Tilstede:

Trond Ø. Christensen, KRD
Anna Rømo, SSB
Hege Huus, Bergen kommune
Claude Courbat, SHD
Camilla B. Strand, SSB
Harald Tønseth, SSB
Jon Løvmoen, Søndre Land kommune
Per Lund, Sør-Trøndelag fylkeskommune
Ole Kristian Rogndokken, NKRF
Rune Bye, Kommunenes Sentralforbund
Inger Kristiansen, Fredrikstad kommune (for Kari Johansen)
Kjelrun Espedal, KRD
Svein Abrahamsen KRD
Kjetil Heen, KRD (siste del av møtet)

Forfall:

Torhild Fløysvik, SSB
Kari Johansen, Fredrikstad kommune
Stein Kittelsen, Bjerkrheim kommune
Raymond Solaas, Kristiansand kommune
Ottar Kleppe, Midt/Øst Telemark kommunerevisjon
Tron Julin, Buskerud fylkeskommune

Dagsorden:

A) Rapporter fra arbeidsgruppene med forslag til endringer i kontoplan for 2001.- Kommune

B) Rapporter fra arbeidsgruppene med forslag til endringer i kontoplan for 2001.- Fylke

C) Avskrivning – metode

A) Endringer kontoplan - kommune

Rapporter fra de ulike arbeidsgruppene utsendt i mail av 30.6.00 og 3.7.00.

Generell kommentar: regnskapsgruppen var veldig klar på at arbeidsgruppene bør komme med konkrete forslag til forklaringer til funksjoner og arter, der de mener det er uklarheter. Dette er en del av gruppenes mandat. Mange grupper stiller kun spørsmål er påpeker uklarheter, men kommer ikke med spesifiserte forslag til forbedringer. Dette gjelder spesielt gruppene for barnehage, tilrettelegging og bistand for næringslivet, kultur og kirke.

Fellesråd: Det ble fra regnskapsgruppen reist spørsmål om KOSTRA er obligatorisk for de kirkelige fellesrådene fra 01.01.01. KRD har forespurt KUF om saken. KUF (H.Glomdal) ønsker at fellesrådene følger KOSTRA, men med anledning til enkelte dispensasjoner. KUF vil komme med forslag til kontoplan i august og også ta kontakt med KRD om saken.

• Barnehage

Ingen konkrete endringsforslag.
Kommentar: Gruppen tar dette til etterretning.

• Tilrettelegging og bistand for næringslivet.

Ingen konkrete endringsforslag.
Kommentar: Gruppen tar dette til etterretning, men oppfordrer arbeidsgruppen til å komme tilbake med konkrete forslag til definisjoner av funksjonene 320 og 325.

• Kultur

Ingen konkrete endringsforslag.
Kommentar: Gruppen tar dette til etterretning, men henstiller arbeidsgruppen om å komme tilbake med konkrete presiseringer av definisjoner og føringer til de funksjoner som kultur-gruppen påpeker er uklare.

• Kulturminne, natur og nærmiljø

Ingen konkrete endringsforslag.
Kommentar: Gruppen tar dette til etterretning.

• Brann- og ulykkesvern

Ingen konkrete endringsforslag.
Kommentar: Gruppen tar dette til etterretning.

• Barnevern

Ingen konkrete endringsforslag.
Kommentar: Gruppen tar dette til etterretning.

• Grunnskole

Ingen konkrete endringsforslag.
Kommentar: Gruppen tar dette til etterretning.

• Kirke

Det foreslås to funksjoner vedrørende kirke: 390 Den norske kirke og 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier. Funksjon 392 "Andre religiøse formål" foreslås ikke å vedrøre kirken. Beløp vedrørende presteboliger som i dag føres under denne funksjonen (392) foreslås overført til funksjon 390 Den norske kirke. Etter arbeidsgruppens forslag til funksjonsinndeling vil funksjon 390 Den norske kirke i hovedsak inneholde en art (470 Overføringer til andre) der kommunens overføringer til kirken, ifølge kommunens økonomiske ansvar etter §15 i kirkeloven og etter §3 i gravferdsloven, føres.

Kommentar: Gruppen ga sin tilslutning til endringen.

• VAR-området

Det foreslås å skille ut kommunale årsgebyr (vann, kloakk, feiing, renovasjon) og tilknytningsavgift fra art 650 til egen ny art Avgiftspliktige gebyrer. Begrunnelsen er at det da vil være mulig å utføre troverdige selvkostberegninger.

Det foreslås ny funksjon "354 Tømming av slamavskillere (septiktanker) o.l."
med innhold: Tømming av slamavskillere (septiktank), samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann, oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann, privet i tettbygde og spredtbygde strøk, anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler, fritidsbåter m.m. Begrunnelse ligger i kommunens plikt til å sørge for slik tømming, ref. forurensningslovas § 26, og også plikt til å finansiere denne tjenesten separat gjennom egne avløpsgebyrer, ref. samme lov § 34.

Det foreslås presisering at avfallsfunksjonene 355 og 357 utelukkende skal inkludere forbruksavfall. Produksjonsavfall skal føres under funksjon 320.

Det foreslås at funksjon 355 endre navn til "355 Innsamling av forbruksavfall", med
innhold: Oppsamlingsordninger, innsamling/henting av forbruksavfall. Avfallsgebyrer (renovasjonsgebyrer).

Det foreslås at funksjon 357 endrer navn til "357 Gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall". Med innhold: Sortering, gjenvinning, forbrenning (med og uten energiutnytting), eksport og deponering av forbruksavfall.

Det foreslås at funksjon "320 Kommunal næringsvirksomhet" får utvidet innholdsbeskrivelse.
Innhold: Suppleres med "Innsamling og behandling av produksjonsavfall".

Kommentar: Gruppen ga sin tilslutning til det foreslåtte endringene og VAR-gruppens forslag til standardiseringer. Gruppen var fornøyd med at anbefalingene til selvkost-gruppen blir fulgt opp gjennom endringsforslagene. For ny art "Avgiftspliktige gebyrer" fåreslås betegnelsen 640 fordi denne serien er ledig, og mange kommuner kan allerede ha benyttet spennet 650-659 internt. Navnet på art 650 endres til "Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester".

• Pleie og omsorg og kommunehelsetjeneste

Det foreslås at tjenesten "helsestasjon for eldre" flyttes fra for funksjon 232 til funksjon "233 Forebyggende arbeid, helse.".

Det foreslås at sosialt forebyggende arbeid fjernes fra funksjon "233 Forebyggende arbeid, helse og sosial", og plasseres på funksjon "242 Sosial rådgivning og veiledning" med unntak av utekontakt som plasseres på funksjon "243 Tilbud til personer med rusproblemer".

Det foreslås at fysioterapeuter i hjemmetjenester- mht årsverk i hjemmetjenester, inkludert årsverk ytt f.eks. til psykisk utviklingshemmede på dagsenter eller som ordinær fysikalsk behandling registreres som del av funksjon "241 Diagnose, behandling, rehabilitering."

Vedrørende funksjon 253/261 og 254/262 foreslås det at samtlige lønnsutgifter (og årsverk) plasseres på "hovedfunksjonen" (altså 253 og 254). Det er marginale personellressurser på de to driftsfunksjonene (261 og 262), og fordelingen (fra 253/254) anses å ha vært noe vilkårlig. Rapporteringen av personell (og antakelig også lønn) anses å bli enklere ved dette opplegget, samtidig som 261 og 262 rendyrkes som driftsfunksjoner.

Det foreslås en presisering (ikke endring) av funksjonsgrenser: Hjemmetjenester ytt beboere i sosiale boliger og rusmisbrukere. Årsverk og utgifter skal her regnes som en del av funksjon"254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet". Det bør for funksjonene 263 og 243 presiseres at ev. stillinger/ lønn som registreres her, ikke må dreie seg om hjemmetjenester.

Det foreslås at endringene gjennomføres allerede i 2000-skjemaene, mens endringer i regnskapsforskriftene først kan gjennomføres fra 01.01.01. Dette er også bifalt av Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk.

Kommentar: Gruppen ga i de vesentlige sin tilslutning til de endringer som er foreslått. Gruppen ønsket imidlertid ikke å skille ut infrastrukturkostnadene slik forslaget til grensedragningen mellom drift og tjeneste 253/261 og 254/262 tilsier. Gruppen fremholdt at en slik rendyrking ikke bør gjennomføres nå, men at forslaget bør vurderes noe bredere og på sikt, samt ses i lys av andre områder der problemstillingen er aktuell.

Gruppen tok til etterretning at endringene ellers gjennomføres for tjenesterapporteringen for 2000, da skjema og veiledning her vil bli utarbeidet til høsten, men at endringene for regnskapet gjøres gjeldende først fra 2001 da ompostering i 2000-regnskapet i overensstemmelse med tjenestedefinisjonen anses som uakseptabelt for kommunene.

• Sosialkontortjenesten

Det foreslås at funksjon 242 endrer navn til "Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid", samt at regnskaps- og personellrapportering for sosialt forebyggende arbeid flyttes fra funksjon 233 til funksjon 242. Bakgrunnen for forslaget er at gruppen mener det er mer naturlig at sosialsjef har oversikt over denne delen av virksomheten enn helsesjef.

Det foreslås at personell som arbeider i utekontakten ikke skal registreres på 242, men på 243. Det samme gjelder omfanget av kommunenes utgifter til utekontakter. Gruppen mener personell som arbeider med klientrettet, rusforebyggende virksomhet hører bedre hjemme under rustiltak enn under sosialt forebyggende arbeid noe som må reflekteres eksplisitt i veiledningen.

Det foreslås at endringer gjøres gjeldende i skjema for 2000. Dette vil sikre en mer ryddig tjenestestatistikk, uten å medføre noe vesentlig avvik mellom regnskaps- og tjenesterapportering for 2000.

Det foreslås å slå sammen funksjonene 263 og 310 til èn boligfunksjon. Bakgrunnen er at det ser ut til å være vanskelig å skille disse fra hverandre, noe som åpenbart svekker tallmaterialet som publiseres, samtid er det etter gruppens oppfatning beklagelig at man mister informasjon om dette området i sosialtjenestens virksomhet. Det foreslås at ansvaret for den nye samle funksjonen med skjema flyttes til KOSTRA- bolig gruppe.

Det foreslås sammenslåing av funksjon 271 og 272 .

Det foreslås at ansvaret for funksjon 282 inkludert skjema overføres til KOSTRA-boliggruppe.

Kommentar: Gruppen ga sin tilslutning til endringene bortsett fra sammenslåing av funksjonene 271 og 272. Gruppen var ikke enig i denne sammenslåingen fordi dette var viktig informasjon for kommunens utvikling av tilbud til yrkes-/utviklingshemmede og at kommunene derfor hadde bruk for informasjonen i sin planlegging.

• Samferdsel

Det foreslås ny definisjon og navn for funksjon "333 Kommunale veier, drift, vedlikehold, fornyelse og nyanlegg for framkommelighet". Innhold: Funksjonen omfatter bygging av nye veilenker for kjørende med tilhørende konstruksjoner samt drift som bidrar til framkommelighet for kjørende. Videre dekker funksjonen tiltak med formål å opprettholde vegkapital og funksjonsevne for eksisterende veger og konstruksjoner, som f eks reparasjoner, rehabilitering og fornyelse samt vedlikehold. Funksjonen skal også omfatte kostnader til planlegging, prosjektering, forvaltning og administrasjon.

Det foreslås nytt navn og innhold i funksjon "334 Kommunale veger; drift, vedlikehold og nye tiltak som fremmer miljø samt sikkerhet og trygghet for myke trafikanter"

Funksjonen omfatter drift og vedlikehold av eksisterende anlegg som har til formål å opprettholde eller forbedre miljø og sikkerhet og trygghet for myke trafikanter. Videre omfatter funksjonen bygging eller ombygging av nye eller kompletterende konstruksjoner på eksisterende vegnett med samme formål. Funksjonen omfatter også kostnader til forvaltning og administrasjon som er rettet mot formålet sikkerhet og miljø.

For å lette arbeidet med postering av bilag på 333 og 334 foreslås det at de ulike tiltakene spesifiseres ytterligere, og med henvisning til prosesskoder i kommunalvegkoden, jf samferdselsgruppens rapport.

Det foreslås ny funksjon "33x Belysning"- med innhold nyanlegg (legging av kabler, oppsetting av master og armaturer, inkl. materiell), rehabilitering og utskifting (utskifting av eksisterende luftstrekk til jordkabler, utskifting av master og armaturer, inkl. materiell og utbedring av skader forårsaket av trafikanter), vedlikehold (løpende vedlikehold i henhold til avtale med energiverk, f.eks. utskifting av enkeltlamper, sikringer, tidsur og fotocelle), nettleie (avtale med netteier om å føre kraft fra produsent til gatelys) og kraft (kjøp av strøm fra leverandør).

Det foreslås ny art 175, som reserveres billettbetalingene som kommunene fører på funksjon 222 (grunnskoleskyss) og fylkeskommunene på funksjon 510 (skyss elever videregående skole).

Kommentar: Gruppen var tilfreds med nye utfyllende forklaringer til funksjon 333 og 334. Gruppen ønsket ikke ny art 175, da den mente at det ikke er ønskelig å låse artskontoplanen kun på grunn av en funksjon, det tilrås i stedet å bruke eksisterende arter for å løse oppgaven, eventuelt med særskilt forklaring for føringen.

Gruppen ønsket heller ikke egen funksjon for belysing da dette ikke anses å være et behov i kommunene. En veifunksjon bør inneholde veien som helhet og skillet bør gå mellom belysning av hovedvei og belysning av gang- og sykkelveier, mens veifunksjonene bør inneholde alle elementer for å gjøre veibanen funksjonell for brukerne.

1.1.1 B) Rapporter fra arbeidsgruppenes med forslag til endringer i kontoplan for 2001. - Fylke

• Somatikk

Arbeidsgruppen foreslår å innføre en egen funksjon for poliklinisk behandling, sekundært at det innføres en egen art for polikliniske refusjoner. Habiliteringsteam bør flyttes fra funksjon 630 rehabilitering til funksjon 670 utadrettete støttefunksjoner. Arbeidsgruppen ser på det som nødvendig med en presisering i veiledningen om hvordan ISF-refusjoner skal føres.

Kommentar: Regnskapsgruppen har ingen innvendinger mot å flytte habiliteringsteam fra funksjon 630 til 670. Gruppen er enig i at det er behov for presisering om hvordan ISF-refusjoner skal føres. KRD vil sende et eget brev til fylkeskommunene om dette. Regnskapsgruppen ser i likhet med arbeidsgruppen for somatikk et behov for å se nærmere på en eventuell ytterligere inndeling av funksjon 620 behandling. Regnskaps-gruppen tilrår at regnskapsgruppen og arbeidsgruppen for somatikk i fellesskap setter ned en egen ad-hoc gruppe som ser nærmere på muligheten for ytterligere inndeling med virkning fra og med regnskapsåret 2001.

• Psykiatri

Arbeidsgruppen foreslår en presisering i veiledningen knyttet til funksjonene 645 og 680 for å tydeliggjøre skillet mellom disse. Arbeidsgruppen videresender også til regnskapsgruppen en problemstilling knyttet til hvordan tilskudd skal føres når fylket gir samlet tilskudd til institusjoner som driver under ulike lover.

Kommentar: Regnskapsgruppen har ingen innvendingen til forslaget om presisering i veiledningen knyttet til funksjonene 645 og 680. Regnskapsgruppen ber arbeidsgruppen om selv å komme med et forslag til hvordan tilskudd skal føres når fylket gir samlet tilskudd til institusjoner som driver under ulike lover.

• Tannhelse

Arbeidsgruppen foreslår to funksjoner for tannhelsetjenesten i kontoplanen for 2001: fellesfunksjoner og pasientbehandling. Gruppen oppfatter det som viktig å få fram data som kan vise om det er det er infrastrukturelle forhold eller forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår som er årsaken til de relativt store forskjellene i kostnader fra fylke til fylke når det gjelder tannhelsetjenesten.

Kommentar: Regnskapsgruppen slutter seg til forslaget.

• Ambulanse/Amk

Arbeidsgruppen foreslår at luftambulanse tas ut av veiledningen knyttet til funksjon 600 ambulanse i og med at dette er en statlig oppgave, samt at båtambulanse tas inn i veiledningen. Det foreslår at AMK-sentralene flyttes fra funksjon 610 fellesfunksjoner til funksjon 620 behandling p.g.a. av at de driver med medisinsk behandling.

Kommentar: Regnskapsgruppen har ingen innvendinger til forslaget.

• Familievern

Arbeidsgruppen foreslår at familiverntjenesten skilles ut som en egen funksjon. Dette kan enten skje ved at funksjon 685 sosial rådgivning og veiledning endrer navn til "familiverntjenesten" og forbeholdes utgifter knyttet til familieverntjenesten eller ved at familiverntjenesten skilles ut i ny funksjon med egen nummer og at andre utgifter knyttet til sosial rådgivning og veiledning fortsatt føres på funksjon 685.

Kommentar: Regnskapsgruppen kan i utgangspunktet ikke se behovet for å forbeholde funksjon 685 kun for familiverntjenesten. Gruppen registrerer imidlertid at BFD i arbeidsgruppen har redegjort for at man er avhengig av rene regnskapstall for utviklingen av tjenesten i de ulike fylkene, og må fremskaffe disse gjennom særrapportering hvis dette ikke fremskaffes gjennom KOSTRA. Regnskapsgruppen viser til at det øremerkede tilskuddet til familivernkontor vil bli innlemmet i inntektssystemet i 2001. KRD vil ta kontakt med BFD om hvilken betydning dette har for behovet for en egen funksjon kun for familiverntjenesten.

• Videregående opplæring

a) Det foreslås at lønnsutgifter og driftsutgifter bør fordeles på studieretningene. Det påpekes at inndelingen i funksjonene 540-554 har liten verdi dersom fordelingen på studieretningene ikke også omfatter lønnsutgiftene fordi de utgjør ca. 70 prosent av elevutgiftene.

Kommentar: SSB har ikke behov for data spesifisert på studieretningene, og kan klare seg med arbeidsgruppens sekundære forslag om å erstatte studieretningsfunksjonene med tre nye funksjoner for drifts- og lønnsutgifter til allmennfaglige studieretninger, yrkesfaglige studieretninger og teknisk fagskole. Fylkeskommunene kan imidlertid ha behov for informasjon om lønns- og driftsutgiftene knyttet til de enkelte studieretningene. Regnskapsgruppen legger også vekt på at KUF har gitt uttrykk for behov for slik styringsinformasjon. På dette grunnlag finner regnskapsgruppen å kunne støtte arbeidsgruppens forslag.

b) Det foreslås å opprettes to nye funksjoner for de to nye studieretningene for salgs- og servicefag (F555) og media- og kommunikasjonsfag (F556).

Kommentar: Regnskapsgruppen støtter dette forslaget.

c) Arbeidsgruppen tilrår at funksjon 540 bør fjernes – fordi dette er en restfunksjon

Kommentar: Regnskapsgruppen har ingen innvendinger til forslaget.

d) Det foreslås at funksjon 560 endrer navn fra "særskilt tilrettelegging og oppfølging" til "spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring". Arbeidsgruppen foreslår at det bør vurderes å overføre utgifter til sosiale og medisinske institusjoner til funksjon 590 "Andre undervisningsformål".

Kommentar: Regnskapsgruppen har ingen innvendinger til forslaget.

e) Arbeidsgruppen foreslår at funksjon 570 opplæring i arbeidslivet endrer navn til "fagopplæring i arbeidslivet".

Kommentar: Regnskapsgruppen har ingen innvendinger til forslaget.

f) Det foreslås at funksjon 580 voksenopplæring/ressurssentervirksomhet splittes i tre funksjoner for henholdsvis voksenopplæring som er fullfinansiert av fylkeskommunen, voksenopplæring/ressurssentervirksomhet og annen oppdragsvirksomhet som ikke er fullfinansiert av fylkeskommunen og arbeidsmarkedsopplæring/AMO-kurs.

Kommentar: Regnskapsgruppen støtter ikke en slik oppsplitting av funksjon 580. Informasjonsbehovet på dette området bør kunne ivaretas gjennom på andre måter, eksempelvis gjennom artsinndelingen.

g) Arbeidsgruppen foreslår at funksjon 585 folkehøyskoler bør fjernes. Utgiftene til funksjonen bør slås sammen med utgifter til funksjon 590 andre undervisningsformål, fordi fylkeskommunenes utgifter til folkehøgskoler er for små til å forsvare en egen funksjon.

Kommentar: Regnskapsgruppen har ingen innvendinger til forslaget.

h) Arbeidsgruppen foreslår tre nye funksjoner knyttet til øremerket tilskudd til ekstra språkopplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring, opplæring innen kriminalomsorgen og til landslinjer. Disse funksjonene erstatter særskilt rapportering knyttet til tilskuddene.

Kommentar: Regnskapsguppen ser det slik at hensikten med forslaget er god – å la den generelle KOSTRA-rapporteringen erstatte særskilt rapportering knyttet til øremerkede tilskudd. Regnskapsgruppen er imidlertid skeptisk til den foreslåtte løsningen med å opprette egne funksjoner knyttet til enkelte øremerkede tilskudd, og vil fraråde forslaget. Det bør arbeides videre på generelt grunnlag med hvordan KOSTRA-rapportering kan erstatte særskilt rapportering knyttet til øremerkede tilskudd.

• Kulturminne, natur og nærmiljø

Arbeidsgruppen foreslår å splitte opp funksjon 715 utvikling av samfunn, miljø og lokal/regional utvikling i funksjon 715 lokal/regional utvikling og 716 friluftsliv.

Kommentar: Regnskapsgruppen tar forslaget til etterretning, men er i tvil om behovet for egen funksjon

1.1.2 C) Avskrivninger - metode

Gruppen gikk gjennom notat fra KRD om avskrivningsproblematikken ved påkostninger. Notatet representerte oppfølging av diskusjon av et tilsvarende notat i regnskapsgruppens møte 31.03.2000.

Grunnen til at avskrivningsproblematikken ble tatt opp på møtet 31.03.2000 var at departementet var i tvil om gjeldende håndtering er tilfredsstillende. På møtet 31.03.2000, presenterte KRD alternative metoder. Gruppen ble enig om at dagens håndtering ikke er tilfredsstillende. Det ble bestemt at 2 av de metodene som ble presentert skulle vurderes nærmere før arbeidsgruppens møte 05.07.2000. Det ble også bestemt å vurdere 2 andre metoder i tillegg til disse.

I forkant av møtet 05.07.2000 vurderte KRD derfor følgende alternative metoder:

1. Påkostninger legges til bokført verdi. Driftsmiddelet avskrives deretter over en vektet avskrivningsperiode.
2. Påkostninger legges til anskaffelsesverdi. Avskrivninger blir deretter beregnet ved å bruke en fast avskrivningssats.
3. Alle påkostninger håndteres som særskilte objekter og avskrives som ved en nyanskaffelse.
4. Skattemessige avskrivninger

KRD presenterte sine anbefalinger om hvilke metoder som bør brukes. KRD anbefalte at metode 1 brukes ved påkostninger som enkelt kan anses som egne objekter (eksempelvis bygging av ny fløy til et sykehus)og metode 3 ved påkostninger som bør anses som en integrert del av det eksisterende driftsmiddelet (eksempelvis renovering).

Per Lund fra Sør-Trøndelag fylkeskommune gikk gjennom hvilken fremgangsmåte de bruker for å beregne avskrivninger. Lund presenterte sitt syn på håndtering av utviklingsutgifter for et bygg og illustrerte kort hvilke problemer som skapes dersom metode 1 blir benyttet.

Arbeidsgruppen diskuterte deretter KRD sitt forslag. Flere av medlemmene mente at metode 1 ville skape problemer pga. beregning av vektet avskrivningsperiode. T.o.m. for en liten kommune vil dette etter hvert bli meget detaljert og arbeidskrevende. Flere av medlemmene mente at metode 3 burde brukes for alle påkostninger. Dette ble argumentert med at metode 1 vil bli for arbeidskrevende og at det ikke bør kreves bruk av mer enn en metode.

Flertallet i arbeidsgruppen var enig om at metode 3 vil bli enklest for kommunene og administrere. Det var imidlertid enighet om at valg av metode bør vurderes nærmere.