Referat fra KOSTRA-regnskapsgruppe 26.03.03

Sak 01/03 Nøkkeltallsammenligning av kommuner som har konkurranseutsatt tjenester med kommuner som produserer i egen regi

Bakgrunn for saken er en påpekt svakhet i sammenligningsgrunnlaget der utgifter i kommuner som har konkurranseutsatt tjenester sammenlignes med utgifter i kommuner som driver tjenesten selv. Svakheten oppstår hovedsakelig gjennom avkastningselementet hos private aktører, og at finansieringspostene knyttet til den enkelte tjeneste føres på en sentral funksjon dersom kommunen produserer tjenesten selv.

KRDs vurdering i fremlagt notat er at sammenligningsgrunnlaget i nevnte tilfeller kan være mangelfullt. Det er imidlertid tvilsomt om fordeling av renteutgifter på tjenestene i alle tilfeller vil gi mening siden lånegjelden ikke alltid kan knyttes til enkelttjenester. Samtidig er egenfinansieringen ulik mellom kommunene, noe som likevel vil svekke sammenligningsgrunnlaget. Nøkkeltallene kan ikke gi svar på alle forhold ved kommunenes tjenesteproduksjon, og bør for særlige analyseformål suppleres med informasjon om organisering, brukertilfredshet, konkurranseutsetting m.fl.

Det ble av gruppen påpekt at KOSTRA ikke er egnet som kalkyleverktøy for lønnsomhetsvurderinger. Endringer i en slik retning vil i alle tilfelle reise mange prinsipielle spørsmål som vil bli altfor komplisert å håndtere, i og med alle de strategiske elementer som må inngå i en lønnsomhetskalkyle og som umulig kan fanges opp i KOSTRA. Generelt vil det også være vanskelig å avgrense hvor grensen for hva som er konkurranseutsatt går, da det ligger et avkastningselement i alle kommunens kjøp av varer og tjenester fra andre.

Gruppen sluttet seg til KRDs anbefaling om ikke å endre praksis for føring av renteutgifter, og konkluderte med at det er en viktig oppgave å få frem hvilke elementer som faktisk ligger i tallene fremfor å foreta tilpasninger knyttet til særlige analysebehov.

Sak 02/03 Frister for rapportering

Bakgrunn for saken er at kommunerepresentanter i regnskapsgruppen har pekt på praksis ved regnskapsavslutningen i enkelte kommuner som fører til mindre tid til kvalitetssikring av regnskapsrapport som sendes SSB enn det rapporteringsforskriften § 9 legger opp til.

KRD legger til grunn i saksnotatet at kommunene, etter rapporteringsforskriften § 9, helt frem til den 15.2 skal kunne foreta nødvendige korrigeringer av regnskapsrapporten som skal sendes SSB, uavhengig av om regnskapet etter eventuelt krav fra revisor er sendt til trykking eller ikke. Hensynet til kvaliteten på KOSTRA-data tilsier at også korrigeringer mellom arter i bevilgningsregnskapet eller korrigeringer i balanseregnskapet må kunne foretas selv om årsregnskapet påvirkes. Det samme gjelder korrigering av feil som oppdages etter urevidert publisering med korrigeringsfrist 15.4.

NKRFs representant uttrykte at det må settes større fokus på forholdet mellom revisor og regnskapsansvarlig, særlig ifht å klargjøre hvilke roller og oppgaver disse har, samt verdien av en god dialog mellom revisor og regnskapsansvarlig i perioden etter at regnskapet er avlagt etter regnskapsforskriften § 10. Ved å nytte begrepet ”ikke-revidert regnskap” om det avlagte regnskapet, får man en bevisstgjøring av at dette kan utsettes for endringer. Først når regnskapet er ferdig revidert (en måned etter avleggelse) vil det reviderte regnskapet foreligge. Regnskapsgruppas øvrige medlemmer sluttet seg til denne vurderingen. Kommunerepresentantene pekte på at det sjelden foretas korrigeringer i det ferdig reviderte regnskapet. Dersom det avdekkes vesentlige feil i regnskapet ved urevidert publisering av nøkkeltall, bør kommunene imidlertid foreta korreksjoner og sende nye regnskapstall til SSB. Dersom korreksjonene medfører endringer i kommunens ferdig reviderte årsregnskap vil terskelen for endringer normalt være høy.

KRD pekte på at NKRF og NKK bør ha et ansvar for utvikling av forholdet mellom revisor og regnskapsansvarlig.

Sak 03/03 Håndtering av beboere på asylmottak i KOSTRA

Bakgrunn for saken er uklarheter ifht håndtering av utgifter til ordinære kommunale tjenester ytt til beboere på asylmottak. KRD har ment at slike utgifter bør fordeles og inngå i de totale utgifter per tjeneste tilsvarende håndtering for innvandrere/flyktninger. Ulik praksis tilsier et behov for presisering av veiledning til funksjon 285.

Departementets vurdering fremlagt i notat er at hensynet til håndterbarhet tilsier at det ikke bør skilles mellom brukere av tjenester, dvs at utgifter knyttet til tjenester ytt til asylsøkere skal inngå i totale utgifter per tjeneste. Asylsøkere har i stor grad tilsvarende rett på kommunale tjenester som kommunens øvrige befolkning. Løsningen vil i enkelte tilfeller kunne påvirke nøkkeltallene sterkt i kommuner der asylsøkere utgjør en relativt større andel av befolkningen.

Regnskapsgruppen sluttet seg til KRD’s anbefalinger. Utgifter til ordinær kommunal tjenesteproduksjon for beboere på asylmottak knyttes til aktuell tjenestefunksjon. Kun utgifter og inntekter knyttet til driften av asylmottaket skilles ut på Funksjon 285. Vertskommunetilskudd behandles som et generelt statstilskudd og knyttes til funksjon 850 og art 810. Eventuell refusjon for konkrete utgifter innenfor et kommunalt tjenesteområde knyttet til disse beboerne, føres på aktuell tjenestefunksjon og art 700.

Gruppen legger til grunn at arbeidet med å presisere veiledningen fortsetter i arbeidsgruppen for sosialkontor, og vil behandle saken ifbm med gjennomgangen av arbeidsgrupperapportene.

Sak 04/03 Orientering om obligatorisk kvartalsrapportering

KRD orienterte om at forslag til regelverk om obligatorisk rapportering av kvartalsvis regnskapsstatistikk fra kommuner og fylkeskommuner er nær ferdigstilt, og at forslaget vil bli sendt på høring som planlagt i skiftet mars/april.

Sak 05/03 Eventuelt

• Pensjonsreglenes innvirkning på nøkkeltallene for 2002 ble diskutert. Det ble pekt på at pensjonsforpliktelsen blåser opp langsiktig gjeld. Dette gir mindre relative forskjeller i kommunenes gjeldsgrad, og dette bør kommunene være oppmerksom på. Pensjonsforpliktelsen og lånegjeld er størrelser som hver for seg er interessante, noe som bør medføre at disse publiseres også særskilt fra og med 2003. SSB har undersøkt om det vil være mulig å isolere pensjonsforpliktelsen for 2002, men bruk av tilsvarende kombinasjon av sektor/kapittel på annen gjeld/forpliktelser har ikke kunnet gi entydighet. For 2002 er tidsserien brutt, men en sammenligning mellom kommune, gruppe, fylkes- og landssnitt vil for 2002 kunne gi meningsfulle funn. Nøkkeltall for administrasjon korrigert for funksjon 180/480 bør publiseres på nivå 1. Dette vil gi et mer rendyrket uttrykk for administrasjonskostnadene.
• Bruk av art for føring av premieavviket ble tatt opp. I ettertid kan det stilles spørsmål ved om artsbruk slik gruppen konkluderte og anbefalte i novembermøtet er den mest hensiktsmessige. Det ble stilt spørsmålstegn ved om bruttoprinsippet bør gjelde. Alternative løsninger der alle pensjonsutgifter og premieavvik føres på art 090, eller bruk av artene 370/770 for premieavvik, ble luftet. Gruppen konkluderte med at dette bør diskuteres nærmere, og at en eventuell ny anbefaling bør være klar i august.
• Et tilbakevendende spørsmål om KOSTRAs organisasjonsuavhengighet og veiledning til funksjon 120 ble nevnt. Gruppen må vurdere håndteringen av administrasjon løpende.
• Vedrørende psykiatritilskudd som er knyttet til produksjon ble det påpekt at dette bør føres på tjenestefunksjon, og ikke funksjon 840 slik KRD tidligere har uttalt i eget svar på KOSTRA-spørsmål. KRD vil se nærmere på grunnlaget for svaret. Det ble uttrykt et ønske om å avvikle rapporteringen av skjema 30A(C) og B(D), med henvisning til at prinsippet i KOSTRA er at data kun skal rapporteres en gang. SSB vil kunne produsere tilsvarende økonomiske oversikter vha materialet oversendt ved filuttrekk. Gruppen sluttet seg til ønsket.
• Håndtering av introduksjonsstøtte for innvandrere/flyktninger må avklares. SSB ber om at kommunene knytter denne støtten til funksjon 281 inntil opplegget for håndtering av introduksjonsstøtte er endelig avklart. Bruk av funksjon 281 bryter da med prinsippet om at denne kun skal omfatte utbetalinger i henhold til lov om sosiale tjenester. Pga at mottakerene av introduksjonsstøtten rapporteres under registreringsskjema økonomisk sosialhjelp, vil funksjon 281 kunne benyttes for denne støtten i 2003.
• Trond Christensen orienterte om møtet i samordningsrådet den 20.3, og status for høringsuttalelser til evalueringsrapporten.

Nytt møte ble avtalt til tirsdag 19. august kl. 1000. Behandling av arbeidsgruppenes rapporter med forslag til endringer til 2004 skal behandles. SSB bes om å sende arbeidsgrupperapportene direkte til regnskapsgruppens medlemmer som i fjor.