Felling av jerv

Jerv kan også felles under skadefelling for å avverge akutte skadesituasjoner. I tillegg gjennomfører Statens naturoppsyn såkalte ekstraordinære uttak av jerv etter vedtak fra Miljødirektoratet.

Jerven er det største mårdyret i Norge. Vi finner jerven først og fremst i fjellområdene langs riksgrensa mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. Det finnes en mindre bestand i fjellstrøk sørvest i Norge.

39 ungekull av jerv i året

Stortinget har bestemt at bestandsmålet for jerv er 39 ungekull årlig.

Målet er at lisensfelling utført av vanlige jegere som er registrert som lisensjegere i Jegerregisteret er hovedvirkemiddelet for bestandsregulering av jerv.

Lisensfelling av jerv er ofte utfordrende

Motivasjon og kompetanse er viktige faktorer for vellykket lisensfelling. Derfor arbeides det med å motivere flere jegere til å jakte jerv og å bygge opp kompetansen på lisensfelling av jerv rundt om i landet.

De regionale rovviltnemndene og statsforvalteren i det enkelte fylket er sentrale i dette arbeidet.

Registreringen som lisensjeger skjer i Jegerregisteret for hvert enkelt jaktår. Utover kravet til registrering som lisensjeger, gjelder regler for ordinær jakt under lisensfelling.

Mer effektiv lisensfelling av jerv

Lisensfelling av jerv har blitt mer effektiv de senere år. I en del områder er imidlertid lisensfellingen for lite effektiv til å holde jervebestanden på det nivået Stortinget har bestemt.

I 2020 ble det derfor besluttet å innføre både bruk av kunstig lys ved åtejakt og elektronisk overvåking av fangstbås for jerv som virkemiddel under lisensfelling av jerv i hele landet.

Ekstraordinære uttak av jerv

I enkelte tilfeller er det nødvendig med ekstraordinære uttak av jerv. Ekstraordinære uttak er avliving av enkeltindivider eller såkalte hiuttak, det vil si uttak av mordyr med valper.

Slike uttak, gjennomføres av Statens naturoppsyn etter vedtak fra Miljødirektoratet. Målet er reduserte skader på sau og tamrein.

I samarbeid med rovviltnemndene gjør Miljødirektoratet fortløpende vurderinger av om det skal gjennomføres ekstraordinære uttak. Behovet for uttak vurderes først og fremst ut fra potensialet for skader på beitedyr, og områder hvor sau og tamrein var særlig utsatt året før blir prioritert ved uttak.

Ekstraordinære uttak er altså ikke et virkemiddel som primært benyttes for å regulere bestanden, men for å avverge skadesituasjoner som kan oppstå.

Det er et mål at antall hiuttak skal være så lavt som mulig. Dersom lisensfellingen av jerv blir mer effektiv enn i dag, vil behovet for hiuttak reduseres.