Bergen: Fra plan til realisering – hvordan gjøre visjon til virkelighet

Bakgrunn for prosjektet

Bergen kommune står ovenfor en krevende prosess knyttet til overgangen til det grønne skiftet og realisering av de gode intensjonene med en bærekraftig byutvikling.

I forkant av revisjon av kommuneplanens arealdel behandlet byrådet (2016) en prinsippsak om byfortetting som oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. Prinsippsaken viste til et strategisk temakart med 7 kompakte byutviklingsområder og 7 næringsområder til arealkrevende industri og lager.

 Strategisk temakart 2030

Dette er en markant endring av arealbruken, bort fra byspredning og over mot fortetting.

Bergen kommune tar selv ansvaret for å utarbeide områdereguleringsplaner for de største og mest kompliserte områdene. Samtidig presser markedet på for å realisere en rekke tradisjonelle byspredningsprosjekter. Det stilles spørsmål om den foreslåtte fortettingsstrategien er realistisk, om den vil dekke det ønskede boligbehovet.

Da storkommunen Bergen ble realisert i 1972 ble det etablert en rekke offentlige organisatoriske, økonomiske og juridiske virkemidler for å bygge ut de nye bydelene. Det var sammenhenger mellom samfunnsmål, planer og virkemidler. Etter en tid tok markedet over store deler av det offentliges ansvar ved det nyliberale skiftet. 

Ved introduksjonen av kompaktby og fortettingsstrategiene er samfunnsmålene endret og kravene til planlegging, så vel som gjennomføring, er skjerpet. Spørsmålet er om vi har nødvendige og tilstrekkelige virkemidler for å gjøre visjonene om den gode kompaktbyen til virkelighet?

Om prosjektet

I prosjektet har en undersøkt samspillet mellom samfunnsmål, planstrategi og redskap for gjennomføring knyttet til ulike epoker i byens nyere utvikling. Den første epoken er den «klassiske» bolig- og miljøfornyelsen på 1970 til 1990 tallet. Da fungerte Husbanken som en fleksibel statlig bidragsyter og normsetter, og statlige nøkkelinvesteringer medførte endringer som igjen gjorde byens sentrale deler attraktivt som investeringsobjekt.

Etter det liberale skiftet har en gjennomført et større kommunalt initiert fornyelsesprosjekt Ny energi ved Damsgaardssundet. Kommunen har ønsket å evaluere effektene av denne prosessen opp imot vedtatte samfunnsmål, valg av planstrategi og tilgjengelige virkemidler.

Resultatene av disse undersøkelsene vil kunne brukes til en analyse av pågående og kommende fortettingsprosjekter. Her nevnes pågående planarbeid for fornyelse av bydelen Laksevåg og transformasjonsområdet Mindemyren som eksempler.

Ansvarlig etat i Bergen kommune har vært Plan- og bygningsetaten. 

Husbanken region vest tok på seg ansvaret for å evaluere den klassiske bolig- og miljøfornyelsen på 1970 og 1990 tallet, mens kommunens Etat for områdesatsning skulle evaluere effektene av fornyelsen av prosjektet Ny energi for Damsgaardssundet.

Det har også vært innledet et samarbeid med Bergens danske vennskapsby Århus som har beslektede utfordringer, samt vært etablert kontakt med private aktører.  

Prosjektet som del av programmet Plansatsing mot store byer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga i oktober 2016 tilsagn om støtte på inntil kr 750 000 til prosjektet. Prosjektet har stor overføringsverdi, da mange kommuner opplever de samme utfordringene knyttet til samspillet mellom mål og tilgjengelige virkemidler.