Referat fra KOSTRA-regnskapsgruppe 27.04.06

Sak 01/06 Avvikling av art 290/790

Myhr orienterte innledningsvis om hvilke regnskapsmessige problemstillinger som oppstår ved internhandel, og hvilke utfordringer dette kan medføre ved bl.a. avstemminger og konsistent bruk av internarter. I dag er det ulik praksis mellom kommuner om hvordan dette føres. Noen kommuner fordeler utgiften ved kreditering og debitering på samme art, noen bruker 290/790, andre bruker art 690, enten mot alle funksjoner eller kun mot funksjon 190.

Lund anførte at art 290/790 ble anvendt relativt lite, men mente likevel den burde opprettholdes, først og fremst for å kunne fordele lønnsutgifter (refusjon for lønnsutgifter for ”leie” av medarbeidere innen kommunen) da det vil være uforholdsmessig ressurskrevende å fordele slike utgifter gjennom lønnssystemet ved kortere opphold.

Myhr anførte at dagens artskontoplan inneholder for mange alternativer og mente det ut fra en effektiv og intuitiv veiledning var behov for en avvikling av artene. Det ble presisert at dette ikke ville påvirke nøkkeltallene. Arnesen mente problemstillingen delvis oppstod som følge av uklar veiledning til artene, og kunne ikke se problemer ved å avvikle dem. Dette ville imidlertid betinge en bedre veiledning under art 690 og utvide definisjonen av denne til å omfatte både internsalg og utgiftsfordeling.

Kittelsen viste til at regnskapsføringen av interne overføringer hadde vært en stadig tilbakevendende diskusjon. De teknologiske begrensningene som ligger i økonomisystemene gjør det imidlertid ikke mulig å løse dette på en god måte, og regnskapsgruppa burde muligens be om en anbefaling fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) eller KRD rundt dette.

Konklusjon: Regnskapsgruppa anbefaler at det jobbes mot å avvikle art 290/790. Dette betinger at veiledningen rundt utgiftsfordeling gjennomgås. Regnskapsgruppa presiserte viktigheten av at det med tanke på budsjettprosessen tidlig blir gitt signaler fra KRDs side om eventuelle endringer i kontoplanen.

Sak 02/06 Konsernregnskap i KOSTRA

Schjerven beskrev de problemstillinger som knytter seg til å utarbeide konsernregnskap, både mht. selve rapporteringen/regnskapsføringen samt problemstillinger knyttet til interkommunale selskaper (IKS).

Det ble anført at kommunene vil måtte løse sin del av ansvaret, både mht. manglende registrering i Enhetsregisteret, mangelfull rapportering og feilføringer. Det ble presisert at en forutsetning for gode nøkkeltall er at kommunen har et eierforhold til konsolideringen, og i den forbindelse ble det pekt på at ingen er gitt ansvar for å utarbeide et konsernregnskap og følge opp eventuelle avvik. Så lenge ingen har ansvaret for å utarbeide konsernregnskapet for kommunen, noe som eventuelt må framgå av lovverket, vil det kunne vanskeliggjøre konsolideringen. Etter gjeldende regelverk har ikke en regnskapssjef instruksjonsmyndighet overfor de enhetene som skal inngå i konsolideringen.

Det ble videre anført at et korrekt konsernregnskap og et korrekt nasjonalregnskap betinger at alle transaksjoner mellom de ulike enhetene lar seg identifisere, og det gjøres ikke i dag. SSBs praktiske tilnærming ved å legge eierandeler til grunn ved kommunevis utgiftsfordeling av IKS vil ikke gi korrekte nøkkeltall på konsernnivå.

En annen problemstilling knytter seg til at kjøp fra egne kommunale foretak (art 380) ikke ligger inne i definisjonen av korrigerte brutto driftsinntekter. For kommunenes del vil dagens publisering i praksis innebære et valg mellom relevante nøkkeltall for egen kommune (ved å avvike fra KOSTRA-veilederen) eller bidra til bedre kvalitet på nasjonaløkonomiske tall.

Det ble også etterlyst en presisering av hvilke enheter som skal inngå i et konsernregnskap. Dersom IKSene gjør konsolideringen betydelig vanskeligere, vil en mulig løsning være å begrense konsolideringen til kommunale foretak, eller publisere to versjoner av konsernregnskap – et med og et uten IKS. Dette vil imidlertid medføre et betydelig merarbeid for SSB ettersom KF og IKS rapporterer på samme kontoklasse og skillet mellom KF og IKS i så fall må gjøres manuelt. Det ble stilt spørsmål ved om det i det hele tatt er nødvendig å pålegge IKS å rapportere gjennom KOSTRA hvis IKS ikke skal inkluderes i konsolideringen.

Konklusjon: Regnskapsgruppa ønsker et system som uttrykker tjenesteproduksjon og økonomidata for kommunen som helhet. Regnskapsgruppa mente imidlertid at problemstillingen måtte belyses bedre for å komme videre. Det er behov for en metodisk og praktisk tilfredsstillende løsning, både mht. til hvilke endringer dette vil kunne medføre i lovverket og hva det vil bety for nasjonalregnskapet og nøkkeltall i KOSTRA. KRD ble utfordret til å komme tilbake med nærmere vurderinger rundt dette i et senere notat.

Sak 03/06 Rapportering av selvkostregnskapet i KOSTRA

Kittelsen informerte om utkastet til nytt skjema 23. Forslaget er nært knyttet opp til selvkostveilederen for kommunale betalingstjenester og er å anse som en minimumsløsning ut fra de krav denne veilederen setter. Tallene sier heller ikke noe om faktisk selvkost, kun gebyrnivå.

Regnskapsgruppa var enig i at kvaliteten på de nåværende nøkkeltall for selvkost er relativt dårlig innenfor et område som er av stor interesse for både fra (lokal)politikere, media og innbyggerne. Forslaget ville være en forbedring i så måte, i tillegg til at forslaget innebærer at nøkkeltallene vil være uavhengig av hvordan kommunen har organisert selvkosttjenestene. Skjemaet bør være relativt enkelt for kommunene å fylle ut, og KRS 6 (F) fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk stiller krav til tilsvarende oppstilling i note til kommuneregnskapet. Det ble foreslått at det også bør publiseres indikatorer for selvkostfond målt i prosent av gebyrgrunnlaget.

Konklusjon: Regnskapsgruppa slutter seg til forslaget til nytt skjema 23. Det bør publiseres indikatorer for hvor stor andel selvkostfondet utgjør av gebyrgrunnlaget.

Sak 04/06 Skoleskyss

Regnskapsgruppa har tidligere vurdert hvorvidt skoleskyss bør skilles ut på en egen funksjon, eventuelt egen art. Det ble etterlyst nærmere hvilke vurderinger som ble gjort den gang.

Det ble anført at artskontoplanen i utgangspunktet bør ligge fast og at eventuelle endringer bør komme i funksjonene. Skyss er imidlertid et kostnadselement i produksjonen av en tjeneste, noe som tilsier at det ikke skilles ut på en egen funksjon. Dette vil imidlertid i siste instans være et hensiktsmessighetsspørsmål.

Konklusjon: Regnskapsgruppa som sådan tar ikke stilling til en eventuell splitting, men vil komme tilbake til saken ved en eventuell forespørsel fra arbeidsgruppa som er nedsatt for å vurdere muligheten for å framstille nøkkeltall for skoleskyss.

Eventuelt

Eiendomsskatt

KRD informerte om at departementet vil komme til å splitte nåværende art for eiendomsskatt som gjør det mulig gi informasjon på hhv. verker og bruk og andre eiendommer.

Kittelsen anførte at det vil kunne medføre praktiske problemstillinger mht. skille mellom forretningsvirksomhet og boliger på samme eiendom. En alternativ løsning vil kunne være å spørre om hvilke objekter det kreves inn eiendomsskatt på i skjema. KRD tok innspillene til orientering.

Økonomiske oversikter

SSB foreslår at skjema 30 tas ut av rapporteringen. Dette har også vært etterlyst fra kommunene i lengre tid. Regnskapsgruppa bad KRD fjerne skjemaet. KRD vurderer om skjema 30 skal avvikles.

Nøkkeltall for enkeltkommuner

SSB ba om kommentarer omkring en kommune som hadde fått et betydelig negativ brutto driftsresultat for en kommune som følge av at tidligere års utelatte avskrivninger i tidligere år ble tatt inn i rapporteringen for 2005.

Det ble anført at en slik regnskapsføring skal være i tråd med forskriften. Regnskapsgruppa kunne ikke ta stilling til den aktuelle saken.

Forslag til endringer i nøkkeltall

SSB orienterte om at de fra tid til annen får forslag om nye/endrede nøkkeltall. Når det spesielt gjelder finansielle nøkkeltall foreslo SSB at regnskapsgruppa drøfter innholdet i faktaarket "Finansielle nøkkeltall" i et seinere møte. Regnskapsgruppa tok dette til orientering.