Hvordan bruke effektivitetsanalysen?

Merk at spesielle forhold knyttet til pandemien kan ha påvirket utviklingen i målt effektivitet mellom kommunene i 2021 til 2022. Se også på kapittel 9 i TBUs høstrapport for mer om tolkning av resultater de seinere årene.

Generelt kan det i denne type analyser være et motsetningsforhold i tolkningen av resultatene om i hvilken grad de indikerer høy effektivitet eller lav kvalitet. Dette problemet antas å være minst i grunnskolen, hvor det finnes gode mål på læringsutbytte, men større i barnehage hvor det i mindre grad finnes gode mål på kvalitet. Innenfor barnehagesektoren kan analysen likevel gi et grunnlag til å reflektere over om over om man f.eks. får tilstrekkelig kvalitet ut av ressursene som brukes om man scorer lavt på analysene.

Det kan derfor være nyttig å gå nærmere inn på driftsutgiftene og produktene for å få et best mulig bilde av hva som driver resultatene av analysen for egen kommune. Eksemplene under er et hjelpemiddel til dette. Eksemplene som gis her baserer seg på kommunegrupper i KOSTRA. Andre kommuner i samme kommunegruppe fremkommer i nettløsningen.

Hvordan forklare resultatene

Analysen gir under gitte forutsetninger svar på hvor effektiv den enkelte kommune er i forhold til de meste effektive kommunene i samme kommunegruppe. Analysen er satt sammen av flere produkter og kommunene har forskjellig størrelse. Til hjelp for en nærmere analyse av hvorfor kommunen ev. får lav/høy effektivitetsscore innenfor et tjenesteområde, har vi i et Excel-vedlegg lagt ved data som inngår i analysen for alle kommuner. Brukere kan da sammenlikne seg med kommuner de har mye til felles med.

Data som inngår i analysen (ods)

Er driftsutgiftene relativt høye sammenliknet med andre kommuner? Er produksjonen relativt lav? Har man for eksempel dobbelte så høye kostnader som en annen kommune, men bare 50 prosent høyere verdi på produksjonsindikatorene, vil effektiviteten slik den måles her bli lavere. Det kan også være enkeltindikatorer som er uforholdsmessig høye/lave. Slike analyser kan være en inngangsport for nærmere diskusjoner i kommunen om hvordan effektiviteten kan forbedres, der man også tar i betraktning at kvalitetsmål i begrenset grad inngår i analysen, særlig for barnehage.

Vi går først gjennom hvordan man kan analysere selve nivået på effektiviteten som framkommer i effektivitetsanalysen. Vi ser deretter nærmere på endringer fra 2021 til 2022. Det understrekes at tabellene under er basert på tabellene i vedlegget, men må settes sammen av brukerne selv ut fra egen problemstilling.

Analyse av effektivitetsnivå

Barnehage
I dette avsnittet gir vi et eksempel på en analyse for barnehagesektoren med utgangspunkt i resultatene for Sykkylven kommune.

Sykkylven kommune hadde en effektivitetsscore innenfor barnehageområdet på 65 prosent i 2022. Kommunen ligger i kommunegruppen "1. Kommuner med 2 000 til 9 999 innbyggere, lave bundne kostnader og lave korrigerte inntekter", se regneark for "Barnehage_2022". Det er da naturlig å filtrere i regnearket slik at kun kommuner i samme gruppe vises. Vi ser da at Sykkylven kommune i denne gruppen er blant kommunene med lavest målt effektiviteten innen barnehage, mens Våler (i Viken) scorer langt høyere med 97 prosent.

Tabell 1. Effektivitetsanalyse for barnehage 2022, Sykkylven og Våler (Viken).

Forstørr bilde

Ser man nærmere på tallene for de to kommunene, ser man at samlet har Sykkylven vel 80 prosent av driftsutgiftene til Våler, men bare rundt 55 prosent av oppholdstimene; det er dette som er årsaken til de målte effektivitetsforskjellene.

For barnehage sier analysen lite om kvaliteten på tjenestene, så her kan man i Sykkylven for eksempel gjøre en vurdering av om man får tilstrekkelig utbytte av relativt høy ressursbruk gjennom god kvalitet.

Omsorg

Innenfor dette området er det mange produkter og en analyse av hvorfor kommunen scorer lavt, kan bli svært komplisert. Malvik kommune har en score på 47 innenfor dette området og er i gruppen "7. Kommuner med 10 000 til 19 999 innbyggere og lave korrigerte inntekter", se ark " Omsorg_2022". Innenfor denne kommunegruppen finner vi også Hå som har en effektivitetsscore på 83.

Tabell 2: Effektivitetsanalyse for 2022, omsorg, Malvik og Hå.

Forstørr bilde

Malvik har 68 prosent av Hås ressursbruk. Med unntak av timer til praktisk bistand ligger produksjonen gjennomgående på mellom 31 og 53 prosent av Hås, og svakere resultater enn Hå må ses i sammenheng med dette. Timer til praktisk bistand er imidlertid vesentlig høyere i Malvik.

Vi understreker at dette er en inngangsport til eventuelt ytterligere analyser.

Grunnskole

Selve produksjonsbegrepene skolebidragsindikatorer er nærmere beskrevet i (Effektivitet i kommunale tjenester - Innsatsfaktorer og produkter).

Hamar kommune får score 74 for grunnskole. Vi finner at Hamar kommune ligger i kommunegruppen "10. Kommuner med 30 000 til 44 999 innbyggere", (se arkfane "Grunnskole_2022"). I denne gruppen finner vi også Haugesund som har score 90 innenfor Grunnskole. Driftsutgiftene i Hamar ligger kun 5 prosent lavere enn driftsutgiftene i Haugesundkommune. Samtidig ligger produksjonsindikatorene 11 eller 13 prosentunder sammenliknet med Haugesund, noe som innebærer at produksjonen ikke er tilsvarende høyere som utgiftene. Dette forklarer lavere målt effektivitet innen grunnskole i Hamar enn i Haugesund kommune.

For grunnskole sier analysen også noe om kvaliteten på tjenestene da produktene er en kombinasjon av "resultater" av undervisningen og antall elever. Vi vil likevel igjen understreke at dette er å betrakte som en inngangsport til nærmere analyse.

Tabell 3: Effektivitetsanalysen for 2022, grunnskole, Hamar og Haugesund

Forstørr bilde

Endringer 2021–2022

Økt effektivitet i Nesbyen kommune

Nesbyen er den kommunen i landet som hadde størst økning i målt effektivitet samlet for alle tre sektorene, med en økning på 30 prosentpoeng fra 2021 til 2022, opp til 78 prosent i 2022, se arkfane "Alle resultater 2021_2022". Hva skyldes økningen i målt effektivitet?

Regnearket med alle resultater viser at Nesbyen hadde en betydelig økning innenfor pleie og omsorg fra 2021 til 2022.

For å finne ut mer om mulig årsak til den samlede økningen i effektivitet er det da nærliggende å se nærmere på utviklingen innen denne sektoren i kommunen. Vi ser her nærmere på endringen innenfor omsorg der økningen i målt effektivitet er særlig stor der målt effektivitet gikk opp fra 23 prosent i 2021 til 84 prosent i 2022.
 
Tabell 4. Innsatsfaktor og produksjon i effektivitetsanalysen, omsorg 2021 og 2022. Nesbyen kommune.

Forstørr bilde

Vi ser at Nesbyen kommune hadde litt høyere driftsutgifter i 2022. Samtidig hadde kommunen langt høyere produksjon for nesten alle produksjonsindikatorer i 2022 sammenlignet med 2021, og spesielt for timer til praktisk bistand og institusjonsbeboere med omfattende pleiebehov. Det må være den høye produksjonsøkningen her som forklarer effektivitetsøkningen. Samtidig er det litt svakere utvikling innenfor liggedøgn i institusjoner i 2022. Det kan derfor være nyttig å supplere analysene med andre vurderinger og tilnærminger.