Statsborgarskap og statsborgarlova
Artikkel | Sist oppdatert: 20.12.2024 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Statsborgarlova og statsborgarforskrifta inneheld reglar om korleis personar blir norske statsborgarar og korleis det norske statsborgarskapet kan gå tapt. Statsborgarskapet er ei formalisering av samfunnskontrakten mellom stat og borgar. Innvandrarar har rett til norsk statsborgarskap, etter søknad eller melding, dersom alle vilkåra i lova er oppfylte.
Norsk statsborgarskap ved søknad
Dei fleste innvandrarar som ønskjer å bli norske statsborgarar, må søkje om dette. Søkjaren må på det tidspunktet søknaden blir avgjort:
- ha klarlagt sin identitet
- vere over 12 år
- vere, og ha til hensikt å bli verande i Noreg
- ha eller oppfylle vilkåra for permanent opphaldsløyve etter utlendingslova
- ha til saman åtte års opphald i riket i løpet av dei siste elleve åra - for søkjarar som har hatt tilstrekkeleg inntekt det siste året er det tilstrekkeleg med seks års opphald i riket i løpet av dei siste ti åra
- fyller krava om ferdigheiter i norsk munnleg og bestått statsborgarprøveikkje ha fått straff eller ein annan reaksjon for eit straffbart forhold, eller i så fall ha venta til karenstida er over
Det blir gjort unntak frå eitt eller fleire av hovudvilkåra for ei rekkje søkjargrupper.
Norsk statsborgarskap ved melding
Nordiske borgarar kan bli norske ved melding. Også tidlegare norske statsborgarar som tapte norsk statsborgarskap ved erverv av eit anna statsborgarskap, eller ved manglande løysing frå eit anna statsborgarskap, kan bli norske ved melding.
Melding er ei enklare behandlingsform, og vedkommande blir norsk frå det tidspunktet meldinga kjem fram til politiet, så framt vilkåra for meldinga er oppfylte.
Norsk statsborgarskap ved fødsel eller adopsjon
Den som blir fødd etter 1. september 2006 får automatisk norsk statsborgarskap dersom mor eller far er norsk. Også den som blir adoptert av norsk statsborgar får norsk statsborgarskap automatisk, så framt vilkåra i lova er oppfylte.
Tap av norsk statsborgarskap
Den som erverva norsk statsborgarskap ved fødselen, men som ikkje har vore busett i til saman to år i Noreg eller til saman sju år i Noreg og andre nordiske land, taper sitt norske statsborgarskap når vedkommande fyller 22 år. Desse personane kan likevel søkje om å behalde det norske statsborgarskapet.
Norske statsborgarar kan bli løyste frå statsborgarskapet sitt etter søknad.
Norske borgarar med dobbelt statsborgarskap som er straffa for alvorlege handlingar og har vist framferd sterkt til skade for Noregs vitale interesser blir frådømt det norske statsborgarskapet.
Departementet kan av omsyn til grunnleggjande nasjonale interesser treffe vedtak om tap av statsborgarskap for ein person som har dobbelt statsborgarskap, og som har vist ei framferd som kan tilseie at vedkommande sterkt vil skade slike interesser.
Norsk statsborgarskap kan tilbakekallast dersom statsborgarskapet blei innvilga på grunnlag av at personen gav uriktige opplysningar eller utelata opplysningar av vesentleg betydning for vedtaket.
Saksbehandling
Søknader og meldingar om norsk statsborgarskap blir levert til norsk politi eller norsk utanriksstasjon. Utlendingsdirektoratet behandlar saka i første instans. Dersom saka blir avslått, kan den påklagast til Utlendingsnemnda. Departementet er ikkje klageinstans og behandlar ikkje enkeltsaker.
Statsborgarseremoni
Alle som får norsk statsborgarskap og har fylt tolv år, blir inviterte til å delta på ein seremoni. Statsborgarseremoniane skal vere ei høgtideleg og verdig markering av overgangen til norsk statsborgarskap. Det er fylkesmennene som organiserer seremoniane.
Under seremonien avleggje deltakarar over 18 år eit truskapsløfte. Truskapsløftet blei vedteke i Kongen i statsråd 16. juni 2006, og har følgjande ordlyd: «Som norsk statsborgar lovar eg truskap til mitt land Noreg og det norske samfunnet, og eg støttar demokratiet og menneskerettane og vil respektere landets lover.»