke det overordnede prosjektet (eksempelvis en multisenterstudie) som er poenggivende. Det siste betyr at et helseforetak som koordinerer en multisenterstudie ikke får uttelling for et doktorgradsprosjekt som gjennomføres i et annet helseforetak.

Kriteriet innebærer at en og samme doktorgrad ikke kan rapporteres av to eller flere institusjoner som inngår i målingen. Det er imidlertid to unntak: 1) der hvor doktorgraden har involvert (tilnærmet) likeverdig samarbeid mellom to helseforetak, kan poengene deles likt (50-50), 2) der hvor doktorgraden har involvert samarbeid mellom to helseforetak, men hvor det ene helseforetaket har bidratt vesentlig mer, samtidig som bidraget fra det andre helseforetaket har vært avgjørende for doktorgraden har blitt ferdigstilt, åpnes det for at poengene kan deles 75-25. Det gis ikke adgang til at to helseforetak som begge har hatt et visst bidrag til en doktorgrad, eksempelvis 25 og 25 prosent, til sammen påberoper seg at om lag 50 prosent av doktorgraden er gjennomført i helseforetak, og at de to helseforetakene således hver har krav på 50 prosent av doktorgraden ettersom «50 prosent eller mer av kandidatens doktorgradsarbeid er utført» ved (et) helseforetak. Utgangspunktet for at poeng i det hele tatt skal gis, er at ett helseforetak står bak minst 50 prosent av doktorgraden.

Fordelingsnøkkelen 75-25 innebærer ikke at et helseforetak som har hatt eksempelvis medforfattere på noen av artiklene/biveileder osv., kan påberope seg en andel av arbeidet (eksempelvis 10 prosent) og således kreve 25 prosent av poengene. Det åpnes for en 75-25 fordeling fordi det i de senere år har vært tilfeller der en (skjønnsmessig) 60-40 eller 70-30 fordeling av innsats har medført at kun ett helseforetak har fått doktorgradspoeng i henhold til en streng tolkning av reglementet. For å unngå at et helseforetak bidrar betydelig i et doktorgradsprosjekt, men som ikke kan betegnes som likeverdig med en annen institusjon, ikke gis noe uttelling, åpnes det derfor for en premiering av også en innsats som er betydelig – men ikke likeverdig.

Helseforetakene oppfordres til å avklare fordeling av poeng for en doktorgrad før den avlegges. I tilfeller med uenighet om dette er det NIFU som foreslår endelig fordeling av poeng overfor departementet basert på innhentede opplysninger fra involverte helseforetak.

Nærmere om indikatorene: uttelling for tildeling av ekstern finansiering

Fra 2013 har det i målesystemet blitt gitt uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Det gis en ekstra uttelling på 10 forskningspoeng pr. tildelt million av EU-midler. Dette inkluderer innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning, samt randsoneaktiviteter til EUs rammeprogram som Joint Programme Initiatives og Joint Technology Initiatives, og midler fra European Research Council. Videre gis det uttelling for midler fra Norges forskningsråd på 1 poeng pr. tildelte million.

Nærmere om indikatorene: kliniske behandlingsstudier

Fra og med 2020 inngår kliniske behandlingsstudier (KBS) fra 2019 i rapporteringen. Ved utvikling av KBS-indikatoren er oppmerksomhet rettet mot pasientens mulige fordeler av deltakelse i KBS, spesielt muligheten for raskere tilgang til ny og potensielt nyttig behandling.

KBS-indikatoren skal ikke måle hvor ressurskrevende studiene er, men har som overordnet mål at behandlingen/rehabiliteringen skal kunne komme pasienten til gode i form av forbedret helsetilstand. Studieprotokollen skal beskrives hvordan deltakelsen kan endre pasientforløpet og hvilke kliniske endepunkt som måler effekten av denne endringen.

Telling av pasienter

Det er kun pasienter som mottar helsehjelp i norsk spesialisthelsetjeneste som skal telles som studiedeltakere. I randomiserte, kontrollerte KBS telles inkluderte pasienter i alle studiearmer. I ikke-randomiserte KBS telles kun pasienter som mottar den aktuelle intervensjonen. Studier innenfor diagnostikk og rehabilitering kan inngå i rapporteringen hvis diagnostikken eller rehabiliteringen direkte påvirker pasientforløpet til forskningsdeltakerne og effekten måles med kliniske endepunkt.

I KBS hvor kontrollpasienter hentes fra registre eller historiske kontroller, skal kontrollpasientene ikke telles. Pasienter i retrospektive registerstudier, kontroller fra befolkningsundersøkelser, historiske kontroller, pårørende og friske frivillige, eller deltakere i screeningprogram skal heller ikke telles. Observasjonsstudier, befolkningsstudier og analyser av data fra forsknings- og kvalitetsregistre inngår ikke, ei heller helsetjenesteforskning.

Indikatoren består av to tellende faktorer: i) faktor for oppstart av en studie og koordineringsansvar og ii) faktor for antall pasienter.

Miljøet som tar initiativ til og/eller koordinerer en studie har et betydelig arbeid og påtar seg en viktig oppgave. Helseforetaket som har koordineringsansvaret for en studie, får derfor større uttelling enn øvrige helseforetak. Det er en politisk målsetning å øke omfanget av regionale og nasjonale kliniske multisenterstudier. Nasjonale kliniske multisenterstudier gir pasienter over hele landet mulighet til å delta. Slike studier bidrar også til økt samarbeid og styrking av kompetanse, ressurser og infrastruktur og bedrer grunnlaget for å gi sikre data av god kvalitet. Kliniske multisenterstudier medfører mye arbeid og kan være kostbare å gjennomføre for helseforetakene, spesielt i de tilfeller der legemiddelkostnadene betales av det offentlige.

Faktor for antall pasienter

For antall pasienter tar man logaritmen av antall nye pasienter per år i den typen studier registreringen omfatter (antall nyrekrutterte pasienter til studien som mottar helsehjelp i norsk spesialisthelsetjeneste) og som inngikk i studien foregående kalenderår (innen 31.12). For studier der én pasient er inkludert, gis det skjønnsmessig en verdi på 0,2 ettersom logaritmen av 1 er lik 0.

Hver enkelt pasient telles kun én gang per studie, uavhengig av studiens varighet og antall helseforetak som deltar. Hvis flere intervensjoner forekommer i én studie (under ett prosjektnummer), lokalisert ved ulike helseforetak, deles uttelling på de aktuelle helseforetak (avklares innad i studien). Én pasient kan også delta i mer enn én studie i løpet av ett år og telles da ved inklusjon i hver enkelt studie.

Nasjonal prosjektleder er den personen som står oppført som studiens nasjonale prosjektleder i REKs saksportal eller som er ansvarlig for norsk innmelding i Clinical Trials Information System (CTIS), og denne har ansvar for å rapportere. For multisenterstudier er nasjonal prosjektleder ansvarlig for å innhente og rapportere nøyaktige tall for hvert av de deltakende helseforetakene, gitt at disse tilhører norsk spesialisthelsetjeneste. Det er helseforetaket der pasientene mottar intervensjonen, som gis uttelling. I etterkant av rapporteringen vil helseforetakene få innsyn i hva som er rapportert for det respektive helseforetaket, samt få mulighet for å kvalitetssikre de innrapporterte dataene.

En nasjonal komité er etablert av HOD i samråd med de regionale helseforetakene og består av representanter fra helseforetak og nasjonale kompetansemiljø, henholdsvis Oslo universitetssykehus HF og Stavanger universitetssjukehus HF, Sikt og NIFU. Der det er tvil om en studie skal inngå i KBS-rapporteringen, vil studien forelegges den oppnevnte komiteen. I de tilfellene der komiteen avviser studier som KBS, og der studieansvarlig er uenig i komiteens vurdering, tas studien med for en ny vurdering i en utvidet komité, som består av eksisterende komité samt regionale koordinatorer. Den utvidede komiteen gjør endelig vedtak basert på foreliggende retningslinjer. Vedtaket er endelig og kan ikke ankes. Dersom komiteen er uenig eller i tvil om prosjektet faller inn under KBS-telling, holdes prosjektet utenfor tellingen

Til forskjell fra poeng for publikasjoner, doktorgrader og ekstern finansering, blir ikke KBS-poengene summert sammen med øvrige poeng. Departementet har bestemt at 15 pst. av det resultatbaserte tilskuddet til de regionale helseforetakene skal baseres på KBS-poeng, mens de resterende 85 pst. skal fordeles basert på de regionale helseforetakenes poengsum av de tradisjonelle forskningsindikatorene. Dette innebærer at man ikke direkte kan sammenligne KBS-poeng med øvrige forskningspoeng. De to poengsystemene holdes separat i målesystemet for forskning, og er styrende for hhv. 15 og 85 pst. av de regionale helseforetakenes endelige prosentfordelinger av poeng. I praksis betyr dette at den prosentvise fordelingen på RHF-nivå av forskningspoeng (gjennomsnitt for tre siste år) multipliseres med 0,85, mens den prosentvise fordelingen av KBS-poeng på RHF-nivå (gjennomsnitt for tre siste år) multipliseres med 0,15. Disse to delsummene summeres så, og danner grunnlag for det resultatbaserte tilskuddet til de regionale helseforetakene.

Måling av innovasjon

Siden 2007 har innovasjon inngått i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har siden den tid på ulike måter rapportert innovasjonsaktivitet gjennom årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. Det pågår et arbeid i regi av en nasjonal arbeidsgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet som vil vurdere justeringer i nasjonal innovasjonsindikator. Formålet med arbeidet er å utforme en oppdatert modell for hvordan innovasjonsaktivitet i helseforetakene kan dokumenteres og inngå i det nasjonale målesystemet for forskning og innovasjon. En rapport fra arbeidsgruppen vil foreligge høsten 2024.

NIFU utformet i 2015 i samarbeid med de regionale helseforetakene forslag til en modell for måling av innovasjonsaktivitet. Rapport fra denne arbeidsgruppen kan leses på NIFUs hjemmesider

De regionale helseforetakene utviklet på bakgrunn av denne en nasjonal indikator for innovasjon som består av to faktorer: aktivitet og nytte.

Siden 2020 har innovasjonsindikatoren vært en del av nasjonalt system for måling av forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten, men rapporteringen fra helseforetakene har vært avgrenset til aktivitetskomponenten. Det er gjennomført en pilot for nyttekomponenten. Data fra målingen inngår i de regionale helseforetakenes årlige nasjonale rapport om forskning og innovasjon.

Den årlige helseforetaksmålingen av forskning

For hvert helseforetak summeres publikasjonspoengene, poeng for doktorgrader og poeng for tildeling av ekstern finansiering. Deretter aggregeres de totale forskningspoengene på det regionale helseforetaksnivå. Etter innføring av indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS) vektes disse poengene til 85 pst. av totalt antall forskningspoeng. De resterende 15 pst. utgjøres av KBS-poeng.

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), benyttes et glidende gjennomsnitt av de siste 3 år. I budsjettet for 2025 vil det således være de regionale helseforetakenes gjennomsnittlige poengsum for perioden 2021-2023 som legges til grunn.

Resultater fra helsemålingen for 2023

Publikasjonspoeng og doktorgrader

Det ble registrert 4,596 vitenskapelige publikasjoner (artikler, bokkapitler og monografier) fra helseforetakene i 2023 (av totalt 29,134 publikasjoner i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren). Av totalt 41,080 publiseringspoeng i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren, stod helseforetakene for 4,800, dvs. 11,7 pst., mot 12,6 pst. i fjor.

I 2023 ble det rapportert inn 280 avlagte doktorgrader, hvilket er en nedgang fra fjorårets 298 doktorgrader (ned seks pst.). Også antallet vitenskapelige artikler har gått noe ned i 2023 (ned fire pst. i forhold til 2022), men målt i publiseringspoeng fra vitenskapelige artikler, antologier og monografier, er nedgangen kun på to pst. (4,800 publiseringspoeng i 2023 mot 4,880 i 2022). Merk at i tabell 1 omfatter publiseringspoeng også poeng for avlagte doktorgrader. Også en slik måte å definere publiseringspoeng på, gir en reduksjon på to pst.  sammenlignet med fjoråret.

Tabell 1: Publikasjoner, doktorgrader, ekstern finansiering og forskningspoeng 2023*

Forskningsmålingen 2023	Publikasjoner*	Doktorgrader	Publiseringspoeng**	Finansieringspoeng	Forsknings-poeng***
Oslo Universitetssykehus HF	2274	83,25	2053,59	896,23	2949,82
Vestre Viken HF	188	5,25	125,80	3,42	129,22
Sørlandet Sykehus HF	164	4,25	104,59	2,73	107,32
Sykehuset i Vestfold HF	187	5,75	127,32	7,29	134,61
Sykehuset i Telemark HF	56	3	41,93	1,77	43,70
Betanien Hospital (Telemark)	6	0	3,54	0,00	3,54
Modum Bad	45	2	49,79	0,00	49,79
Akershus Universitetssykehus HF	401	12	294,30	58,74	353,04
Sykehuset Innlandet HF	166	13	151,11	13,22	164,33
Sunnaas Sykehus HF	45	4	39,97	3,15	43,12
Sykehuset Østfold HF	134	9	113,16	0,00	113,16
Diakonhjemmet Sykehus HF	168	5,75	154,80	79,56	234,36
Lovisenberg Diakonale Sykehus	107	2	83,79	3,58	87,37
Martina Hansens Hospital	15	0	9,66	0,00	9,66
Revmatismesykehuset AS	10	1	8,79	0,00	8,79
Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger	15	0	8,00	0,00	8,00
Lovisenberg Rehabilitering	2	0	0,73	0,00	0,73
Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF	4	2,75	10,44	0,00	10,44
Rehabiliteringssenteret AiR	4	0	1,89	0,40	2,29
Beitostølen Helsesportsenter	2	1	3,77	0,00	3,77
Stiftelsen CatoSenteret	4	0	2,08	0,12	2,20
Tyrilistiftelsen	0	0	0,00	0,00	0,00
Skjelfoss Psykiatriske Senter	0	0	0,00	0,00	0,00
Unicare	4	0	1,55	0,45	2,00
N.K.S. Østbytunet behandlingssenter AS	0	0	0,00	0,00	0,00
Stiftelsen Manifestsenteret	1	0	0,33	0,00	0,33
Helse Stavanger HF	357	13	267,45	97,93	365,38
Helse Fonna HF	62	0	38,79	0,20	38,99
Helse Bergen HF	866	49,5	786,21	86,53	872,73
Helse Førde HF	45	0	30,80	0,56	31,36
Bjørkeli Voss Psykiatriske senter	2	0	0,78	0,46	1,24
Haraldsplass Diakonale Sykehus	50	3	39,14	19,25	58,39
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus	8	0	4,58	0,00	4,58
Hospitalet Betanien (Hordaland)	2	0	1,18	0,00	1,18
NKS Jæren Distriktspsykiatriske senter AS	2	0	2,77	0,00	2,77
NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus AS	2	0	0,93	0,00	0,93
Solli Distriktspsykiatriske senter	3	0	1,74	0,00	1,74
Helse Vest IKT	3	0	1,33	0,00	1,33
Helse Vest RHF	0	0	0,00	0,00	0,00
Sjukehusapoteka Vest HF	1	0	0,61	0,00	0,61
Helse Møre og Romsdal HF	103	2,5	63,59	0,00	63,59
Helse Nord-Trøndelag HF	117	4	81,97	0,00	81,97
St Olavs Hospital HF	611	37,5	549,22	15,25	564,47
Sykehusapotekene i Midt-Norge HF	0	0	0,00	0,00	0,00
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)	3	0	3,22	0,00	3,22
Helse Nord RHF	0	0	0,00	0,00	0,00
Helse Finnmark HF	16	0	8,34	0,00	8,34
Universitetssykehuset Nord-Norge HF	368	12	286,68	17,37	304,05
Nordlandssykehuset HF	83	4,5	62,14	2,96	65,10
Helgelandssykehuset HF	21	0	12,27	0,10	12,37
Valnesfjord Helsesportssenter	3	0	1,10	0,38	1,48
Sykehusapoteket Nord HF	5	0	4,63	0,00	4,63
Helse Sør-Øst RHF	3049	154	3390,93	1070,67	4461,60
Helse Vest RHF	1210	65,5	1176,31	204,93	1381,23
Helse Midt-Norge RHF	745	44	694,78	15,25	710,03
Helse Nord RHF	467	16,5	378,39	20,81	399,20
SUM	4596	280	5640,41	1311,65	6952,06

Artikler, antologier og monografier. **Poeng for artikler, antologier, monografier og doktorgrader. ***Summen av publiseringspoeng og finansieringspoeng.

I 2023 var det en nedgang i poeng for ekstern finansiering fra EU og Norges forskningsråd sammenlignet med i fjor (da antallet finanseringspoeng var rekordhøyt). Mye av den kraftige veksten i 2022 skyldes ekstra høye tall på EU-finansiering til Oslo Universitetssykehus HF, som i 2023 har gått noe ned. I Helse Vest RHF ser vi i 2023 imidlertid en sterk vekst hos både Helse Stavanger HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus som bidrar til at Helse Vest RHF som eneste region øker finansieringspoengene sine. Fremdeles er Oslo Universitetssykehus HF markant størst målt etter finansieringspoeng: 68 pst. av poengene i 2023 (mot 72 pst. i 2022).

Forskningskvalitet målt gjennom internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter

Det er viktig å opprettholde og styrke forskningsaktiviteten i helseforetakene, samt stimulere til internasjonalt samarbeid og publikasjoner i ledende tidsskrifter. Derfor var det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2023 beskrevet som ønskelig at minst 40 prosent av publikasjonene skal ha internasjonalt medforfatterskap og at minst 20 prosent av forskningen skal være publisert i de mest prestisjetunge og ledende tidsskriftene (såkalte nivå-2 tidsskrifter).

Tabell 2: Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter (høyeste nivå i målesystemet), prosent

	Andel nivå-2				Andel internasjonalt
	2020	2021	2022	2023	2020	2021	2022	2023
Helse Sør-Øst RHF	23,5	25,5	27,0	27,8	59,6	60,7	62,1	61,1
Helse Vest RHF	22,4	24,6	24,9	25,2	57,3	60,8	64,4	58,2
Helse Midt-Norge RHF	24,6	23,6	22,7	28,5	56,6	53,7	62,4	51,3
Helse Nord RHF	21,7	25,0	24,4	24,4	55,0	54,2	52,8	50,1
Totalt	23,1	24,3	25,1	26,4	59,2	59,9	63,5	59,7

I 2022 hadde 63,5 prosent av artiklene internasjonalt medforfatterskap, hvilket var historisk høyt. I 2023 er andelen tilbake til et mer «normalt» nivå: litt under 60 pst. Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF skiller seg ut i 2023 med betydelig høyere andel publikasjoner med internasjonalt samarbeid (om lag 60 pst.), mens Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF ligger begge om lag 10 prosentpoeng lavere. Andelen publikasjoner på nivå 2 har steget jevnt siden 2020, og var 26,4 pst. i 2023. Høyest andel i 2023 hadde Helse Midt-Norge RHF med 28,5 pst. av sine publikasjoner på nivå-2.

Poengfordeling på regionalt nivå

I Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet på 70 pst. til forskning til de regionale helseforetak (kapittel 732, post 78), brukes et glidende gjennomsnitt over tre år (2021-2023). Fra og med 2020 ble indikatoren for kliniske behandlingsstudier (KBS) innlemmet i målesystemet. Resultater på denne indikatoren skulle ikke multipliseres med forskningspoengene, fordi Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at 15 prosent av poengfordelingen på regionalt nivå skal skje på bakgrunn av oppnådde KBS-poeng. Dermed skjer den endelige prosentvise fordelingen på RHF-nivå på følgende måte: de regionale helseforetakenes prosentandel av forskningspoeng for 2021-2023 gis en vekt på 0,85, mens deres prosentandeler av KBS-poeng gis en vekt på 0,15. I årets måling beregnes KBS-poeng som et gjennomsnitt for årene 2021-2023. I tabell 3 vises de endelige 3-årige prosentandelene på RHF-nivå som er basert på vektede prosenttall for forskningspoeng og KBS-poeng. Resultatene for KBS-poeng på helseforetaks- og RHF-nivå er beskrevet nedenfor.

Tabell 3: Prosentvis poengfordeling per RHF, tre-årige gjennomsnitt

Prosentfordeling	2021-2023	2020-2022	2019-2021
Helse Sør-Øst RHF	63,24	62,5	61,6
Helse Vest RHF	19,09	19,2	19,5
Helse Midt-Norge RHF	10,64	10,9	11,4
Helse Nord RHF	7,03	7,5	7,5
	100	100	100

Sammenlignet med fjorårets måling, får vi noen endringer på RHF-nivå i år. For den nyeste 3-års perioden (2021-2023) øker Helse Sør-Øst RHF sin andel av poengene fra 62,5 til 63,2 pst. (opp 0,7 prosentpoeng), mens alle andre RHF går noe ned. Helse Vest RHF går ned 0,1 prosentpoeng til 19,1 pst., Helse Midt-Norge RHF går ned 0,3 prosentpoeng til 10,6 pst., og Helse Nord RHF går ned 0,5 prosentpoeng til 7,0 pst.

Kliniske behandlingsstudier (KBS)

I 2019 piloterte de regionale helseforetakene indikator for kliniske behandlingsstudier. Denne målingen baserte seg på tall for kliniske behandlingsstudier og pasienter fra 2017 og 2018. Det faglige ansvaret er ivaretatt av nasjonal koordinator, Forskningsstøtte, OUS, med midler fra de regionale helseforetakene, mens Sikt har vært prosjektleder for rapporteringen og NIFU har beregnet indikatoren. En vurderingskomité med deltakere fra Sikt, Oslo universitetssykehus HF, Stavanger universitetssjukehus HF og NIFU vurderer årlig realismen i oppgitte pasienttall, samt gjennomgår de innrapporterte KBS for skjønnsmessig å vurdere hvorvidt tvilstilfeller tilfredsstiller kravene til KBS. I tillegg er nettskjemaet for rapporteringen utvidet for å sikre tilstrekkelig informasjon for beregning av KBS-indikatoren.

Tabell 4: Nøkkeltall for Kliniske behandlingsstudier (KBS), 2020–2023

	Antall KBS				Antall pasienter
	2020	2021	2022	2023	2020	2021	2022	2023
Helse Sør-Øst RHF	337	349	382	373	8472	8363	11350	12250
Helse Vest RHF	136	145	151	151	2227	3341	4010	5053
Helse Midt-Norge RHF	120	113	131	136	2615	2310	3067	2682
Helse Nord RHF	63	60	66	68	751	1052	1052	2521
Totalt	463	485	508	506	14065	15066	19479	22506

I 2023 var det totalt 506 KBS med pasientinklusjon. Dette tallet, totalt og på RHF-nivå, er omtrent identisk med fjoråret. Ser vi på antall pasienter inkludert, er det imidlertid en sterk vekst: 22,506 pasienter i 2023 mot 19,479 i 2022 (opp 15,5 pst.). Aller sterkest har økningen i pasienter vært i Helse Nord RHF, som har mer enn doblet pasienttallet sitt (en vekst på 140 pst.). Helse Sør-Øst RHF (opp 8 pst.) og Helse Vest RHF (opp 26 pst.) har også økt, mens det har vært en nedgang i pasienter inkludert i Helse Midt-Norge RHF (ned 13 pst.).

Det er viktig å presisere at helseforetakene var involvert i et enda større antall studier enn 506 studier, men formålet vårt her er ikke å presentere statistikk for alle pågående kliniske behandlingsstudier, men for studier som har inkludert pasienter i et bestemt år. Mange studier som pågår er enten ferdige med å inkludere, eller befinner seg på et stadium der inkludering foreløpig er stoppet, men tas opp igjen senere. Slike studier inngår ikke i Tabell 4 og 5.

I tabell 5 ser vi at 45,6 pst. av studiene i 2023 var legemiddelutprøvinger, hvilket er omtrent identisk med foregående to år, og fortsatt med en overvekt av fase 3 studier, som i foregående år.

Tabell 5: Type studie Legemiddelutprøving - fase

	2020	(%)	2021	(%)	2022	(%)	2023	(%)
I (human farmakologi)	16	3,46	15	3,09	20	3,94	18	3,56
II (terapeutisk utprøving)	59	12,74	68	14,02	59	11,61	72	14,23
III (terapeutisk bekreftelse)	82	17,71	91	18,76	107	21,10	105	20,75
IV (terapeutisk bruk)	46	9,94	42	8,66	47	9,25	36	7,11
Sum	203	43,84	216	44,54	233	45,90	231	45,65
Andre kliniske studier	260	56,16	269	55,46	275	54,13	275	54,35
Totalt	463	100	485	100	508	100	506	100

Selv om studiene innen legemiddelutprøving representerer 45,6 pst. av alle studier som inkluderte pasienter i 2023, så representerer disse studiene en mye lavere andel av antallet pasienter som ble inkludert. I tabell 6 ser vi at det samlet sett var 30,4 pst. av pasientene som ble inkludert i slike studier. Dette er en sterk økning fra 2022, da det var 21,2 pst. av pasientene som ble inkludert til studier innen legemiddelutprøving.

Tabell 6: Antall pasienter inkludert i 2023 per type studie Legemiddelutprøving - fase

	2022	(%)	2023	(%)
I (human farmakologi)	118	0,61	76	0,34
II (terapeutisk utprøving)	883	4,53	1778	7,90
III (terapeutisk bekreftelse)	1370	7,03	2661	11,82
IV (terapeutisk bruk) - Ikke-intervensjonsstudie	1760	9,04	2320	10,31
Sum	4131	21,21	6835	30,37
Andre KBS	15348	78,79	15671	69,63
Totalt	19479	100	22506	100

I utregningen av KBS-poeng er det to faktorer som vektlegges. For det første, antall nye pasienter inkludert, hvor et helseforetak får pasientpoeng tilsvarende logaritmen av antallet pasienter inkludert per studie. For det andre, koordinatorpoeng, der et helseforetak får 1 poeng for å starte opp en klinisk studie (oppstartpoeng). Merk at koordinatorpoenget kun gis fra det året den første pasienten inkluderes. Dersom ytterligere ett eller flere andre helseforetak også inkluderer pasienter får koordinator 2 poeng dersom det gjelder helseforetak fra samme region (intraregional studie), og 3 poeng dersom det gjelder helseforetak fra to eller flere regioner (interregional studie). Ettersom mange studier i praksis fungerer slik at ikke alle helseforetak som er planlagt som deltakere i studien faktisk inkluderer pasienter, og motsatt: nye helseforetak kan komme til underveis og inkludere pasienter til studien, så oppdateres koordinatorpoengene fortløpende. Det betyr at dersom et helseforetak i 2021 startet opp en KBS uten deltakelse fra andre helseforetak, så vil dette helseforetaket ha fått ett koordinatorpoeng i 2021. Men dersom eksempelvis et annet helseforetak fra en annen region i 2023 også har inkludert pasienter, så oppgraderes koordinatortilskuddet fra 1 poeng (oppstart) til 3 poeng (interregional studie). Med andre ord får koordinator 2 koordineringspoeng dette året. Dersom det nye helseforetaket er fra samme region, får koordinator 1 poeng ekstra ettersom studien har forandret status fra å være en single-studie til å bli en intraregional studie.

Inter betyr at altså at studien har inkludert pasienter fra flere helseforetak på tvers av de regionale helseforetakene. Intra betyr at to eller flere helseforetak innad i en region har inkludert pasienter, mens single betyr at det kun er ett helseforetak som har inkludert. Også med disse definisjonene er det avvik i forhold til hva som ville stått på en liste over alle pågående studier i Norge/ved helseforetakene. En singlesenterstudie kan i prinsippet være en multisenterstudie med utenlandske institusjoner eller norske institusjoner utenfor spesialisthelsetjenesten. Grupperingen her er imidlertid basert på studienes status i henhold til hva som utløser poeng i HODs målesystem for forskning. For en nærmere beskrivelse av definisjoner og metoder for poengberegning viser vi til NIFU Arbeidsnotat 2019:13 (Resultater Kliniske Behandlingsstudier (KBS) i helseforetakene 2017-2018).

I tabell 7 presenterer vi tallene som ligger til grunn for KBS-poengberegningen. Tabellen viser helseforetakenes koordinatorpoeng og pasientpoeng.

Helseforetakene med flest pasienter var Oslo Universitetssykehus HF (3,376 pasienter), Helse Bergen HF – Haukeland universitetssykehus (2,776), Akershus Universitetssykehus HF (2,013) og St. Olavs Hospital HF (1,603).

Tabell 7: Helseforetakenes antall KBS med pasientinklusjon, koordinatorpoeng, pasienter og pasientpoeng, 2023

	Antall KBS	KI Poeng	Antall pasienter	Pasient-poeng	Sum KBS poeng
Akershus universitetssykehus HF	69	15	1821	55,54	70,54
Betanien Hospital	1	0	145	2,16	2,16
Diakonhjemmet sykehus	12	4	582	16,07	20,07
Lovisenberg Rehabilitering	0	0	0	0,00	0,00
Lovisenberg Diakonale Sykehus	14	3	220	14,18	17,18
Martina Hansens Hospital	8	1	389	9,93	10,93
Modum Bad	2	1	46	2,67	3,67
Oslo universitetssykehus HF	249	56	3797	194,47	250,47
Rehabiliteringssenteret AiR	0	0	0	0,00	0,00
Revmatismesykehuset AS	1	0	10	1,00	1,00
Sunnaas Sykehus HF	9	5	152	9,72	14,72
Sykehuset i Vestfold HF	30	4	847	32,54	36,54
Sykehuset Innlandet HF	33	4	902	30,33	34,33
Sykehuset Telemark HF	11	0	235	10,06	10,06
Sykehuset Østfold HF	37	3	845	33,07	36,07
Sørlandet sykehus HF	21	3	644	21,89	24,89
Vestre Viken HF	51	13	1609	48,83	61,83
Unicare	1	0	6	0,78	0,78
HELSE SØR-ØST TOTALT	373	112	12250	483,24	595,24
Haraldsplass Diakonale sykehus	6	0	246	8,33	8,33
Helse Bergen HF	110	36	3024	95,91	131,91
Helse Fonna HF	8	0	271	8,11	8,11
Helse Førde HF	12	3	113	7,49	10,49
Helse Stavanger HF	55	7	1391	47,02	54,02
NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus	1	0	5	0,70	0,70
Solli Distriktspsykiatriske senter​	0	0	0	0,00	0,00
Haugesund San. Revmatismesykehus AS	2	0	3	0,50	0,50
HELSE VEST TOTALT	151	46	5053	168,06	214,06
Helse Møre og Romsdal HF	40	7	619	34,96	41,96
Helse Nord-Trøndelag HF	14	0	407	14,53	14,53
St. Olavs Hospital HF	108	16	1656	88,90	104,90
HELSE MIDT-NORGE TOTALT	136	23	2682	138,38	161,38
Finnmarkssykehuset	3	0	181	4,88	4,88
Helgelandssykehuset HF	4	0	187	4,05	4,05
Nordlandssykehuset HF	22	2	433	17,74	19,74
Universitetssykehuset Nord-Norge HF	56	6	1720	46,60	52,60
HELSE NORD TOTALT	68	8	2521	73,27	81,27
Totalsum	506	189	22506	862,96	1051,96

Flest poeng for koordinering (56) gikk til Oslo Universitetssykehus HF etterfulgt av Helse Bergen HF (36), St. Olavs Hospital HF (16), Akershus Universitetssykehus HF (15) og Vestre Viken HF (13).  Helse Sør-Øst RHF stod for 59,3 pst. av koordinatorpoengene, mot 24,3 pst. i Helse Vest RHF, 12,2 pst. i Helse Midt-Norge RHF og 4,2 pst. i Helse Nord RHF.

I 2023 ble 140 av de poenggivende KBS koordinert fra utenlandske institusjoner. Dette tilsvarer 27,7 pst. av alle KBS i 2023, og er omtrent likt med fjoråret. Over 80 pst. av disse studiene var legemiddelutprøvinger, hvorav 50 pst. alene var fase III studier.

Selv om vi ser en vekst i KBS som koordineres fra utlandet, så gjenspeiles ikke dette i utenlandske deltakelser totalt (uavhengig av om de koordineres fra utlandet eller ikke). I 2023 hadde 41,7 pst. av alle poenggivende KBS utenlandsk deltakelse, hvilket er den laveste andelen i perioden 2019-2023. Tabell 8 viser tydelig at det er fase III studier som i størst grad skjer med utenlandsk samarbeid (over 90 prosent utenlandsk deltakelse alle år). For fase IV-studier er tallene små og derfor mer tilbøyelige til å endre seg mye fra år til år.

Tabell 8: Prosentandel KBS med utenlandsk deltakelse, 2019–2023

	2019	2020	2021	2022	2023
I (human farmakologi)	66,7	62,5	60,0	80,0	72,2
II (terapeutisk utprøving)	71,4	69,5	64,7	64,4	58,3
III (terapeutisk bekreftelse)	91,8	90,2	91,2	92,5	90,5
IV (terapeutisk bruk) - Ikke-intervensjonsstudie	50,0	60,0	62,5	30,0	12,5
IV (terapeutisk bruk) - Intervensjonsstudie	47,6	46,3	47,1	40,5	35,7
Ikke legemiddelstudie	28,6	23,6	19,7	19,6	18,2
Totalt	44,5	45,0	43,3	44,3	41,7

Basert på tallene i tabell 7, får vi følgende prosentvise fordelinger på de regionale helseforetakenes KBS-nøkkeltall (tabell 9). Merk at prosentandelene for ‘Antall KBS’ overstiger 100 prosent fordi mange KBS har deltakelse fra to eller flere regionale helseforetak.

Tabell 9: RHFenes prosentandeler av KBS-nøkkeltall, 2019–2023

	Helse Sør-Øst RHF	Helse Vest RHF	Helse Midt-Norge RHF	Helse Nord RHF
Antall KBS
2019	71,8	26,2	23,5	11,9
2020	72,8	29,4	25,9	13,6
2021	72,0	29,9	23,3	12,4
2022	75,2	29,7	25,8	13,0
2023	73,7	29,8	26,9	13,4
KI poeng
2019	59,1	15,9	17,6	7,4
2020	61,8	22,5	13,9	1,7
2021	68,3	20,2	6,0	5,5
2022	72,7	15,5	9,1	2,7
2023	59,3	24,3	12,2	4,2
Pasienter
2019	64,2	16,7	13,2	5,9
2020	60,2	15,8	18,6	5,3
2021	55,5	22,2	15,3	7,0
2022	58,3	20,6	15,7	5,4
2023	54,4	22,5	11,9	11,2
Pasientpoeng
2019	59,2	17,5	16,4	6,9
2020	59,0	17,2	16,7	7,0
2021	57,1	19,3	15,8	7,8
2022	57,7	19,1	15,9	7,3
2023	56,0	19,5	16,0	8,5
Sum KBS poeng
2019	59,1	17,2	16,6	7,0
2020	59,6	18,3	16,1	6,0
2021	59,3	19,5	13,9	7,4
2022	60,5	18,4	14,7	6,4
2023	56,6	20,3	15,3	7,7

RHFenes prosentandeler av antall KBS de er involvert i er forholdsvis stabile fra år til år. Det er derimot større variasjoner over tid langs de andre indikatorene i tabell 9. Særlig poeng for koordinering (KI poeng) ser annerledes ut i 2023 sammenlignet med 2022: nedgang i Helse Sør-Øst RHF og betydelig vekst i Helse Vest RHF. Antall pasienter fordelt per RHF har også endret seg mye fra 2022 til 2023, særlig illustrert med en dobling i Helse Nord RHF sin andel av pasienter til KBS (opp fra 5,4 pst. til 11,2 pst.). Dette reflekteres i mindre grad i pasientpoengene, da Helse Nord RHF har hentet mange pasienter fra noen få, større studier, hvilket ikke slår relativt like sterkt ut i beregningen av pasientpoeng (avtagende gevinst poengmessig av å inkludere mange pasienter).

I sum får Helse Sør-Øst RHF 56,6 pst. av KBS-poengene i 2023 (ned 3,9 prosentpoeng fra i fjor), mens Helse Vest RHF går opp 1,9 prosentpoeng til 20,3 pst. av KBS-poengene; Helse Midt-Norge RHF går opp 0,6 prosentpoeng til 15,3 pst. av KBS-poengene; og Helse Nord RHF går opp 1,3 prosentpoeng til 7,7 pst. av KBS-poengene.

Resultater fra tidligere år

• Resultater for regionale helseforetak og helseforetak for perioden 2006-2023 (Excel)

I de historiske dataene i excel-filen er gjeldende institusjonsstrukturer benyttet. Det betyr for eksempel at Psykiatrien i Vestfold HF sine tall fra 2006-2011 er slått sammen med Sykehuset i Vestfold HF sine tall; tallene for Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF i perioden 2006-2011 er slått sammen som Helse Møre og Romsdal HF; tallene for Rusbehandling Midt-Norge HF i 2006-2013 er lagt inn i St Olavs Hospital HF sine tall i denne perioden. For sykehus/enheter som har byttet navn i perioden, benyttes gjeldende navn for alle år bak i tid.

Det er også over tid blitt gjort flere endringer i datagrunnlaget og beregningsmetoder:

Endringer i datagrunnlaget: Fram til 2011 var antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig lavere enn hva tilfellet er nå. Da var det kun tidsskrifter indeksert i Web of Science som ga uttelling, samt et begrenset antall nordiske tidsskrifter indeksert i Norart-databasen (eksempelvis Tidsskrift for den norske lægeforening, Norsk Epidemiologi og Fysioterapeuten). Etter overgangen til Norsk Vitenskapsindeks og registrering i Cristin er antallet godkjente publiseringskanaler vesentlig høyere.

Endringer i beregningsmetoder: Fram til 2011 ble publiseringspoengene fordelt i henhold til antall forfatteradresser oppført i publikasjonene – ikke etter hver enkelt forfatters institusjonelle tilhørighet (forfatteradresse) slik det er i dag. Fram til 2010 ga en doktorgrad 5 poeng, mot 3 i dag, og internasjonalt medforfatterskap ga 1,5 ganger uttelling mot 1,3 i dag. Poeng for bidrag i bøker (kapitler og monografier) ble først tatt inn i målingen i 2013. I 2015 ble også utregningsmodellen for forfatterandeler/publiseringspoeng endret.

Oversikt over de enkelte helseforetaks publikasjoner finnes i Cristin.

Kontaktinformasjon og praktiske detaljer

Ved en eventuell innlemmelse av nye rapporteringsenheter i det nasjonale systemet for måling av forskningsresultater i helseforetakene, skal denne meldingen (PDF) benyttes. 

Til å gjennomføre målingen av forskningsresultater har Helse- og omsorgsdepartementet engasjert NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) og Cristin:

Cristin brukes av institusjonene for registrering og godkjenning av tidsskriftsartikler. Cristin beregner publiseringspoeng for disse. For spørsmål om registrering i Cristin, ta kontakt med Sikt: kontakt@sikt.no

NIFU er ansvarlig for kartleggingen av doktorgrader i helseforetakene, og for sammenstilling av endelige resultater basert på Cristin-data, doktorgradstall, tall for eksternfinansiering i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå og Norges forskningsråd, samt KBS i samarbeid med Sikt og de regionale helseforetakene, representert ved nasjonal koordinator fra Forskningsstøtte, OUS. For spørsmål om resultatene for målesystemet, ta kontakt med: Fredrik Niclas Piro, forsker I NIFU, tlf.: 934 02 903, e-post: fredrik.piro@nifu.no

Kontaktpersoner i de regionale helseforetakene for målingen

Helse Sør-Øst RHF: Randi Vad (ranvad@helse-sorost.no), tlf.: 936 18 028

Helse Vest RHF: Reidar Thorstensen (reidar.thorstensen@helse-bergen.no), tlf.: 55 97 55 38

Helse Midt-Norge RHF: May Britt Kjelsaas (May.Britt.Kjelsaas@helse-midt.no), tlf.: 92 61 95 84

Helse Nord RHF: Tove Klæboe Nilsen (tove.klaboe.nilsen@helse-nord.no), tlf.: 75 51 29 14

Rapportering av doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner følger dette tidsløpet: 

Januar: NIFU sender forespørsel til helseforetakene om å sende inn liste over avlagte doktorgrader for foregående. Frist for levering til NIFU: 1.mars. For alle doktorgrader skal følgende opplysninger føres opp: kandidatens navn, tildelende institusjon, kandidatens fagbakgrunn, avhandlingens ISBN-nummer og avhandlingens tittel.

31.mars: Siste frist for helseforetakene for rapportering i Cristin for publikasjoner fra foregående år.

Mars til april: Eventuelle konflikter om kreditering av doktorgradspoeng avklares av NIFU i samarbeid med involverte helseforetak.

Slutten av april: Cristin oversender NIFU endelige beregninger for helseforetakenes artikler for foregående år.

Ca. 1. juni: HOD offentliggjør resultatene fra helseforetaksmålingen på sin hjemmeside.

Måling av forskningsaktiviteten i forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten

Målingen av forskningsaktiviteten i forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten for 2023 viser en nedgang på 3,2 pst. i produksjonen av forskningspoeng sammenlignet med 2022. Nedgangen skyldes noe lavere tall i publiseringspoeng og poeng for ekstern finansiering fra Norges forskningsråd (samtidig som det har vært en vekst i antall doktorgradspoeng).

I regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien fra 2014 ble det varslet at det skulle etableres et kunnskapssystem for forskning rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene med utgangspunkt i forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten.

Videre, gjennomførte  Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i 2022 en omlegging av forskningsfinansieringen av 21 forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Endringen bestod i at en liten andel av grunntilskuddet til sentrene omfordeles basert på forskningsresultater. Tre indikatorer, tilsvarende de som benyttes i forskningsmåling i helseforetakene, legges til grunn. De tre valgte indikatorene er (i) produksjon av vitenskapelige publikasjoner (artikler, bokkapitler og monografier) vektet for kvalitet og internasjonalt samforfatterskap, (ii) avlagte doktorgrader og (iii) uttelling for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd. Dette betyr at kompetansesentrene ikke måles på to indikatorer som inngår i tilsvarende måling i helseforetak: ekstern finansiering fra EU, samt indikatoren for kliniske behandlingsstudier (KBS). For nærmere omtale av indikatorene i målesystemet, se omtalen for helseforetakene.

For kompetansesentrene, som i helseforetakene (aggregert på RHF-nivå), brukes et 3-årig gjennomsnitt, men prosentueringen skjer separat for de tre gruppene av sentre, over hhv. Kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester, Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, og Kap. 770 Tannhelsetjenester. Den prosentvise fordelingen for de ulike gruppene basert på resultater i perioden 2021-2023 vises i tabell 14. I tabell 10-13 vises derimot sentrenes resultater på de ulike indikatorene samlet for å tydeliggjøre forskjellene mellom sentrene i størrelse og forskningsaktivitet.

• Kompetansesentrenes resultater for de enkelte indikatorene for perioden 2018-2023 (excel) (kun 2019-2023 for tall på eksterne inntekter fra Norges Forskningsråd). 

Kompetansesentrenes resultater på forskningsindikatorene

Tabell 1 viser kompetansesentrenes antall vitenskapelige bidrag (tidsskriftartikler, bokkapitler og monografier) i perioden 2018-2023. De tre ulike bidragene telles likt i tabell 1 (fordelingen på de tre typene finnes i excel-skjema ovenfor), men det er verdt å merke seg at så godt som all publisering i kompetansesentrene skjer i form av tidsskriftartikler. I 2023 ble det for eksempel kun produsert 13 bokkapitler, og én monografi. Samtidig produserte de 21 sentrene 446 vitenskapelige artikler.

Det er store forskjeller mellom sentrene både mht. størrelse og tradisjoner for vitenskapelig publisering. 12 av 21 sentre har færre antall vitenskapelige artikler i 2023 sammenlignet med 2022 (tabell 10). Flest artikler i 2023 hadde Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (60) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge (58).

Tabell 10: Antall vitenskapelige artikler i kompetansesentrene, 2019–2023

	2023	2022	2021	2020	2019
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen	15	17	29	14	17
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo	36	48	39	40	40
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø	29	25	9	11	9
Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim	29	20	27	22	19
Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer	0	2	2	1	3
Nasjonalt forskningssenter komplementær og alternativ medisin	27	26	16	14	15
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin	16	7	12	9	16
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress	60	71	77	70	75
Nasjonalt senter for distriktmedisin	3	7	6	6	2
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging	23	35	19	25	10
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer	20	19	19	20	14
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge	58	60	79	41	59
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord	36	41	43	37	34
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest	39	33	36	40	34
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør	37	53	35	46	45
Senter for samisk helseforskning	14	10	22	16	17
Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland	7	11	3	1	1
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge	13	11	10	12	7
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge	25	21	23	16	5
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland	10	23	26	13	20
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst	11	15	13	8	7

Omfanget av vitenskapelige artikler varierer også mellom gruppene av sentre. I gjennomsnitt hadde sentrene over Kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester 21 artikler, sentrene over Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold 42 artikler, og sentrene over Kap. 770 Tannhelsetjenester 12 artikler.

I tabell 11 vises publiseringspoeng per år i perioden 2019-2023, samt den prosentvise fordelingen av poeng for hele perioden. NKVTS står for nesten 17 prosent av de samlede poengene i perioden 2019-2023. Sammen med de fire regionale sentrene for barn og unges psykiske helse (Øst og Sør, Vest, Midt-Norge og Nord) står NKVTS for over halvparten (52 prosent) av de samlede publiseringspoengene, og disse fem sentrene ligger øverst på listen over sentre med mest publiseringspoeng.  Det er med andre ord en sterk skjevfordeling i publiseringspoeng blant de 21 sentrene.

Tabell 11: Publiseringspoeng per år 2019–2023, og prosentandel for hele perioden

	2023	2022	2021	2020	2019	%
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress	59,8	67,4	61,6	52,9	56,8	16,7
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge	41,9	39,5	46,5	21,9	37,3	10,4
Regionsenter for barn og unges psykiske Øst og Sør	23,9	42,5	21,7	31,1	31,8	8,4
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord	28,8	28,1	40,5	29,0	24,6	8,4
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest	31,2	22,7	30,1	34,0	25,4	8,0
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer	19,4	20,8	14,8	18,7	16,8	5,1
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging	15,4	26,4	14,9	18,3	11,9	4,9
Nasjonalt forskningssenter kompl. og alternativ medisin	20,4	27,0	13,7	9,3	11,5	4,6
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin	15,3	7,0	10,9	17,9	14,0	3,6
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo	11,7	9,5	13,9	14,2	15,0	3,6
Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim	14,9	13,3	13,6	11,9	8,6	3,5
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen	7,8	11,5	20,6	9,0	11,4	3,4
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst	13,8	12,4	18,9	8,0	4,9	3,2
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland	6,7	13,6	15,3	7,3	15,1	3,2
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge	14,9	15,9	15,2	7,2	3,8	3,2
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø	16,3	17,7	5,2	6,8	4,9	2,8
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge	11,7	7,9	8,2	11,0	5,0	2,4
Senter for samisk helseforskning	8,5	3,6	9,4	6,8	7,5	2,0
Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland	8,1	10,0	3,8	0,7	0,4	1,3
Nasjonalt senter for distriktmedisin	2,4	4,0	4,6	3,2	1,7	0,9
Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer	0,0	0,8	1,1	1,0	3,3	0,3

I 2023 ble det totalt publisert 372,7 publiseringspoeng i sentrene, hvilket er en nedgang på 7,2 pst. fra 2022 (og 3 pst. lavere enn tallene i 2021).

I tabell 3 vises antall doktorgrader som sentrene har vært involvert i for perioden 2019-2023 (i beregningen av forskningspoeng teller en doktorgrad tilsvarende 3 publiseringspoeng). I 2023 ble det registrert 23 doktorgrader, hvilket er seks flere enn i 2022. 20 av kompetansesentrene har i perioden 2019-2023 fått godkjent poeng for avlagte doktorgrader.

Tabell 12: Antall doktorgrader 2019–2023

	2023	2022	2021	2020	2019	Totalt
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge	4	5	4	0	2	15
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress	1	2	2	4	3	12
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo	3	2	3	1	2	11
Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim	3	1	2	2	2	10
Nasjonalt forskningssenter kompl. og alternativ medisin	4	0	1	0	1	6
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord	2	1	0	0	3	6
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge	0	0	2	1	2	5
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer	2	0	1	1	0	4
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest	0	1	1	1	1	4
Senter for samisk helseforskning	0	0	2	1	1	4
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen	0	1	1	0	1	3
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør	0	1	1	1	0	3
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø	0	0	0	2	0	2
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging	0	1	1	0	0	2
Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland	2	0	0	0	0	2
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland	0	1	0	0	0,25	1,25
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin	1	0	0	0	0	1
Nasjonalt senter for distriktmedisin	0	1	0	0	0	1
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge	1	0	0	0	0	1
Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer	0	0	0	0	0,75	0,75
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst	0	0	0	0	0	0
Totalt	23	17	21	14	19	94

Den siste tellende indikatoren i målingen av kompetansesentrene er ekstern finansiering fra Norges forskningsråd. Flest midler fra Norges forskningsråd i 2023 ble hentet av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest (17 pst. av de innrapporterte midlene fra Norges forskningsråd), etterfulgt av Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (12,9 st.), Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo (12,2 pst.), Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (11,1 pst.), Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland (11,0 pst.) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (10,1 pst.). For hele perioden 2019-2023 er det Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (15,9 pst.) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (15,2 pst.) som har hentet mest midler.

Resultater 2023, forskningspoeng i kompetansesentrene

I beregningen av forskningspoeng benyttes treårige gjennomsnitt for publiseringspoeng (tabell 11), doktorgradspoeng (tallene i tabell 12 multiplisert med 3), samt finansieringspoeng (der en million kroner mottatt fra Norges forskningsråd tilsvarer ett poeng, se excel-ark med tall for perioden 2019-2023). I tabell 13 viser vi oppnådde resultater – forskningspoeng - for 2023, før vi i tabell 14 viser det treårige gjennomsnittet som ligger til grunn for endelig fordeling av den resultatbasert finansiering av grunntilskuddet til sentrene. Når vi prosentdeler poengene for det treårige gjennomsnittet, gjør vi det ikke felles for alle 21 kompetansesentre, men separat for sentre avhengig av hvilket kapittel i statsbudsjettet de mottar tilskuddet over (tabell 14).

Tabell 13: Forskningspoeng fordelt på de tre indikatorene totalt for alle kompetansesentre, 2023

	Publik.	Dr. grad	Finans.	Totalt
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress	59,8	3	4,6	67,4
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge	41,9	12	2,5	56,3
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest	31,2	0	7,7	38,9
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord	28,8	6	0,4	35,2
Nasjonalt forskningssenter kompl. og alternativ medisin	20,4	12	0,0	32,4
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør	23,9	0	5,9	29,8
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo	11,7	9	5,6	26,3
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer	19,4	6	0,0	25,4
Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim	14,9	9	0,3	24,2
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin	15,3	3	5,1	23,4
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge	14,9	3	2,2	20,2
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst	13,8	0	2,5	16,3
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø	16,3	0	0,0	16,3
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging	15,4	0	0,5	15,9
Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland	8,1	6	1,0	15,0
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge	11,7	0	0,7	12,4
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland	6,7	0	5,0	11,7
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen	7,8	0	1,5	9,3
Senter for samisk helseforskning	8,5	0	0,2	8,6
Nasjonalt senter for distriktmedisin	2,4	0	0,0	2,4
Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer	0,0	0	0,0	0,0

Det fremgår tydelig av tabell 13 at det er stor variasjon i sentrenes størrelser og forskningsaktivitet. Tabellen viser også at for alle sentre er det publiseringspoengene som utgjør den største andelen av forskningspoengene samlet (i gjennomsnitt 78 pst.). Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo skiller seg i særdeleshet ut med en mer jevn spredning av poeng langs alle indikatorer (44 pst. av samlede poeng fra publiseringspoeng). Også Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland (57 pst.) har en andel publiseringspoeng på under 60 pst. av samlede poeng. Åtte av sentrene oppnådde poeng i 2023 i alle tre indikatorer (tabell 13).

I tabell 14 vises gjennomsnitt av forskningspoeng for to tre-års perioder (2020-2022 og 2021-2023), der sentrene er gruppert per kapittel, og prosentueringen av poeng til 100 gjøres separat for hvert kapittel.

Tabell 14: 3-årige gjennomsnitt av forskningspoeng (prosent)

Kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester	2021-2023	2020-2022	Endring (%)
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen	14,49	17,04	-2,56
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo	17,96	17,93	0,03
Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø	9,64	9,39	0,25
Allmennmedisinsk forskningsenhet Trondheim	16,10	16,42	-0,32
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin	12,78	13,15	-0,37
Senter for samisk helseforskning	7,31	8,57	-1,26
Nasjonalt senter for distriktmedisin	3,38	3,83	-0,45
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alt. medisin	18,34	13,67	4,67
Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress	28,28	29,64	-1,36
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør	14,59	16,38	-1,79
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i vest	13,24	13,38	-0,15
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge	22,11	18,56	3,55
Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og -forebygging	8,11	8,83	-0,72
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i nord	13,67	13,21	0,46
Kap. 770 Tannhelsetjenester
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer	22,47	24,48	-2,02
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest/Hordaland	16,49	17,25	-0,76
Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge	12,25	14,83	-2,57
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst	18,50	18,52	-0,02
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge	19,42	17,75	1,68
Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer	0,68	1,19	-0,50
Tannhelsetjenestens kompetansesenter - Rogaland	10,19	5,99	4,20

Det er omtrent lik endring (positive og negative) på senternivå i år sammenlignet med i fjor, dvs. avstanden i prosentpoeng mellom senteret som gikk mest opp og ned innenfor hvert kapittel. På kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester (7,23 prosentpoeng mellom Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) har spredningen økt noe fra i fjor. På kap. 765 Psykisk helse, rus og vold er spredningen omtrent identisk med i fjor (5,34 prosentpoeng mellom Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge), mens det på kap. 770 Tannhelsetjenester har gått noe ned fra fjor (6,8 prosentpoeng mellom Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge og Tannhelsetjenestens kompetansesenter – Rogaland). Disse relativt stabile og beskjedne forskjellene er positivt fordi det bidrar til mer forutsigbarhet i sentrenes finansiering fra år til år.

På Kap. 762 og 783 Primærhelsetjenester er den største endringen at Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin øker sin andel fra 13,7 til 18,3 pst. av forskningsmidlene. Endringen skyldes primært at senteret hadde svært lite forskningspoeng i 2020 som nå er ute av det tre-årige gjennomsnittet. Samtidig er 2023 det året da senteret har hatt flest doktorgrader. På kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, er den største endringen at Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge øker sin andel av poengene fra 18,6 til 22,1 pst. Også her er den viktigste forklaringen at et år med lite poeng for senteret (2020) nå er ute av den tre-årige poengberegningen.

På kap. 770 Tannhelsetjenester, er den største endringen at Tannhelsetjenestens kompetansesenter – Rogaland nesten dobler sin prosentandel (fra 6 pst. til 10,2 pst.). Dette forklares også med at et år med ekstremt lav poengsum for senteret er ute av målingen. I 2020 oppnådde senteret kun 0,8 forskningspoeng, mens dette har steget jevnt i påfølgende år: 3,95 poeng i 2021, 10,03 poeng i 2022 og 15 poeng i 2023. I årene 2018 til 2021 hadde senteret 1-3 publikasjoner i året, mens det i 2022 og 2023 har hatt hhv. 11 og 7 publikasjoner.

Sammenlignet med i fjor går publiseringspoengene totalt ned 7,1 pst. i sentrene, doktorgradspoengene går opp 35 pst. (men merk at denne kraftige veksten er basert på små tall i utgangspunktet; fra 17 til 23 doktorgrader), og finanseringspoengene går ned med 10 pst.