Internasjonalt klima- og miljøsamarbeid

Internasjonale klima- og miljøavtaler

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for forhandling, gjennomføring og oppfølging av internasjonale klima- og miljøkonvensjoner.  

Dette er folkerettslig bindende avtaler mellom land eller internasjonale organisasjoner for å sikre miljøet og verdens felles natur- og kulturarv.

Ved å inngå internasjonale miljøkonvensjoner har det internasjonale samfunn tatt et felles ansvar for å sikre at menneskelig aktivitet ikke motvirker et mest mulig stabilt klima og godt miljø.

Parisavtalen om klima

Parisavtalen var et vendepunkt for det internasjonale samarbeidet på klimaområdet. Mye av arbeidet på klimaområdet fokuseres nå på oppfølging av denne avtalen.

Norge er en viktig brobygger i de internasjonale klimaforhandlingene.

Rammeverk om naturmangfold

Den 19. desember 2022 ble verdens land enige om et nytt globalt rammeverk for naturmangfold. Rammeverket erstatter den strategiske planen med Aichi-målene som utløp i 2020. Det inneholder både målet om at minst 30 prosent av land og hav på jorden skal bevares innen 2030, og målet om at all natur skal forvaltes bærekraftig. Rammeverket ble besluttet i Montreal, med Kina som vertskap for toppmøtet, med en gjennomføringsmekanisme delvis basert på Norges forslag. I avtalen er det også et mål om at 30 prosent av naturen som i dag er ødelagt, skal restaureres innen 2030. I tillegg inkluderer den et globalt mål om at 200 milliarder dollar skal gå til naturfinansiering, hvorav 20 milliarder dollar av dette skal være overføringer fra industriland til utviklingsland innen 2030.

Også i disse forhandlingene har Norge hatt en viktig brobygger- og pådriverrolle.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt i FNs generalforsamling i 2015. De 17 bærekraftsmålene, med 169 delmål, beskriver veien til å sikre global bærekraftig utvikling innen 2030.

Bærekraftsmålene skal hjelpe alle land med å balansere økonomisk, sosial og miljømessig utvikling og bidra til varig fattigdomsreduksjon. Bærekraftsmålene er globale, men alle land må bidra nasjonalt og internasjonalt for å oppnå en global bærekraftig utvikling.

Norge var ett av de først landene i verden som rapporterte på oppnåelse av bærekraftsmålene i juli 2016.

Flerstatlig samarbeid

 

FNs miljøprogram UNEP

Som FNs ledende organ for miljøspørsmål, er FNs miljøprogram (UNEP) en viktig partner for Norge i internasjonalt tverrgående klima- og miljøsamarbeid og spiller en sentral rolle på områder som er høyt prioritert av Norge. Dette gjelder særlig internasjonal normutvikling og kunnskapsproduksjon på miljø- og klimaområdet, samt UNEPs pådriverrolle for gjennomføring av internasjonale miljøforpliktelser gjennom bl.a. kapasitetsbygging og annen støtte til medlemsland. UNEP har også et viktig ansvar for å fremme ivaretakelse av miljødimensjonen ved FNs bærekraftsmål og innarbeiding av klima- og miljøhensyn på tvers i hele FN-systemet.

Reduksjon av kortlevde klimaforurensere

Norge er en pådriver for å redusere utslippene av stoffer som fører til oppvarming på kort sikt. Reduksjon av kortlevde klimaforurensere gir både helsegevinster og rask klimagevinst.

Kortlevde klimaforurensere er gasser og partikler som har sterk påvirkning på klimaet, men som lever relativt kort tid i atmosfæren før de brytes ned. 

Det kan være metan, svart karbon/sot, hydrofluorkarboner og bakkenært ozon. Norge er blant annet engasjert i Koalisjonen for ren luft og klima, Climate and Clean Air Coalition (CCAC) og gjennom Arktisk råd. 

Finansiering av internasjonale klimatiltak

For at Parisavtalen skal kunne bli gjennomført, og for å bevare verdens naturmangfold, er det viktig å mobilisere kapital og finansiere miljøtiltak i utviklingsland. Norge har et mål om en dobling av norsk klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner senest i 2026. Innenfor doblingsmålet har Norge også et mål om å minst tredoble støtten til klimatilpasning. Vårt viktigste bidrag er Regjeringens klima- og skoginitiativ som hjelper land som har vært avhengig av inntekter fra avskoging, til å velge en mer miljøvennlig retning.

Norge gir betydelige midler til Det grønne klimafondet (GCF), som spiller en sentral rolle for utviklingslands tilgang til klimafinansiering. GCF investerer i både klimatilpasning og utslippsreduserende tiltak, og støtter blant annet utviklingsland i gjennomføring av klimamål under Parisavtalen. Norge gir et årlig bidrag til fondet på 800 millioner kroner i perioden 2024–2027.

Norge er også en viktig bidragsyter til Det globale miljøfondet (GEF). GEF hjelper fattige land med å oppfylle forpliktelsene i internasjonale miljøavtaler. GEF støtter for eksempel biodiversitetskonvensjonen om naturmangfold og kjemikaliekonvensjonene, i tillegg til Parisavtalen.

For å løse miljøproblemene er det ikke nok med statlige penger. Men offentlig bistand kan bidra til å utløse andre og større kapitalstrømmer også fra private og internasjonalt næringsliv. I 2022 etablerte regjeringen et nytt klimafond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland med mål om å bidra til reduserte klimagassutslipp. Norfund har ansvaret for å forvalte fondet.

Klima- og skoginitiativet har også som en viktig del av sin strategi å bidra til at verdensmarkedet etterspør råvarer som ikke fører til avskoging – det som kalles bærekraftige forsyningskjeder. 

Norge bidro til etablering av fondet «&Green» som har som mål å tiltrekke seg risikovillig kapital for å styrke satsingen på bærekraftige forsyningskjeder.

Norge gir også vesentlige bidrag til flernasjonale utviklingsbanker. En sentral del av deres virksomhet er å mobilisere privat kapital til tiltak rettet mot klima, fornybar energi, utbygging av infrastruktur, økt matproduksjon og et mer lønnsomt landbruk.

Tall fra Verdensbanken viser at kun 24 prosent av de globale klimagassutslippene er dekket av karbonprising.  Norge er en pådriver i arbeidet for å sette en pris på klimagassutslipp. Prising av utslipp er et effektivt virkemiddel for å få produsenter, investorer og forbrukere til å redusere sine klimagassutslipp. Prising av utslipp bidrar også til å utvikle effektive internasjonale karbonmarkeder.

Parisavtalens artikkel 6 åpner for at land frivillig kan samarbeide om utslippsreduksjoner som kan overføres mellom land for bokføring mot utslippsmål. Dette er også kjent som kvotehandel. Slikt samarbeid innebærer at utslippsreduksjoner finansieres av et kjøperland, som i etterkant blir overført som kvoter fra selgerlandet. For at å unngå dobbelttelling er det krav om tilhørende justeringer i bokføringen når kvotene overføres. Frivillig samarbeid om utslippsreduksjoner åpner for at både selger- og kjøperland kan øke sine ambisjoner ved å sette seg høyere mål. Slike samarbeid kan bidra til reelle og varige utslippsreduksjoner, og å omstille økonomien i selgerlandene.

Gjennom «Initiativ for globale utslippsreduksjoner» skal Norge bidra til å utløse varige utslippsreduksjoner i utviklingsland gjennom samarbeid under Parisavtalens artikkel 6. Initiativet omfatter kapasitetsbygging, programutvikling og kvotekjøp fra partnerland. Initiativet bygger på tidligere arbeid fra det norske kvotekjøpsprogrammet. Les mer om initiativet på www.noger.no.

Bilaterale samarbeid

Klima- og miljødepartementet har avtaler om samarbeid med miljømyndighetene i Kina, India, og Sør-Afrika. Disse landene står for en vesentlig og økende andel av de globale miljøproblemene. Samtidig er de i ferd med å bli foregangsland på ulike miljøfelt. Landene er helt sentrale i internasjonal miljøpolitikk.

Natur, klima, plast, miljøgifter og hav er prioriterte tema for det bilaterale samarbeidet. Prosjektene er for det meste rettet mot forvaltningssamarbeid, og Miljødirektoratet er en viktig partner. Prosjektene er i hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet.  

Drivkrefter for klima- og miljøvennlig utvikling

Industriproduksjon, jord- og skogbruk, fiske og handel. All økonomisk aktivitet er viktig for velferden vår. Men dette kan også ha negative effekter.

De negative effektene er blant annet tap av naturarealer, overhøsting, klimagassutslipp, forurensing og spredning av fremmede arter. Samtidig kan teknologisk utvikling, handel og investeringer bidra til en mer klima- og miljøvennlig utvikling.

Det pågår en rask teknologisk utvikling som gir verktøy for å løse klima- og miljøutfordringene. Markedene for klimavennlige løsninger som for eksempel sol- og vindenergi og elektriske biler har en formidabel vekst. Globale miljøavtaler og internasjonalt samarbeid kan både legge til rette for og få drahjelp av denne utviklingen.

Internasjonalt regelverk

Norge jobber for at det internasjonale handelsregelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og våre andre frihandelsavtaler skal fremme grønn vekst og støtte opp om klima- og miljøhensyn, og dermed bidra til bærekraftig utvikling.

Næringslivet står sentralt i arbeidet med å løse klima- og miljøutfordringene. Norge arbeider for å fremme ansvarlig næringsliv internasjonalt og forventer at alle norske selskaper opptrer ansvarlig og kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. 

Kapital til finansiering av løsninger for framtiden står helt sentralt i å løse klima- og miljøutfordringene. I alle sektorer er det viktig at finansiering bidrar til den grønne omstillingen og ikke til produksjon av varer og tjenester som har en negativ effekt på klima og miljø.

Klimarisikoutvalget pekte på at en virkningsfull klimapolitikk først og fremst er viktig i håndteringen av klimarisiko. Dernest er det viktig å ta hensyn til og håndtere klimarisiko i investeringsbeslutninger. Klimarisikoutvalget la et godt grunnlag for arbeid med klimarisiko i Norge.

Handlingsplan for bærekraftig finans

EU gjør et viktig arbeid med å tilrettelegge for at finansnæringen kan bidra til omstillingen til et lavutslippssamfunn og håndtere klimarisiko. Med sin handlingsplan for bærekraftig finans har EU som mål å dreie kapitalen over mot mer bærekraftige investeringer, håndtere finansiell risiko fra klimaendringer, miljø og sosiale problemer og fremme åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet.

I arbeidet med bærekraftig finans har EU-kommisjonen lansert en rekke tiltak. Det mest sentrale tiltaket er utviklingen av et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, den såkalte taksonomien.

Regjeringen følger regelverksutviklingen i EU tett. Rammeverket for bærekraftig finans vil gjennom EØS-avtalen også gjelde for norske aktører.