Miljøvennlig transport

Veitransport og innenlands luft- og skipsfart står for omtrent en tredel av klimautslippene i Norge. Transportsektoren står for godt over halvparten av utslippene fra innsatsfordelingsforordningen, også kjent som ikke-kvotepliktig sektor.

Regjeringens klimastatus og -plan (KSP) viser hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene og presenterer et styringssystem og regjeringens plan for å oppfylle målene. Her presenteres en plan for å nå forpliktelsene om 50 pst. kutt under innsatsfordelingsforordningen.

I veitransport har nullutslippsteknologi kommet lengst, og har stort kuttpotensial på kort sikt.  Langsiktig omstilling av transportsektoren er også avgjørende for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Hvordan skal vi kutte utslippene fra transportsektoren i tråd med målene?

I FNs klimapanel (IPCC) sin sjette hovedrapport er det brukt et rammeverk for å kategorisere klimatiltakene i transportsektoren. De tre tiltakskategoriene Avoid, Shift, Improve (ASI) på norsk: unngå, flytte og forbedre (UFF) skal til sammen utgjøre en strategi som fører til effektive og vedvarende utslippskutt.

• «Unngå»-tiltak er tiltak som bidrar til å redusere transportomfang.
• «Flytte»-tiltak er tiltak som flytter trafikken over til mer utslipps- og energieffektive og bærekraftige transportformer.
• «Forbedre»-tiltak er tiltak som forbedrer en teknologi, for eksempel gjennom innfasing av nullutslippskjøretøy som alternativ til fossildrevne kjøretøy.

Mer miljøvennlig transport er bra for samfunnet

Mer miljøvennlig transport reduserer både utslipp av klimagasser, støy og lokal forurensning.  

De som ikke trenger å kjøre bil, må ha gode alternativer. Det skal være enkelt for folk å gå, sykle eller reise kollektivt til jobb, skole, butikker og fritidsaktiviteter. Når flere sykler eller reiser kollektivt, blir det også mindre kø på veiene.

De bilene som er igjen på veiene må ha så lite utslipp som mulig. Elbiler som erstatter dieselbiler, gir bedre luft lokalt og mindre klimagassutslipp globalt.

I Nasjonal transportplan for 2018–2029 ble det satt en rekke måltall for nye nullutslippskjøretøy:

• Alle nye personbiler og lette varebiler skal ha null utslipp i 2025.
• Nye bybusser skal ha null utslipp eller bruke biogass i 2025.
• Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler ha null utslipp.
• Innen 2030 skal varedistribusjonen i de største bysentrene være tilnærmet nullutslipp.

For tunge kjøretøy ble det av Stortinget vedtatt et nytt skjerpet felles mål om at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller bruke biogass i 2030, jf. Innst. 9 S (2023-2024).

Oppdatert status på innfasing av nullutslippskjøretøy finnes på Statens vegvesen sine sider.

Mer om vegtrafikk og lokal luftforurensing kan du finn her: Veitrafikk og lokal luftforurensing - regjeringen.no

Byvekstavtalene

Målet for byområdene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Dette kalles nullvekstmålet. Byvekstavtaler er statens viktigste grep for å nå nullvekstmålet, og disse er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner.  

Norge verdensledende på elbiler

Norsk elbilpolitikk har ført til en kraftig vridning mot elbiler. I 2020 var mer enn annenhver ny bil en elbil. I 2024 var 87,8 prosent av nye personbiler elbiler.

Norge har den høyeste elbilandelen i verden. Elbilene utgjør over 28 prosent av bilparken.

Hovedgrunnen til denne vridningen er avgiftsstrukturen som bidrar til at det lønner seg å velge nullutslippsbiler. Tilgangen på offentlig tilgjengelig hurtigladestasjoner over hele landet er også avgjørende for at folk velger å kjøpe elbil.

Utvalget av elbiler blir også stadig bedre, rekkevidden øker og bruksområdene blir flere. Måltallene som ble lagt fram i Nasjonal transportplan for 2018–2029 innebærer at alle nye biler som blir solgt i 2025 skal være nullutslippsbiler.

Flere reiser kollektivt

I 2023 ble det registrert 713 millioner kollektivreiser i Norge, en økning på 14 prosent fra 2022. 62 prosent av kollektivreisene foregikk med buss, 26 prosent med sporvei og forstadsbane, 11 prosent med jernbane og 1 prosent med båt. Antall reiser i 2023 var kun 1 prosent lavere enn i 2019 , som er året med høyest antall registrerte reiser i kollektivtransporten.

Kapasitetsutnyttelsen i kollektivtransporten i alt, har økt med to prosentpoeng til 27 prosent i 2023. Det er likevel fortsatt flere ledige seteplasser enn før pandemien.

Skipsfarten blir stadig grønnere

Norge og norsk skipsindustri ligger i front med å utvikle ny, klimavennlig teknologi som skal gjøre sjøveien utslippsfri. Allerede er flere norske ferger drevet av batteri eller hybridteknologi, og mange norske havner tilbyr landstrøm.

Fornyelse av norsk skipsfart er en viktig motor i omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Norges posisjon innen grønn skipsfart kan bli et viktig konkurransefortrinn og gi norsk maritim næring en unik vekstmulighet i internasjonale markeder. Gjennom å fortsette å utvikle nye null- og lavutslippsløsninger for maritim transport, kan Norge gi et viktig bidrag til det globale klima- og miljøarbeidet.

Over flere år har det pågått et tett samarbeid om grønn skipsfart mellom myndigheter og næringen. Et godt eksempel er samarbeidet i Grønt skipsfartsprogram og miljøavtalen om NOx-reduksjoner mellom staten og næringslivet.

Den støtter regjeringens distriktspolitikk ved å skape muligheter for vekst og arbeidsplasser langs hele kysten. Og den følger opp vår næringspolitikk gjennom utvikling av norsk miljøteknologi med eksportpotensial.

• Klimagassutslipp fra transport i Norge (Miljøstatus)