Hvorfor er insektene så viktige?

Også i Norge er flere arter satt på rødlisten for arter og står dermed i fare for å bli borte fra norsk natur. Hvorfor skjer dette? Hvorfor trenger vi insektene, og hvorfor er det behov for overvåking av insekter?

Insekter er svært viktige for naturen og mennesker

I Norge utgjør insekter 44 prosent av det kjente artsmangfoldet med sine om lag 18 000 arter. Insektene er tallrike og til stede i nesten alle økosystemer. Uten insektene vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen.

Mange insekter, som for eksempel bier og humler, er pollinatorer. Dette betyr at de spiller en viktig rolle i bestøvningen og reproduksjonen av mange planter.

Flere av våre aller viktigste jordbruksplanter og matressurser er helt avhengige av pollinering fra insekter, og derfor er insektene essensielle for en stor del av vår matforsyning.

Insekter er også mat for mange andre arter, noen spiller en rolle som nedbrytere i naturen, og noen fungerer som naturlige fiender for andre arter. Dersom mange insektarter blir borte eller bestandene deres minker kraftig, truer det derfor balansen i mange økosystemer.

Insekter i fare for å dø ut

I 2016 kom Det internasjonale naturpanelet med en rapport om pollinerende insekter, økosystemer og matforsyning, som viste til at mange land er mer enn 40 prosent av bestandene er i nedgang.

I mai 2019 publiserte Naturpanelet en global rapport over tilstanden til naturmangfoldet, hvor de kom med et usikkert anslag om at 10 prosent av insektartene står i fare for å dø ut i løpet av noen tiår.

Hovedtruslene for insekter er at mange av deres naturlige leveområder er i tilbakegang som følge av nedbygging, oppdyrking, avskoging eller tilplanting. I tillegg kommer negative påvirkninger fra plantevernmidler og klimaendringer. Samlet fører dette til at naturen endres og arter forsvinner.

Hvordan står det til med insekter i Norge?

Det er forskjell på hvor store problemer det er for insekter i ulike deler av verden. Vi tror tilstanden er mindre alvorlig i Norge enn mange andre steder. Vi har overvåket utviklingen av bestandene av bier og sommerfugler i enkelte fylker.

• Program for insektsovervåking (Miljødirektoratet)

En firedel av alle pollinerende insekter registrert i Norge er ført opp på Norsk rødliste for arter som truet eller nær truet av utrydning. Hele 16 prosent av disse er truet og står dermed i fare for å dø ut. I alt er 11 bie- og humlearter registrert som utdødd fra Norge.

• Humler (Miljøstatus)

Arealbruk påvirker

Vi vet også en god del om de store endringene som har skjedd i måten vi bruker naturen og andre områder på (arealbruk).

• Insekter i ferskvann er særlig truet av forurensing av nitrat og fosfat fra landbruket og fra avløp, samt av regulering og oppdemming av vassdrag.
• Landlevende virvelløse dyr trues av vår stadig økende og mer intensive arealbruk, samt av negative konsekvenser av fremmede arter.
• I jordbrukslandskapet er insektenes tilbakegang knyttet særlig til intensivert bruk av arealene, bruk av plantevernmidler, og at mindre produktive arealer går ut av produksjon og gror igjen.
• Klimaendringene kan også virke negativt for insekter, spesielt for fjellarter, som ikke har andre steder å flytte til når temperaturer øker også høyt til fjells. Vegetasjonen endrer seg med endret temperatur og nedbør, blomstringstid forskyves og det kan være vanskelig for arter å tilpasse seg dette tidsnok.

Vi trenger mer informasjon om hvordan situasjonen for insekter i Norge har endret seg over tid og hva som påvirker insektbestandene. I 2020 ble satt i gang et nasjonalt program for overvåkning av insekter. NINA bruker miljø-DNA i overvåkningen, en svært kostnadseffektiv metode for å kartlegge insekter.

• Mer om overvåking av insekter (NINA)

Dette gjør vi i Norge

Det ble lansert en nasjonal pollinatorstrategi i 2018. Pollinatorstrategien bygger på et faggrunnlag fra 2017. 

Pollinatorstrategien peker ut tre innsatsområder:

1. økt kunnskap
2. gode leveområder
3. formidling

Alle som forvalter et areal kan gjøre forholdene bedre for humler, bier og andre insekter. Derfor legger strategien vekt på bredt samarbeid mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, landbruket og andre arealforvaltere som kommuner og samferdselssektoren.  

I 2021 ble det lansert en tiltaksplan for ville pollinerende insekter. Planen omfatter tiltak for bedre leveområder, økt kunnskap og i tillegg formidlingstiltak til ulike målgrupper.

Som et ledd i oppfølging av strategien koordinerer Miljødirektoratet et «pollinatorforum», en møteplass der ulike aktører fra myndigheter og frivillig sektor kan dele erfaringer og samarbeide om tiltak, kunnskap og formidling.

Enkelte typer natur er spesielt viktige leveområder for insekter. Dette er en av grunnene til at naturtyper som hule eiketrær, kalklindeskog, slåttemark og kystlynghei er spesielt beskyttet av naturmangfoldloven som utvalgte naturtyper.

Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for tiltak for pollinerende insekter. Det kan gis tilskudd til restaurering, skjøtsel og etablering av leveområder, bekjempelse av fremmede organismer og tiltak som kan skape spredningskorridorer mellom artsrike områder og/eller andre viktige leveområder.

• Søke om tilskudd trua natur (miljodirektoratet.no)

Mange artsrike områder er tilknyttet kulturlandskapet. Det er et systematisk samarbeid mellom miljøforvaltningen og landbruksforvaltningen om å ta vare på disse naturtypene.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Ordningen for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er et spleiselag mellom miljø- og landbruksforvaltningen. Det gis tilskudd til restaurering og skjøtsel av artsrike naturtyper og andre tiltak som kan bedre leveområder for insekter.

• 51 utvalgte kulturlandskap spredt over hele landet (Landbruksdirektoratet)

Tiltak for pollinerende insekter

Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har på oppdrag for Miljødirektoratet sammenstilt kunnskap om pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark. 

Norsk Landbruksrådgivning har laget en oversikt over gode tiltak for pollinerende insekter. 

Gjennom oppfølgingen av trua naturtyper i kulturlandskapet har Miljødirektoratet i samarbeid med NIBIO fått laget maler for skjøtselsplaner og veiledningsmateriell for skjøtsel av slåttemark og høstingsskog. I samarbeid med Lyngheisenteret fått laget informasjonsfilm om skjøtselsbrenning av kystlynghei.

Restaurering av våtmark og myr er et satsingsområde med nasjonal plan for restaurering av våtmark.

Norge har et mål om å verne 10 prosent av skogen. Skogvern er viktig for å bevare norsk naturmangfold. Mer enn 1100 truede arter og en rekke truede naturtyper finnes i skogen. Hundrevis av insektarter, sopparter og enkelte fugler er avhengige av død ved og gammel skog.

Tilskudd som kommer pollinerende insekter til gode

Landbruksforvaltningen gir også tilskudd som kommer pollinerende insekter til gode, blant annet tilskudd til å restaurere og skjøtte artsrike naturtyper i jordbruksområder:

• Klima- og miljøprogrammet i jordbruket
• Regionalt miljøprogram
• Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Det er stor etterspørsel etter pollinatorvennlige blomsterfrø. Mye er av utenlandsk opprinnelse og det kan være vanskelig å få tak i stedegent materiale. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har derfor startet produksjon av stedegne blomsterfrø for Sør-Østlandet. Målet er å produsere frøblandinger for hele landet.

Plantevernmidler er en trussel mot insekter

Revidert handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2011-2025) gir en oversikt over status på området, og fastsetter mål og tiltak for å redusere avhengigheten av plantevernmidler, og risikoen for negative virkninger av bruken av plantevernmidler på helse og miljø.

Hva kan vi gjøre internasjonalt?

Internasjonalt deltar Norge i ulike samarbeidsgrupper som skal bidra til bærekraftig arealbruk og dermed bidra til gode leveområder for insekter. Det internasjonale samarbeidet bidrar til erfaringsutveksling om tiltak for insekter og økosystemtjenestene

FNs konvensjon om biologisk mangfold har for eksempel en Coalition of the willing on pollinators.

I 2022 var det et viktig internasjonalt toppmøte om biologisk mangfold i Montreal (COP 15). Naturavtalen som ble besluttet i Montreal inneholder både målet om at minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030 og målet om at all natur skal forvaltes bærekraftig.

Naturpanelets rapport om pollinatorer og matproduksjon har bidratt med et solid kunnskapsgrunnlag om insektdød. Tiltak for å ivareta insekter, bier og pollinatorer er et viktig tema Norge vil følge opp i forhandlingene om et nytt globalt rammeverk.