Referat fra KOSTRA-regnskapsgruppes møte nr. 1/2001

Referat fra KOSTRA-regnskapsgruppes møte nr. 1/2001

Møte om:

Regnskapsgruppe – KOSTRA Møte 1/2001

Saksnr.:

99/2989 KO KHE

Tilstede:

Anna Rømo, Torild Fløysvik, Claude Corbat, Kjetil Heen, Hege Huus, Jon Løvmoen, Kari Johansen, Ottar Kleppe, Per Lund, Raymond Solaas, Stein Kittelsen, Trond Christensen

Dato:

30.03.2001

Møteleder:

Trond Ø. Christensen

Referent:

KHE/TØC

Kopi til:

Møtedeltakerne, Kjelrun Espedal, Harald Tønseth, Rune Bye, trond Julin.

Dagsorden:

Sak 1/2001 - Forholdet mellom foreningen for god kommunal regnskapsskikk og regnskapsgruppa

Sak 2/2001 - Problemstillinger i forhold til artskontoplanen

Sak 3/2001 - Problemstillinger i forhold til definisjon av resultatbegreper

Sak 4/2001 - Orientering om fordeling av utgifter

Sak 5/2001 - Orientering om håndtering av påkostninger i forhold til avskrivningsproblematikk

Sak 6/2001 - Orientering om arbeidsgruppe for eiendomsforvaltning

Sak 7/2001 - Orientering om de nye økonomibestemmelsene i Kommuneloven

  1. Forholdet mellom foreningen for god kommunal regnskapsskikk og regnskapsgruppa

Notat fra KRD til regnskapsgruppa ble gjennomgått.

KRD orienterte medlemmene om foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Foreningen ble stiftet 1. november 2000. Det ble holdt møte for foreningens fagkomité 27-28. mars 2001. Foreningen ledes av Egil Bjørgum. Trond Ø. Christensen fra KRD er nestleder. Tre av regnskapsgruppens medlemmer deltar også i foreningens arbeid (Trond Ø. Christensen, Kari Johansen og Raymond Solaas).

Det er i den senere tid holdt intervjuer av mulige personer som skal lede fagkomiteen og være utredningsleder i foreningen. Det tas sikte på at utredningsleder tiltrer til sommeren.

Det ble diskutert likheter og forskjeller mellom foreningen og regnskapsgruppa. Regnskapsforskriften og rapporteringsforskriften er et naturlig utgangspunkt for å definere skillet mellom de to gruppene. Foreningen skal først og fremst uttype reglene om regnskap i Kommuneloven og regnskapsforskriften ved å utarbeide standarder og anbefalinger, dvs. jobbe med definisjoner, avgrensninger, finne gode løsninger, etc. Regnskapsgruppens arbeid skal først og fremst rettes mot rapporteringsforskriften, dvs. håndtering av arter og funksjoner, samt indikatorer. Foreningen har en juridisk forankring, mens regnskapsgruppa gir råd til KRD.

Regnskapsgruppa konkluderte med at gruppens rolle vil være å håndtere arter/funksjoner og gi råd i forhold til finansielle indikatorer, men at det vil være viktig å ha en god dialog med foreningen for god kommunal regnskapsskikk. KRD kommer tilbake med nytt notat til gruppas neste møte. I dette notatet skal også forholdet til balanseregnskapet være omtalt.

  1. Problemstillinger i forhold til artskontoplanen

Departementet orienterte om notatet som var sendt ut. Departementet ønsket at notat fra SSB av 6. mars ble sett i sammenheng med departementets notat.

a) Departementet har gjennom sin svartjeneste fått mange spørsmål knyttet til skillet hovedpost 3 og 4, resp. hovedpost 7 og 8. Dette er bakgrunnen for at saken tas opp med r-gruppa.

Gruppas medlemmer mente at begrepet ”tjenester som erstatter egenproduksjon” var enklere å praktisere da KOSTRA omfattet skoler, barnehager og pleie- og omsorg. På kultur- og samferdselsområdet er begreper som ”sluttprodukt” og ”kommunal produksjon” totalt sett mer utydelig.

Gruppas medlemmer var delt i synet på hvordan dette burde håndteres. Det ble pekt på muligheten for å gjenopprette funksjonen ”ikke-kommunale barnehager”. Et annet forslag var å ta bort skillet hovedpost 7 og 8. Disse enkeltforslagene fikk ikke tilslutning.

Gruppa var delt i synet om skillet mellom hovedpost 3 og 4, resp. 7 og 8 burde tydeliggjøres gjennom bedre definisjoner av nøkkelbegreper som ”motytelse”, ”sluttprodukt” osv., eller gjennom uttømmende å angi føringsmåte (hovedpost 7 eller 8, resp. 3 eller 4) for alle overføringer til/fra.

Departementet foreslo å nedsette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe blant medlemmene. Gruppen består av Jon Løvmoen og Hege Huus i tillegg til KRD. Gruppas mandat er å utforme definisjoner av nøkkelbegreper og et tilstrekkelig antall eksempler på tilskudd/overføringer med beskrivelse av føringsmåte.

b) Departementet har også mottatt mange spørsmål knyttet til skillet mellom artsserie 1 og 2 på den ene siden, og artsserie 3 på den annen side.

Gruppen var enige om at mye av problemet lå i praktiseringen i kommunene, og at det var begrenset i hvilken grad arbeid med veilederen ville være til hjelp.

Kari Johansen og Stein Kittelsen leverer innen 1. mai en beskrivelse av hvordan skillet er praktisert i henholdsvis Fredrikstad og Gjesdal kommuner.

c) Departementet redegjorde for problemstilling tatt opp av Hedmark Revisjon vedrørende avstemming regnskap og lønns/trekkoppgaver.

Gruppa var enige om at de fleste av de problemer Hedmark R har tatt opp skyldes feilføringer i kommunene. Gruppa var enige om at det ikke var behov for nye arter for å ivareta muligheter for pliktig avstemming. Gruppa var imidlertid enige om at forklaringen i veilederen til art 170 kunne oppleves som misvisende og derfor burde endres. Ottar Kleppe utarbeider forslag til ny forklaringstekst. I denne teksten tas om nødvendig med henvisninger til/fra art 160/165.

  1. Problemstillinger i forhold til definisjon av resultatbegreper

Departementet orienterte om sitt notat. I tillegg var utdelt til møtet notat fra 26. mars som delvis overlappet notatet fra KRD.

Under ”administrasjon” i KOSTRA nøkkeltall inngår områdene styring, administrasjon og fellesutgifter. Gruppen var enig om at overskriften ”administrasjon” var misvisende, og at alle tre tjenesteområder burde med i overskriften. Gruppen hadde ikke innvendinger mot at funksjon 190 ble inkludert under nevnte forutsetning. I motsatt fall bør også funksjon 180 tas bort fra overskriften ”administrasjon”.

Lønnsutgifter ført på funksjon 190 vil også framgå som utgifter på tjenestefunksjonene, men da under annen art (husleie, annen leie osv), og ikke som lønnsutgift. Bruk av 190 generelt bidrar til å blåse opp bruttoutgiftene.

SSB redegjorde for årsaken til at artene 080-099 er holdt utenfor, og art 710 trukket fra, i definisjonen av lønnsutgifter i KOSTRA faktaark. Når sosiale utgifter er holdt utenom er dette for å få et uttrykk for sysselsettingen. Art 710 er trukket fra av hensyn til sammenlignbarheten mellom kommuner.

Av departementets notat framgikk det at ulike definisjoner av hhv. Brutto og netto driftsresultat i pst. av driftsinntekter var i bruk av departement/fylkesmann/kommune.

Departementet orienterte om at fylkesmennene som siste år for 2001 vil utarbeide finansielle nøkkeltall for sine kommuner. I disse nøkkeltallene inngår ikke avskrivninger i ”brutto driftsresultat”. For KOSTRA-kommuner inngår avskrivninger i ”brutto driftsresultat”. Gruppen ba departementet gjøre fylkesmennene oppmerksomme på dette for å unngå usikkerhet i kommunene.

Art 710 trekkes i KOSTRA fra driftsinntektene samlet. Når ”brutto og netto driftsresultat” regnes i pst. av driftsinntektene påvirker uttrekket nivået på nøkkeltallet marginalt.

Gruppen mente det var unaturlig å trekke fra art 710 ved beregning av driftsinntekter samlet for kommunen/fylkeskommunen. Derimot mente gruppen at arten burde trekkes fra i definisjonen av lønnsutgifter i det enkelte faktark (for den enkelte funksjon).

Gruppen ba SSB endre definisjonene ved publiseringen primært i forbindelse med reviderte nøkkeltall 15. juni 2001. SSB vil i eget notat til gruppa orientere om hvordan endringene gjennomføres.

  1. Orientering om fordeling av utgifter

Gruppa tok notatet fra KRD til orientering. Gruppa ønsket at KRD utarbeider et tilegg med tema ”fordeling av inntekter”.

KRD kommer tilbake med tilleggsnotat om fordeling av inntekter

  1. Orientering om håndtering av påkostninger i forhold til avskrivningsproblematikk

KRD redegjorde for notatet.

Gruppa påpekte at det i eksempel 2 som var nyttet i notatet (og veileder) måtte være en forutsetning om at objektene var i samme avskrivningsgruppe ogtilhørte samme funksjon. KRD ble bedt om å rette opp veileder i tråd med dette. Gruppa hadde for øvrig ingen merknader.

  1. Orientering om arbeidsgruppe for eiendomsforvaltning

Notat fra KRD ble gjennomgått.

Det ble orientert om at ny arbeidsgruppe for eiendomsforvaltning hadde blitt oppretta, men at det ennå ikke har blitt bestemt hvem som skal delta i arbeidsgruppen og om hvor sekretariatet skal ligge (KRD eller SSB).

Regnskapsgruppens medlemmer anmodet om at bygning og teknisk personale fra sykehus bør være med. Det ble også lagt vekt på viktigheten av at en person med regnskapskompetanse bør delta. I denne sammenheng vil KRD be KS eller NKK oppnevne en person som har regnskapskompetanse. Det ble også anmodet om at en representant fra fylkeskommunene bør delta.

  1. Orientering om de nye økonomibestemmelsene i Kommuneloven

Notat fra KRD orienterte om de nye økonomibestemmelsene. Regnskapsgruppens medlemmer ble spurt om de hadde noen merknader til notatet. Ingen hadde merknader til notatets innhold, men noen av medlemmene hadde kommentarer til forskriftene. Kommentarene gitt ut på at forskriftene er lite entydig når det gjelder tidsserier og at det bør gis en oversikt over hvilke tidsserier som gjelder for henholdsvis regnskap, budsjett og KOSTRA. KRD vil se nærmere på dette.

Dato for de to neste møtene i gruppa er følgende:

28. mai kl. 10-14 og 20. august kl. 10-14.