Referat fra KOSTRA-regnskapsgruppe 10.09.12

Arbeidsgruppene barnehage, brann og ulykkesvern, kirke, kultur/barne- og ungdomstiltak, landbruk, psykisk helse/rus, sosialtjenesten, tannhelsetjenesten og VAR foreslo ingen endringer i kontoplanen. 

Arbeidsgruppa for grunnskole varslet i sin rapport for 2011 at registrering av spesialskoler i GSI utgår fom skoleåret 2011/2012, noe som kunne få konsekvenser for bruk av funksjon 214 Spesialskoler. For skoleåret 2011/12 har Utdanningsdirektoratet bestemt at det ikke blir skilt ut spesialskoler i GSI. Det betyr at for 2011- årgangen i KOSTRA vil det ikke være mulig å skille ut elevtall, mens det fremdeles blir rapportert regnskapstall på funksjon 214.  Tidligere år har arbeidsgruppa forsøkt å se funksjon 202 Grunnskole og 214 i sammenheng ved publisering på grunnskolearket, da gruppen mener dette gir best sammenlignbarhet. Arbeidsgruppen foreslo derfor å slå sammen funksjonene 202 og 214 til en funksjon.

Regnskapsgruppa sa seg enig i at ressursinnsats for elever som er i spesialskoler henføres til funksjon 202, ettersom GSI nå knytter elevene som er i spesialskoler til funksjon 202. Regnskapsgruppen anførte at funksjon 214 også inneholder utgifter til spesialskolebygg som må knyttes opp mot funksjon 222 Skolelokaler. 

Regnskapsgruppa stilte spørsmål ved om sammenslåingen av funksjon 214 med funksjon 202 og 222 gir for lite styringsinformasjon på grunnskoleområdet. SSB kontakter lederen for arbeidsgruppen for grunnskole og ber om at arbeidsgruppen vurderer dette.

Arbeidsgruppen for kommunalt disponerte boliger hadde fått tilbakemeldinger på at det fremdeles er noe uklart hva funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger omfatter. Arbeidsgruppa og KRD foreslo noen endringer i veiledningsteksten for å klargjøre hva som inngår i funksjonen. Regnskapsgruppa sluttet seg til forslagene.

Arbeidsgruppene for pleie- og omsorgstjenester og for kommunehelsetjenesten hadde foreslått flere presiseringer og endringer i begreper under funksjonene 233, 234, 241, 253, 254 og 261. Regnskapsgruppa hadde ikke innvenderinger til forslagene.

Arbeidsgruppene gjentok sitt ønske fra 2011 om at det opprettes tre nye arter knyttet til samhandlingsreformen. Foreslåtte arter var: 

• art 410 Overføring til helseforetak/regionale helseforetak (HF/RHF) (medfinansiering)
• art 310 Kjøp fra HF/RHF (betaling døgnsats for utskrivningsklare pasienter)
• art 705 Refusjon fra HF/RHF (øyeblikkelig hjelp).

Formålet med splittingen i nye arter er i følge arbeidsgruppa å uttrykke kommunens utgifter til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter, samt inntekter fra RHF-ene knyttet til øyeblikkelig hjelp. Tallene er tenkt brukt i offisiell statistikk, til oppfølging av størrelsen på regnskapene og til sikring av datakvalitet (sammenstilling av kommuneregnskapstall med RHF-regnskapstall).

Regnskapsgruppa pekte på at det ikke var nærmere angitt hvilke nøkkeltall de foreslåtte artene skulle gi, hvilken type statistikk som skulle publiseres eller hvordan denne informasjonen skal benyttes. Regnskapsgruppens syn er at kommuneregnskapet og KOSTRA ikke må bli et system for rapportering av data uten et klart formål.  Det ble også stilt spørsmålstegn ved om KOSTRA-rapporteringen skal ha som formål å kvalitetssikre opplysninger som etter hva regnskapsgruppa forstod, finnes i regnskapene til spesialisthelsetjenesten. KRD pekte på at det var ønskelig med bedre og mer konkrete eksempler på hvordan styringsdataene skulle benyttes.  Det ble anført at samhandlingsreformen innebærer oppgaver som skal integreres i kommunenes tjenestetilbud på bred basis, og at betalingen for utskrivningsklare pasienter bare er en mindre del av dette. Regnskapsgruppa ønsket ikke at de nye artene skulle opprettes. 

Regnskapsgruppa pekte på behov for å presisere at medfinanseringen på funksjon 255 skal føres på art 400, og ikke art 300. SSB er oppmerksom på dette ifbm kvalitetssikringen av KOSTRA-tallene ved rapporteringen for 2012.

Arbeidsgruppa for sosialtjenesten ønsket å endre tittelen på funksjon 273 fra Kommunale sysselsettingstiltak endres til Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi. Regnskapsgruppa hadde ingen innvendinger.  

Arbeidsgruppa for barnevern hadde foreslått justeringer i veiledningen til funksjon 244 Barnevernstjeneste angående hvilken type aktivitet som skal inngå. Det var også forslag om å endre overskrifter for funksjon 251 til Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet, og for funksjon 252 til Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet, samt å endre veiledningen. Formålet er å klargjøre at grensedragningen mellom funksjonene er basert på om barn er i plasseringstiltak eller ikke, uavhengig av barnets bosituasjon.  Regnskapsgruppa støttet forslagene, men stilte spørsmål om håndtering av utgifter knyttet til ettervern.

Arbeidsgruppa for fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM) foreslo at KOSTRA skal legge opp til differensiert rapportering. De viktigste årsakene til dette er at kommunene har ulik størrelse og struktur, særlig med hensyn til befolkningsstørrelse og totalt areal. På bakgrunn av dette foreslo arbeidsgruppa at:

-          Det legges opp til differensiert rapportering som består både av felles rapportering og kommunetilpasset rapportering.

-          Det etableres en egen funksjon for eierseksjoneringssaker fra og med regnskapsåret 2013. Funksjon 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering splittes på byggesaker (etter plan- og bygningsloven) og eierseksjoneringer (etter lov om eierseksjoner). I tråd med prinsippet for differensiert rapportering kan mindre kommuner fortsatt rapportere samlet på funksjonskonto 302.

-          Det legges opp til selvkostrapportering for byggesaker og plansaker fra og med rapporteringen i 2014. Også dette vil være gjenstand for differensiert rapportering.  Arbeidsgruppen foreslo i den forbindelse å endre skjema 23 slik at bygge/delesaker og plansaker splittes. 

Svein Homstvedt fra SSB presenterte arbeidsgruppas forslag i møtet.

Om differensiert rapportering anførte regnskapsgruppa at det et prinsipielt spørsmål om hvorvidt KOSTRA skal åpne for dette. Det må blant annet avklares om den differensierte rapporteringen skal være pliktig for noen eller frivillig for alle. Prinsippene som skal legges til grunn for en eventuell differensiert rapportering må også avklares (kriterier for å skille mellom pliktig/ikke-pliktig, graden av frivillighet, berørte tjenesteområder og lignende). En eventuell adgang bør i prinsippet gjelde for alle rapporteringsområder, ikke bare KNNM). Saken bør etter regnskapsgruppas vurdering først drøftes i Samordningsrådet for KOSTRA.

Regnskapsgruppa mente at det kunne vurderes å forsøke splitting av funksjon 302 for utvalgte kommuner om samordningsrådet ga samtykke til differensiert rapportering. Nummerering av eventuelle nye funksjoner ved splitting av 302 må vurderes nærmere, i møtet ble funksjon 304 og 305 nevnt som alternativer. Regnskapsgruppa hadde ikke innvendinger mot foreslått endring i skjema 23.

Arbeidsgruppa for samferdsel hadde foreslått å slå sammen funksjon 333 Kommunale veier – drift og vedlikehold og funksjon 334 Kommunale veier – miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Begrunnelsen var at datakvaliteten er dårlig. Regnskapsgruppas representanter fra SSB ønsket ikke gjenbruk av funksjoner, og regnskapsgruppen gikk inn for at funksjon 333 og 334 slås sammen til en ny funksjon 332.

Arbeidsgruppa ønsket samtidig å presisere i veilederen at parkeringsutgifter og -inntekter skal føres på funksjon 320 Næringsvirksomhet med bakgrunn i at parkering har vært feilført på funksjon 334 i enkelte kommuner. Regnskapsgruppa viste til at det kommer klart fram av gjeldende veileder at parkering skal føres på funksjon 333, ikke 320. Ved en sammenslåing av funksjon 333 og 334 til en felles funksjon 332, vil parkeringshus og parkeringsanlegg fortsatt ligge her.

Arbeidsgruppa ønsket videre en ytterligere presisering av skillet mellom art 170 Transportutgifter og drift av egne og leide transportmidler (herunder anleggsmaskiner og lignende)og art 370 Kjøp fra andre (private) slik at det i veiledningen framgår at kommunens utgifter til skyss til/fra skole føres på art 170, mens fylkeskommunenes kjøp og billettbetalinger for skoleskyss føres på art 370 i den grad skoleskyssen inngår i kontraktene for rutetilbudet for øvrig. KRD la fram et forslag til veiledning for art 170, som var forelagt arbeidsgruppa for samferdsel før møtet i regnskapsgruppa. Regnskapsgruppa sluttet seg til forslaget.

Arbeidsgruppa for eiendommer hadde foreslått en ny art for lønn til eget renholdspersonell. I dag kan KOSTRA kun skille ut utgifter til renholdstjenester (art 260) og utgifter til eget renholdsmateriell (art 120). Arbeidsgruppa foreslo at dette kompletteres med en art 075 for lønn renholdspersonell, slik at KOSTRA kan gi et tallgrunnlag for samlede renholdsutgifter også for de kommunene som benytter egne ansatte (renholdsutgifter per kvm formålsbygg). Arbeidsgruppa pekte på at renholdsutgifter utgjør om lag ¼ av driftsutgiftene i et bygg, og at renhold har stor betydning for slitasje, vedlikeholdsbehov, HMS og trivsel i bygg. Dette er derfor et viktig element ved sammenstilling og analyse av nøkkeltall for eiendomsforvaltningen.

KRD pekte på at ved tilpasningen av KOSTRA til NS3454 Livssykluskostnader for bygg i 2007 ble tilsvarende forslag ikke tatt til følge pga at det brøt med prinsippene for artsinndelingen for KOSTRA. Siden den gang har imidlertid et stadig økende antall kommuner tatt nøkkeltallene for eiendomsforvaltning aktivt i bruk. Regnskapsgruppa var enig med arbeidsgruppa i at renhold er viktig for et bedre tallgrunnlag ved benchmarking av eiendomsforvaltningen. I forslaget til ny norsk standard NS3454 er også renhold skilt ut som egen hovedpost. Regnskapsgruppa sluttet seg til arbeidsgruppas forslag, selv om dette avviker fra gjeldende prinsipper for artsinndelingen.

Arbeidsgruppa for videregående opplæring foreslo at utgifter og inntekter knyttet til gårdsdrift, fiskebåt og oppdrettsanlegg skilles ut fra undervisningsutgiftene under funksjon 531 Naturbruk og føres på funksjon 590 Andre formål (utgifter som ikke er knyttet til ordinær videregående opplæring).  Arbeidsgruppa hadde også foreslått en tilsvarende presisering for funksjon 590. Regnskapsgruppa støttet ikke forslaget. Det ble pekt på at gårdsdrift, fiskebåt og oppdrettsanlegg gjerne etableres i tilknytning til undervisningsformål.

Arbeidsgruppa for klima og energi anbefalte at art 180 Energi splittes i følgende nye arter:

180 Strøm
181 Fjernvarme
182 Fyringsolje og fyringsparafin
183 Naturgass
184 Bioenergi (ved, pellets, briketter)

Forslaget har vært fremmet tidligere. Regnskapsgruppa ønsket da at arbeidsgruppa undersøkte om det var andre kilder (registre/rapporteringer) som kunne gi denne informasjonen, uten at det ga noen resultater. Klima og energi har stått høyt på den politiske dagsordenen, og det har vært ønskelig å frambringe noe bedre styringsinformasjon enn det som finnes i dag.

SSB hadde innvendinger mot gjenbruk av art 180, siden det erfaringsmessige tar noe tid før det blir kvalitativt gode data som er sammenlignbar med tidligere år. Det er imidlertid vanskelig å finne bedre tilgjengelige sifre i artskontoplanen. Regnskapsgruppa støttet forslaget til arbeidsgruppa.

02/12        Andre forslag til presiseringer og endringer i arter og funksjoner

1       Funksjon 120 – avgrensning mot funksjon 100 og 121

a          Merkantile funksjoner – forslag fra ASSS

I veilederen for 2012 ble innholdet i funksjon 120 revidert. ASSS har i brev til KRD kommet med forslag om at merkantile funksjoner som utføres på det enkelte tjenestested skal henføres til tjenestefunksjon (følge nærmeste leder sin lønnsføring). Dette var begrunnet med at regnskapstall på tjenestefunksjonene vil variere mellom kommunene avhengig av hvordan kommunen har organisert arbeidet med føring i fellessystemer. ASSS mente at foreslåtte endring vil gjøre KOSTRA-tallene for kommunene mer sammenlignbare på tjenestefunksjon, og kommuner som effektiviserer sin administrasjon vil få synliggjort en eventuell effektiviseringsgevinst på funksjon 120 og ikke på tjenestefunksjonen.

Regnskapsgruppa mente forslaget fra ASSS ville bryte med KOSTRAs prinsipp om organisasjonsuavhengighet i funksjonsinndelingen og gikk derfor i mot forslaget fra ASSS.

b          Automatiserte/integrerte arbeidsprosesser under fellesfunksjoner

Etter innspill fra BDO foreslo KRD en presisering under punkt 4 Fellesfunksjoner om henføring av underlagsarbeid tiknyttet automatiserte eller integrerte arbeidsprosesser.

Regnskapsgruppa syntes at forslaget gjorde veiledningen mer uklar og tok ikke forslaget til følge.

c          Politisk utnevnt personell – flytting fra funksjon 120 til 100

Godtgjørelser til folkevalgte skal henføres til funksjon 100 i henhold til KOSTRA- veilederen. I den reviderte veiledningen for funksjon 120 ble byrådet/kommunerådet ansett å være en del av administrativ ledelse som skulle henføres til funksjon 120. KRD hadde fått tilbakemelding om at det kan være uklart om utgifter til byråd/kommuneråd skal føres under funksjon 120, eller om utgiftene bør henføres til funksjon 100.

Regnskapsgruppa anførte at byrådet/kommunerådet er et utøvende organ som velges av bystyret/fylketinget/kommunestyret. Byrådet/kommunerådet har samtidig oppgavene til en rådmann/administrasjonssjef, jf. kommunelovens regler om parlamentarisme. Rådet er øverste leder av kommunens administrasjon, innstiller til bystyret/fylkestinget/kommunestyret, og er ansvarlig for gjennomføring av bystyrets vedtak. Ut i fra ansvarsområdet kan det vurderes slik at byråd/kommuneråd, i det minste en andel av denne, bør henføres til funksjon 120. I sin saksforberedelse til møtet la KRD mest vekt på at byrådet også er et politisk organ, og foreslo at funksjon 120 (og 420) ikke omfatter byråd (fylkesrådet). Regnskapsgruppa støttet dette.  

d          Administrative ledere i eiendomsforvaltningen – presisering av F121

KRD har fått spørsmål om avgrensningen mellom funksjon 120 Administrasjon og 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen når det gjelder administrative ledere. Spørsmålet er om ledere i eiendomsforvaltningen som oppfyller KOSTRA-definisjonen av administrativ leder (som leder andre ledere), skal føres på funksjon 120 etter hovedregelen, eller om disse skal føres på funksjon 121.

Regnskapsgruppas vurdering var at administrative ledere i eiendomsforvaltning, inkludert støtte/stab og fellesutgifter, bør føres på funksjon 121, slik at funksjon 121 ”overstyrer” innholdet i funksjon 120 for den type utgifter som omfattes av NS3454 konto 20. Det ble pekt på at dette kommer fram av dagens veiledningstekst til funksjon 121, men at dette kan presiseres tydeligere. Det oppnås da bedre samsvar mellom KOSTRA og kostnadsklassifiseringen i NS3454. Regnskapsgruppa la vekt på at KOSTRA skal gi et godt grunnlag for å identifisere forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsutgifter for benchmarkingsformål, på et område hvor statistikken benyttes aktivt av kommunesektoren selv. Det vil i så fall være nødvendig med et unntak for eiendomsforvaltning for å sikre at KOSTRA gir et fullstendig bilde av utgifter til forvaltningsdelen i eiendomsforvaltning, inkludert utgifter til administrativ ledelse og støttefunksjoner/fellesutgifter.

2          Kommunal kontantstøtte

Enkelte kommuner har valgt å innføre kommunal kontantstøtte til toåringer etter at regjeringen vedtok å avslutte kontantstøtte til toåringer f.o.m. august 2012. Det er resit spørsmål om hvilken funksjon dette skal henføres til.

Regnskapsgruppa viste til at funksjonene hovedsakelig skal vise hvilke behov tjenester skal dekke og hvilken gruppe tjenestene vedrører. Kommunal kontantstøtte til toåringer er en kontantytelse som kommunene velger å gi til sine innbyggere. Dette er ikke en kommunal oppgave og kan eksempelvis ikke henføres funksjon for aktivitetstilbud til barn og unge. Regnskapsgruppas vurdering var derfor at kontantstøtte til toåringer skal føres på funksjon 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde.

3          Justering av merverdiavgift på eiendom og kapitalvarer

Foreningen GKRS har på tidspunktet for møtet i regnskapsgruppa til vurdering hvordan justering av merverdiavgift skal håndteres i regnskapet i tråd med kommunelovens regnskapsregler. Spørsmålene som drøftes dreier seg om tidspunkt for regnskapsføring av justering, om justeringen skal føres i drifts- eller investeringsregnskapet, og om bokført verdi i balansen skal endres. I regnskapsgruppa ble det drøftet hvordan justeringsutgifter og -inntekter skal håndteres i KOSTRAs artskontoplan.

Regnskapsgruppas vurdering var at det ikke var behov for å gi veiledning om hvordan dette bør håndteres innenfor KOSTRA-kontoplanen.

4          Muntlige orienteringer

Det ble gitt en kort muntlig orientering om endringer av mindre omfang i veilederen.

03/12        Fylkesveier

I denne saken var Grethe Hjelle fra Akershus fylkeskommune og Olav Sætre og Bendix Gunvaldsen fra Statens Vegvesen til stede for å gi nærmere informasjon om arbeidsgruppa for samferdsel sine vurderinger.

Arbeidsgruppa for samferdsel pekte i sin rapport på at det er viktig å få til et godt skille mellom drift og vedlikehold på veiene i KOSTRA. Gruppa viser til at artene 070, 230 og 250 skal dekke vedlikeholdsutgifter, og at det ut fra dette kan etableres nøkkeltall for fylkesveier og kommunale veier tilsvarende nøkkeltall for drift og vedlikehold knyttet til bygg. Arbeidsgruppa har gitt uttrykk for at denne informasjonen kan finnes i fylkeskommuneregnskapet, ut i fra bevilgningskodene i Statens vegvesens (SVV) regnskapssystem som gir grunnlag for å identifisere de utgiftene en er ute etter (fylkesvegregnskapene bokføres i første omgang i sams vegadministrasjon, før de registreres i fylkeskommunense regnskaper). Denne informasjon går ifølge arbeidsgruppa imidlertid ”tapt ved konverteringen til artskontoplanen i KOSTRA”.

Regnskapsgruppas utgangspunkt var at fylkeskommunene er underlagt kravene i rapporteringsforskriften hjemlet i kommuneloven, som innebærer at regnskapet skal rapporteres detaljert etter KOSTRAs artskontoplan. Dette gjelder selv om SVV/sams vegadministrasjon står for bokføringen knyttet til fylkesveiene i første instans. KRD anførte at arbeidsgruppa fortsatt må ha fokus på nøkkeltall om henholdsvis drift og vedlikehold, og det vil da være avgjørende at fylkeskommunene fører vedlikeholdsutgiftene på de aktuelle artene 070, 230 og 250.  

Regnskapsgruppa ble forelagt skisser til en konvertertingstabell mellom SVVs kontoplan og KOSTRAs kontoplan. Konverteringstabellen vil være et hjelpemiddel for å bidra til bedre kvalitet på KOSTRA-tallene for vedlikehold på fylkesveier, og gi et bedre grunnlag for at utgifter knyttet til fylkesveier kan fordeles på flere arter ifbm KOSTRA-rapporteringen, i tråd med KOSTRAs krav til detaljering. Regnskapsgruppa mente at skissene var et godt utgangspunkt for et videre arbeid med å utvikle en konverteringstabell, som kan tas inn i KOSTRA hovedveileder for 2013. Det videre arbeidet med en slik konverteringstabell skjer i dialog mellom KRD, SVV og arbeidsgruppa for samferdsel.

Representantene fra arbeidsgruppa for samferdsel informerte om at arbeidsgruppa vurderer å slå sammen funksjon 720 og 721 fra rapporteringsåret 2013 (rapporteringen i 2014), slik at det blir likt som sammenslåing av funksjon 333 og 334 for kommuner. Regnskapsgruppa hadde ingen innvendinger mot forslaget om å slå sammen funksjon 720 og 721, og oppfordret til at det gjøres en vurdering av om dette skal slås sammen allerede ved rapporteringen for 2013. KRD tar kontakt med arbeidsgruppa for samferdsel for dette.

04/12        Sektorkoder og balansekapitler

F.o.m. 1. januar 2012 ble den institusjonelle sektorgrupperingen i Enhetsregisteret (ER). Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard som benyttes ved utarbeidelsen av nasjonalregnskapet og finansregnskapet. SSB hadde til møtet utarbeidet et utkast til veiledning om kombinasjoner av balansekapitler og sektorkoder (logiske og ulogiske kombinasjoner) ved rapporteringen av balanseregnskapet til KOSTRA.

Regnskapsgruppa gikk igjennom utkastet, og ga innspill til SSBs videre arbeid med veiledningen. Det tas sikte på at dette tas inn i KRDs kontoplanveileder for 2013.

05/12        Eventuelt

Ingen saker.