Bergen: Indikatorer for områdekvalitet

Gåbyen Bergen

Bakgrunn for prosjektet

Bergen kommune har savnet indikatorer som hjelpemiddel for å vurdere hvor bærekraftig et boligområde er med tanke på tilgjengelighet og transport for fotgjengere og dels sykkel. Indikatorer er et nyttig verktøy for å måle utviklingen innen et område i forhold til vedtatte mål. Indikatorer kan brukes på ulike nivå ut fra hva man vil sammenlikne. Det er utviklet mange ulike typer indikatorsett innen byplanlegging. Bergen kommune har gjennomført kartlegging av levekår i 2008, 2011 og 2019. Byen er delt i 51 levekårssoner basert på grunnkretser. Levekårskartleggingen sier noe om sosial bærekraft og består av indikatorer om inntekt, sosialhjelp, utdanning, barnevernstilfeller og kriminalitet.

I 2015 vedtok Bergen kommune kommuneplanens samfunnsdel BERGEN 2030. Visjonen i samfunnsdelen er en aktiv og attraktiv by. Samfunnsdelen peker på totalt ni hovedmål. Ett av hovedmålene er Gåbyen. Da ble det også klart at de indikatorer som ble benyttet for byutviklingsmål i liten grad tok hensyn til fotgjengeren som en viktig brikke for kompakte, attraktive byer.

Om prosjektet

Miljøvennlig bytransport betinger at det er enkelt og naturlig å velge gange, sykling eller kollektiv fremfor bil. I dette prosjektet har Bergen kommune derfor utarbeidet indikatorer for å kunne vurdere områder med bakgrunn i gangavstand til kollektivtilbud, offentlig service (skole, idrett, helse, kultur), dagligvarehandel og rekreasjons- og turområder.

Formålet med indikatorene:

• Grunnlag for å vurdere innspill av nye boligområder til arealdelen
• Stimulere til at de mest bærekraftige boligområdene blir bygget ut først
• Hjelpemiddel for å rette fokus på forbedringspotensialet ved regulering innenfor områder som skårer dårlig

Bergen kommune har valgt ut et sett av hverdagsmålpunkt som anses som viktig for å måle områdekvaliteten:

• Gangavstand til leke- og rekreasjonsområder
• Gangavstand til dagligvarebutikk
• Gangavstand til barnehage og skole
• Gangavstand til idrettsanlegg
• Gangavstand til holdeplass ved en stamrute for kollektivtilbud
• Avstand til stamrute for sykkel

Indikatorene ble benyttet i en GIS-analyse. Forut for analysen var det nødvendig å gjøre en egen kartlegging av fotgjengertraseene i kommunen. Tilgjengelig kartgrunnlag fra vegdatabase m.v. er i hovedsak knyttet til kjøreveger, og grunnlaget for analyse av fotgjengerbevegelser var dermed ikke til stede. Som en første fase av prosjektet ble alle tilgjengelige gangstrekninger registrert med egenskapstabell med kvalitative data. Denne videreutvikles med oppdateringer og ytterligere klassifisering ved behov.

GIS-analysen har tatt utgangspunkt i tilgjengelige traseer, og har kartlagt dekningsområdene for de viktigste målpunktene nevnt over. Alle målpunkt var gitt tre soner med ulike avstand som ga ulik "poengscore". Ved å samle poeng fra hvert av målpunktene får områdene i kommunen varierende grad av tilgjengelighet som kan presenteres på et temakart. Dette gir en «gangtilgjengelighetsindikator» som kan brukes for å måle utviklingen av gangvennlighet i en by eller kommune. GIS-analysen, med avstandskriterier og fremgangsmåte, er presentert i rapport med kart.

Som en avslutning av prosjektet ønsket Bergen kommune ved hjelp av GIS-verktøy å finne en metode for å få frem områder der tiltak på vegnettet kan bedre tilgjengeligheten. I forbindelse med utarbeidelse av «Gåstrategi for Bergen 2020-2030, har kommunen hatt behov for å oppgradere arbeidet med gangtilgjengelighetsindikatoren.  En ny rapport ble utarbeidet i 2019 (vedlagt). Denne inneholder en bedre og mer helhetlig organisering av målpunkt, basert på reisevaner. I tillegg er arbeidsreiser inkludert.

Ansvarlig etat i Bergen kommune har vært Plan- og bygningsetaten.

Eksempel på tilgjengelighetskart fra rapporten "Gangveger i Bergen Utarbeidelse av gangnettverk og tilgjengelighetsanalyse fra Asplan Viak".

Prosjektet som del av programmet Plansatsing mot store byer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet støttet prosjektet med inntil 600 000,- kroner i 2014. Bergen kommune har som målsetting å utvikle senterområdene og knutepunktene til attraktive samlingspunkt og møteplasser, med god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Bybanen, sammen men hovedrutene for buss, vil knytte senterområdene sammen. Målet er å tilrettelegge for at fremtidig boligbygging i hovedsak skal skje innenfor disse senterne og rundt kollektivknutepunktene. Departementet la blant annet vekt på at kartlegging av indikatorer for tilgjengelighet for daglige aktiviteter og gange i bydelene vil øke kunnskapen om hvordan vi bør planlegger og finne gode transportårer i de enkelte boligområdene. Utredningen vil dermed kunne bidra til å sikre helhetlige løsninger for bærekraftig transport i by som bygger opp under nullvekstmålet for biltrafikk.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet støttet prosjektet med inntil 600 000,- kroner i 2014. Bergen kommune har som målsetting å utvikle senterområdene og knutepunktene til attraktive samlingspunkt og møteplasser, med god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Bybanen, sammen men hovedrutene for buss, vil knytte senterområdene sammen. Målet er å tilrettelegge for at fremtidig boligbygging i hovedsak skal skje innenfor disse senterne og rundt kollektivknutepunktene. Departementet la blant annet vekt på at kartlegging av indikatorer for tilgjengelighet for daglige aktiviteter og gange i bydelene vil øke kunnskapen om hvordan vi bør planlegger og finne gode transportårer i de enkelte boligområdene. Utredningen vil dermed kunne bidra til å sikre helhetlige løsninger for bærekraftig transport i by som bygger opp under nullvekstmålet for biltrafikk.