Kvalitet og pasientsikkerhet

Helse- og omsorgstjenesten har lovfestet plikt til å jobbe systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Kvalitetsmålinger, pasienterfaringer og læring av uønskede hendelser er viktig i utforming av tjenestetilbud og systematisk forbedringsarbeid.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Alle som yter helsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven har plikt til å sørge for at virksomheten jobber systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Denne plikten er utdypet nærmere i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (ekstern lenke).

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten slår fast at det er toppledelsen som har ansvaret for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. Forskriften utdyper også kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har utarbeidet veileder til forskriften. 

Helsedirektoratets veileder til forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring definerer en tjeneste av god kvalitet som:

• er virkningsfulle,
• er trygge og sikre,
• involverer brukerne og gir dem innflytelse,
• er samordnet og preget av kontinuitet,
• utnytter ressursene på en god måte
• og er tilgjengelige og rettferdig fordelt.

Pasientsikkerhet – i trygge hender 24-7

Pasientsikkerhetsarbeid i Norge er samlet under slagordet I trygge hender 24-7 (ekstern lenke). Arbeidet er forankret i Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019-2023)

Handlingsplanen har som formål å bidra til en målrettet og samordnet innsats for trygge og sikre tjenester og bedre pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Handlingsplanen skal videre understøtte og legge til rette for at kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring etterleves. Viktige satsingsområder i handlingsplanen bygger opp under behovet for bedre ledelse og kultur, kompetanse, systemer og strukturer og nasjonale satsinger for å redusere pasientskader.

Helsedirektoratet har ansvaret for å følge opp og koordinere det nasjonale arbeidet for bedre pasientsikkerhet, og har blant annet laget en oversikt over hvordan ulike aktører, organisasjoner og myndigheter har ansvar for og bidrar til tryggere tjenester. Helsedirektoratet arrangerer årlig Pasientsikkerhetskonferansen (ekstern lenke). 

Nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, samt nasjonale kvalitetsindikatorer . Dette er virkemidler for å redusere uønsket variasjon, bidra til riktigere prioriteringer og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. De skal også bidra til å løse samhandlingsutfordringer og understøtte helhetlige pasientforløp.

Utvikling og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer er viktige bidrag i arbeidet med åpenhet om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter. Nasjonale kvalitetsindikatorer er et viktig hjelpemiddel for ledelsen i alle deler av helse- og omsorgstjenesten i arbeidet med kvalitetsforbedring.

• Om Helsedirektoratets normerende produkter (ekstern lenke)
• Kvalitet og kvalitetsindikatorer (ekstern lenke)

Helseatlas

Helseatlas er et verktøy som sammenligner befolkningens bruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, uavhengig av hvilket sted pasientene behandles.

Helseatlas analyserer variasjon i bruk av helsetjenester, hvor spesielt uberettiget variasjon undersøkes. Målet er at verktøyet skal bidra til å understøtte at hele befolkningen får et likeverdig tilbud av helsetjenester på tvers av geografi og sosiale grupper.

• Helseatlas (ekstern lenke)

Medisinske kvalitetsregistre

Formålet med medisinske kvalitetsregistre er kvalitetsforbedring og forskning. De dokumenterer behandlingsprosess, behandlingskvalitet og behandlingsresultat for en gitt pasientgruppe. Mange registre inkluderer pasientrapporterte data (PROM/PREM), som belyser pasientenes egen opplevelse av resultat og prosess.

Helsedirektoratet beslutter hvilke kvalitetsregistre som skal få nasjonal status, og har  en veileder for "oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre". 

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord er nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, og publiserer resultater for de nasjonale registrene på resultatportalen.

• Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre (ekstern lenke)

Helsebiblioteket

Nettstedet Helsebiblioteket er etablert for helsetjenesten for å gi helsepersonell og befolkningen tilgang til oppdatert fagkunnskap.

Mange av ressursene er tilgjengelig for alle som har norsk IP-adresse gjennom fellesavtalene som Helsebiblioteket gjennomfører.