Konsultasjonsmøte 19.11.01
Artikkel | Sist oppdatert: 30.05.2009 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Referat fra ekstraordinært konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren.
KONSULTASJONER MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN
EKSTRAORDINÆRT KONSULTASJONSMØTE
19.11.01 - REFERAT
Saksnr.: |
01/01 |
Tilstede: |
Fra staten: Kommunal- og regionalminister Erna Solberg, sosialminister Ingjerd Schou, statssekretærene, politisk rådgiver Jan Otto Risebrobakken (SHD), og representanter fra administrasjonen. Fra Kommunenes Sentralforbund: Leder Halvdan Skard, Odd Arild Kvaløy, Grethe W. Bjørlo, Morten Strand, Åge R. Rosnes, Kjell Pettersen og representanter fra administrasjonen. |
Dato: |
mp__R]19. november 2001, kl.0900 – 1030, statsrådens møterom i R5 |
Møteleder: |
Statsråd Erna Solberg |
Referent: |
Fredrik Rivenes, KRD |
Møtet var avtalt for å holde kontinuitet i arbeidet med konsultasjonsordningen samt drøfte avslutningen av eldreplanen. I tillegg til de sakene som KS ønsket å ta opp, ønsket kommunalministeren å diskutere integreringspolitikken med KS. Med hensyn til en gjennomgang og revidering av Fellesdokumentet som følge av regjeringens tilleggsproposisjon, foreslo hun at dette avventer stortingets behandling.
1. Handlingsplanen for eldreomsorg
Sosialminister Ingjerd Schou gjorde rede for Regjeringens signaler i Tillegg nr. 4 til St. prp. nr. 1 (2001-2001):
Handlingsplanen utvides med 4.000 enheter i 2002. Det foreslås ikke en ytterligere økning i tilsagnsrammen nå. Det er behov for en nærmere gjennomgang av søknadene på grunnlag av kriteriene som både ligger i Stortingets behandling av kommuneprp for 2002, og i Sem-erklæringen. Det er viktig at de kommunene med lavest dekningsgrad får tilskudd.
Regjeringen vil fremme en proposisjon for Stortinget våren 2002 hvor en ytterligere økning av tilsagnsrammen vil bli vurdert og hvor en vil gjennomgå fremtidig tilskuddsordning.
Morten Strand pekte på at 2002 er siste og avsluttende år av handlingsplanen for eldreomsorg. Ved fristens utløp, 1.okt. 2001 har kommunene søkt tilsagn om ca 10.000 plasser utover handlingsplanens tilsagnsramme. Det er en betydelig usikkerhet i forhold til nivået. Forøvrig viste han til både manglende investeringskompensasjon i perioden i forhold til faktiske investeringskostnader og driftsmidler fremover til omsorgsplasser. For å sikre at handlingsplanen kan avsluttes på en tilfredstillende måte håper Kommunenes Sentralforbund at den fremtidige tilskuddsordningen så snart som mulig blir klargjort fra statens side. Strand understreket behovet for tett dialog med KS i arbeidet med proposisjonen som kommer til våren. KS har fremsatt et ønske om 600.000 kr i investeringstilskudd fra og med 2003.
Erna Solberg pekte på at eventuelle nye øremerkede tilskudd til investeringer i eldreomsorg binder opp kommuneøkonomien. Det er en spenning mellom behovet/ønsket om øremerkede tilskudd på den ene siden og behovet/ønsket om frie inntekter på den andre siden.
Halvdan Skard sluttet seg til arbeidet med innlemming av øremerkede tilskudd, både når det gjelder innlemming av omsorgstjenestetilskuddet og skjønnstilskuddet i eldreplanen. KS er i prinsippet enig i at det bør være færrest mulig øremerkede tilskudd, men ønsker seg samtidig en permanent tilskuddsordning for investeringer etter at planen er avsluttet.
2. Andre saker fra KS
Kommuneøkonomien
Skard viste til novemberrapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), og sa at TBU der uttrykker bekymring for utviklingen av netto driftsresultat i sektoren. KS har tatt kontakt med et representativt utvalg av kommuner og til nå har anslagsvis 40 % svart på spørsmål vedrørende netto driftsresultat. En klar majoritet av kommunene svarte at den økonomiske situasjonen er blitt verre i 2001 enn i 2000. Når det gjelder 2002 svarer kommunene at det kan bli ytterligere forverring i forhold til 2001. Samtidig går vi mot et lønnsoppgjør hvor det er skapt store forventninger. Han pekte på at kommunesektoren har et lønnsmessig etterslep i forhold til resten av arbeidsmarkedet. KS er også bekymret for pensjonsutgiftene.
Solberg viste til at makrotallene viser at sektoren har den største vekst siden –97. Med hensyn til pensjonsutgiftene viste hun til det som er sagt om å vurdere dette i revidert nasjonalbudsjett, og til arbeidsgruppen som er nedsatt for å vurdere de langsiktige konsekvensene. Med hensyn til lønnsoppgjøret presiserte hun at regjeringen forutsetter et moderat oppgjør, og at kommunesektoren ikke kan prioriteres foran de konkurranseutsatte sektorene.
Langsiktig plan for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien
Skard pekte på viktigheten av å få på plass en langsiktig plan for oppretting av ubalansen. Han ønsket en fortsatt god dialog om dette temaet og foreslo at det i fellesskap ble arbeidet med dette frem til neste konsultasjonsmøte (februar 02).
Solberg var enig i behovet for i fellesskap å arbeide mer langsiktig med rammebetingelsene. Hun pekte imidlertid på flere problemer knyttet til en forpliktende plan, som for eksempel kommunesektorens betydelige andel av norsk økonomi i forhold til behovet for løpende makroøkonomisk styring. Et annet eksempel er at en slik plan ikke må bidra til å undergrave kommunesektorens ansvar for lønnsoppgjørene. Hun mente at det må samarbeides videre om hovedelementene som må hensyntas i en mer langsiktig plan, og at det er viktig å ha et realistisk forhold til dette arbeidet.
Fylkeskommunene
Skard pekte på at det er stor uro i fylkeskommunene, og spurte om det nå pågår en omvurdering av oppgavefordelingen.
Solberg bekreftet at regjeringen vurderer oppgavefordelingen på nytt, og at dette særlig gjelder landbruk, miljø og arealspørsmålene. Prinsippene for oppgavefordelingen er å begrense ”overkommune”-tendenser og å redusere byråkrati. Hun opplyste at regjeringen tar sikte på å være ferdig med vurderingen i januar/februar, og at man da vil gå ut med en klar beskjed.
Ressurkrevende brukere
Skard pekte på at kommunene er opptatt av å få til denne oppgaven, men at bevilgningen er åpenbart utilstrekkelig i forholdet til gjeldende regelverk.
Solberg viste til at det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal se på endret finansieringsform. Resultatene vil bli presentert i kommuneproposisjonen for 2003.
Integreringspolitikken
Solberg pekte på behovet for en rask integrering som minimaliserte sløsing med de menneskelige ressursene. Hun ønsket å fortsette frivillighetslinjen, og pekte på at integreringstilskuddet nå er blitt tilfredsstillende.
Det var enighet om å holde god dialog fremover om temaet og et eget møte avtales.
Andre saker
Sosialhjelp/kontantstøtte, barnehagesatsningen (begrepet ”full behovsdekning” og langsiktighet i satsningen), kriterier for rentestøtte for skoleanlegg, og skolepakke II ble berørt. Det var enighet om å fortsette å holde god dialog på disse temaene.
Ref. 21.11.01 FR