Hvordan bruke effektivitetsanalysen?

For at den enkelte kommune skal få en riktig forståelse av potensialet for effektivisering i tjenesteproduksjonen, må egne vurderinger og andre tilnærminger komme i tillegg. Analysen kan skape bevissthet om den produksjonen som skapes gitt bruken av ressurser. Se også kapittel 8 i TBUs høstrapport for mer om tolkning av resultater de seinere årene.

Generelt kan det i denne type analyser være et motsetningsforhold i tolkningen av resultatene om i hvilken grad de indikerer høy effektivitet eller lav kvalitet. Dette problemet antas å være minst i grunnskolen, hvor det finnes gode mål på læringsutbytte, men større i barnehage hvor det i mindre grad finnes gode mål på kvalitet. Innenfor barnehagesektoren kan analysen likevel gi et grunnlag til å reflektere over om man f.eks. får tilstrekkelig kvalitet ut av ressursene som brukes om man scorer lavt på analysene. 

Det kan derfor være nyttig å gå nærmere inn på driftsutgiftene og produktene for å få et best mulig bilde av hva som driver resultatene av analysen for egen kommune. Eksemplene under er et hjelpemiddel til dette. Eksemplene som gis her baserer seg på kommunegrupper i KOSTRA. Andre kommuner i samme kommunegruppe framkommer i nettløsningen.

Hvordan forklare resultatene

Analysen gir under gitte forutsetninger svar på hvor effektiv den enkelte kommune er i forhold til de meste effektive kommunene i samme kommunegruppe. Analysen er satt sammen av flere produkter og kommunene har forskjellig størrelse. Til hjelp for en nærmere analyse av hvorfor kommunen ev. får lav/høy effektivitetsscore innenfor et tjenesteområde, har vi i et Excel-vedlegg lagt ved data som inngår i analysen for alle kommuner. Brukere kan da sammenlikne egen kommune med kommuner de har mye til felles med.

Data som inngår i analysen (ods)

Er driftsutgiftene relativt høye sammenliknet med andre kommuner? Er produksjonen relativt lav? Har man for eksempel dobbelt så høye kostnader som en annen kommune, men bare 50 prosent høyere verdi på produksjonsindikatorene, vil effektiviteten slik den måles her bli lavere. Det kan også være enkeltindikatorer som er uforholdsmessig høye/lave. Slike analyser kan være en inngangsport for nærmere diskusjoner i kommunen om hvordan effektiviteten kan forbedres, der man også tar i betraktning at kvalitetsmål i begrenset grad inngår i analysen, særlig for barnehage.

Vi går først gjennom hvordan man kan analysere selve nivået på effektiviteten som framkommer i effektivitetsanalysen. Vi ser deretter nærmere på endringer fra 2022 til 2023. Det understrekes at tabellene under er basert på tabellene i vedlegget, men må settes sammen av brukerne selv ut fra egen problemstilling.

Analyse av effektivitetsnivå

Barnehage
I dette avsnittet gir vi et eksempel på en analyse for barnehagesektoren med utgangspunkt i resultatene for Sykkylven kommune.

Haugesund kommune hadde en effektivitetsscore innenfor barnehageområdet på 47 prosent i 2023. Kommunen ligger i kommunegruppen "10. Kommuner med 30 000 til 44 999 innbyggere", se regneark for "Barnehage_2023". Det er da naturlig å filtrere i regnearket slik at kun kommuner i samme gruppe vises. Vi ser da at Haugesund kommune i denne gruppen er kommunen med lavest målt effektiviteten innen barnehage, mens Molde scorer langt høyere med 91 prosent.

Tabell 1. Effektivitetsanalyse for barnehage 2023, Haugesund og Molde. 

Ser man nærmere på tallene for de to kommunene, ser man at samlet har Haugesund vel halvparten prosent av driftsutgiftene til Molde, men bare rundt en tredjedel av oppholdstimene; det er dette som er årsaken til de målte effektivitetsforskjellene.  

For barnehage sier analysen lite om kvaliteten på tjenestene, så her kan man i Haugesund for eksempel gjøre en vurdering av om man får tilstrekkelig utbytte av relativt høy ressursbruk gjennom god kvalitet.

Omsorg

Innenfor dette området er det mange produkter og en analyse av hvorfor kommunen scorer lavt/høyt, kan bli svært komplisert. Grue kommune har en score på 55 innenfor dette området og er i gruppen «1. Kommuner med 2 000 til 9 999 innbyggere, lave bundne kostnader og lave korrigerte inntekter", se ark " Omsorg_2023". Innenfor denne kommunegruppen finner vi også Ulstein som har en effektivitetsscore på 93. 

Tabell 2: Effektivitetsanalyse for 2023, omsorg, Grue og Ulstein

Grue og Ulstein har omtrent lik ressursbruk. Selv om produksjonen i Grue ligger noe over for enerom og oppholdsdøgn i institusjoner ligger produksjon vesentlig lavere når det gjelder timer til hjemmesykepleie, praktisk bistand og til dels institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Lavere målt effektivitet i Grue må ses i sammenheng med dette.

Vi understreker at dette er en inngangsport til eventuelt ytterligere analyser.

Grunnskole

Selve produksjonsbegrepene skolebidragsindikatorer er nærmere beskrevet i Effektivitet i kommunale tjenester - Innsatsfaktorer og produkter.

Alta kommune får score 65 for grunnskole. Vi finner at Alta kommune ligger i kommunegruppen "9. Kommuner med 20 000 til 29 999 innbyggere". I denne gruppen finner vi også Bjørnafjorden som har score 94 innenfor Grunnskole. Driftsutgiftene i Alta ligger 9 prosent høyere enn driftsutgifter i Bjørnafjorden kommune. Samtidig ligger antall elever 25 prosent under sammenliknet med Bjørnafjorden, noe som innebærer at produksjonen ikke er tilsvarende høyere som utgiftene. Også korrigerte grunnskolepoeng ligger noe under. Dette forklarer lavere målt effektivitet innen grunnskole i Alta kommune enn i Haugesund kommune.

For grunnskole sier analysen også noe om kvaliteten på tjenestene da produktene er en kombinasjon av "resultater" av undervisningen og antall elever. Vi vil likevel igjen understreke at dette er å betrakte som en inngangsport til nærmere analyse.

Tabell 3: Effektivitetsanalysen for 2023, grunnskole, Alta og Bjørnafjorden

Endringer 2022–2023

Redusert effektivitet i Aurland kommune

Aurland er den kommunen i landet som hadde størst nedgang i målt effektivitet samlet for alle tre sektorene, med en nedgang på 22 prosentpoeng fra 2022 til 2023, ned til 78 prosent i 2023, se arkfane "Alle resultater 2022_2023". Hva skyldes nedgangen i målt effektivitet? 

Regnearket med alle resultater viser at Aurland hadde nedgang også innenfor grunnskole, men at nedgangen var størst innenfor pleie og omsorg. 

For å finne ut mer om mulig årsak til den samlede nedgangen i effektivitet er det da nærliggende å se nærmere på utviklingen innen denne sektoren i kommunen. Vi ser derfor nærmere på endringen innenfor omsorg der nedgangen i målt effektivitet er særlig stor, og målt effektivitet gikk ned fra 92 prosent i 2022 til 55 prosent i 2023.
 
Tabell 4. Innsatsfaktor og produksjon i effektivitetsanalysen, omsorg 2022 og 2023.  Aurland kommune.

Vi ser at Aurland kommune hadde litt høyere driftsutgifter i 2023 enn i 2022. Samtidig hadde kommunen langt lavere produksjon for nesten alle produksjonsindikatorer i 2023 sammenlignet med 2022, og spesielt for oppholdsdøgn i institusjoner. Samtidig er det langt flere timer til praktisk bistand i kommunen i 2023 enn i 2022. Det kan derfor være nyttig å supplere analysene med andre vurderinger og tilnærminger der en også ser nærmere på om den registrerte utviklingen for tjenestene er reell.