Referat fra KOSTRA-regnskapsgruppe 21.09.99

Til stede:

Trond Ø. Christensen, KRD Stein Kittelsen, Bjerkreim kommune Raymond Solaas, Kristiansand kommune Kari Johansen, Fredrikstad kommune Ottar Kleppe, Midt/Øst Telemark kommunerevisjon, 3800 Bø Hege Huus, Bergen kommune Jon Løvmoen, Søndre Land kommune Per Lund, Sør-Trøndelag fylkeskommune Toril Fløysvik, SSB Camilla strand, SSB Svein Abrahamsen, KRD Kjelrun Espedal, KRD (siste del av møtet) Kjetil Heen, KRD Irene Arnesen, SSB

Forfall:

Claude Corbat, SHD Anna Rømo, Statistisk sentralbyrå Harald Tønseth, Statistisk sentralbyrå Roland Furst, (repr. Sør-Trøndelag fylkeskommune)

Dagsorden:

A) Orientering om høring – kommunelovens regler om økonomisk planlegging og forvaltning. B) Selvkost

A. Høring – kommunelovens regler om økonomisk planlegging og forvaltning.

- Det ble gitt en orientering om høringsdokumentet fra KRD. Nedenfor er gjengitt synspunkter fra gruppens medlemmer på de enkelte kapitler.

Kapittel 5: Grunnleggende prinsipper for det kommunale budsjett og regnskap

Problemstillingen er finansielt orientert versus resultatorientert regnskap. Et resultatorientert regnskap gjør ressursbruken klarere. Det er fordeler med begge, men i forslaget faller en ned på det finansielt orienterte regnskapet. Dette kan være en ulempe for kommunene.

KOSTRA burde vært enda mer belyst i rapporten. KOSTRA-rapportering gir viktig kompensasjon fra å gå vekk fra et resultatorientert regnskap.

Det er en trend i kommunene at ulike virksomheter blir skilt ut. Det er en ulempe når forskjellige systemer blir brukt.

Det kan være fordeler med at stat og kommune kan ha like prinsipper.

Når det gjelder konsernregnskap er det en fare hvis for mange prinsipper er ute å gå. Hvis konsolidering skal være en forutsetning bør en helle mot et enhetlig system. Når det gjelder konsernregnskap må en definere ka et konsern er.

En bør gå dypere når det gjelder nytten ved å ha et konsernregnskap.

Bruk av "god kommunal regnskapsskikk" er riktig måte å gå frem på.

En bør skille mellom drift og kapital.

Kapittel 6: Langsiktig planlegging - økonomiplan

Det burde være krav til en oppstilling som viser hva pengene brukes til.

Langsiktig planlegging er vanskelig. Viktig at reglene stiller realistiske krav til hva som kan oppnås.

Tallene for tredje eller fjerde året i økonomiplanen er gjerne uaktuelle. Rammebetingelse har som regel endret seg.

Kapittel 7: Nærmere om årsbudsjettet og årsregnskapet

Det er foreslått å fjerne likviditetsreserven. Det bær være overgangsbestemmelser ved utførelsen av dette.

Likviditetsbegrepet er misvisende/forvirrende. Ikke alle kommuner har fond til å sluke fjerningen av likviditetsreserven. Noen vil få problemer.

Det savnes en gjennomgang av føring av bundne fond. Finner ikke dette i forslaget, spesielt føring av øremerkede tilskudd. En må drøfte overføring av underskudd fra tidligere perioder.

Dette bør en kunne gjøre. En må se årets regnskap i forbindelse med tidligere år.

Kapittel 8: Nærmere om behandling av årsbudsjett og økonomiplan

Gruppa anså at forslagene var spennende. Viktig med simpelt flertal for budsjett vedtaket av legitimitetshensyn.

Kapittel 9: Budsjettmyndighet

Positivt at kommunene kan formulere egne regler. Det er riktig vei å gå, det som foreslåes her.

Kapittel 10: Nasjonale informasjonssystemer

KOSTRA kunne godt bli trukket inn mer når det gjelder regnskapsprinsipp.

Kapittel 11: Opptak av lån

Når det gjelder opptal av lån, bør visse prinsipp beholdes.

Noen av punktene kan en ha annen praksis på. Slik kapittelet er foreslått, kan noen fornuftige løsninger falle vekk. Ellers virker bestemmelsen fornuftig.

Kapittel 13: Kommunale garantistillelser

Når det gjelder kommunal garanti har det tidligere vært lagt vekt på særlig kommunal interesse. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig med alminnelig interesse. Simpel garanti foreslåes opphevet. En bakgrunn for dette er at krav om simpel garanti gjerne resulterer i høyere rentesats.

Opphevelse av simpel garanti vil også øke risikoen for kommunene. Det er imidlertid greit at det nå blir kommunenes avgjørelse om en skal bruke simpel garanti eller ikke.

Kapittel 15: Finansforvaltning i kommunesektoren

Kommunene kan ta hensyn til eget skjønn når det gjelder risiko

Man bør legge til grunn årsaker for låneopptak i valuta. Låneopptak i valuta kan redusere risikobelastningen for kommuner.

Det er viktig at kommunale variasjoner kan gå. Standarden må være generell.

B. Selvkost

Notat av 15.9.99 fra KRD ble diskutert.

KRD presiserte at KRDs veileder (H-2095) gir retningslinjer på området. SFT har i sitt høringsdokument for endringer i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer anbefalt at KRDs veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester vektlegges dersom det er uoverensstemmelser mellom denne veilederen og T-9/86 retningslinjer for beregning av avgiftsgrunnlaget for kommunale vann- og kloakkavgifter.

SSB meddelte synspunkt fra VAR-arbeidsgruppen om at VAR-gruppen var usikre på om foreliggende notat gav nok avklaring for dem angående selvkost. VAR-gruppen mener at de ikke har nok kompetanse til å utrede hele selvkost-spørsmålet på egenhånd.

KRD fremholdt at de fleste ønsker klarere direktiver angående selvkost, men det er ikke klart hvem som er rett adressat til oppgaven. Regnskapsgruppen bør fokusere på generelle prinsipper og har ikke kompetanse på enkelttjenester.

Det var samstemmighet i gruppen om at det om mulig bør stilles opp en metode for hvordan hente ut data fra internregnskapet på en hensiktsmessig måte, men at regnskapsgruppen ikke var riktig organ for detaljert kunnskap på for eksempel VAR-området.

Det ble fremholdt at gruppen bør søke å gi råd til kommunene om håndtering av indirekte kostnader, avsetninger til fond og hvordan internregnskapet kan vareta indirekte kostnader i forhold til ansvar, samt gi et utgangspunkt for avgiftsgrunnlaget.

Johansen foreslo å opprette en egen selvkost-gruppe for utarbeide forslag til metode for håndtering av direkte og indirekte henførbare kostnader for KOSTRA-kommuner. Gruppen sluttet seg til forslaget.

Konklusjon: Regnskapsgruppen tar notatet fra KRD til etterretning. En selvkost-gruppe opprettes. Utgangspunktet for gruppens arbeid er KRDs veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2095).

Gruppens mandat er å utarbeide en konkret mal for beregning av selvkost. Gruppen avgir sitt forslag innen 15. september 2000.

Lagt inn 5. oktober 1999av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen