Referat fra KOSTRA-regnskapsgruppe 20.11.2003

Sak 11/03 Oppsett for selvkostregnskap med link til KOSTRA

Stein Kittelsen presenterte et eksempel på hvordan kommunene kan håndtere selvkostregnskapets kalkulatoriske kostnader i sitt internregnskap. Eksempelet tok utgangspunkt i at kommunen oppretter et ansvarssted for den enkelte selvkosttjeneste, og at de kalkulatoriske kostnadene elimineres ved rapportering på funksjoner i KOSTRA. Modellen vil bli presentert på NKK’s fagkonferanse i desember, og vil kunne bli redegjort for i bladet Kommunal økonomi.

Ved beregning av finansiell dekningsgrad i KOSTRA må kommunene fortsatt rapportere inn fordelte fellestjenester/fellesutgifter, kalkulatoriske renter og avskrivninger manuelt på skjema 23.

Sak 12/03 Håndtering av renter på selvkostfond

Bakgrunn for saken er at renter på selvkostfond bør inkluderes ved beregning av finansiell dekningsgrad på VAR i KOSTRA. Kittelsen har i denne forbindelse foreslått at kalkulerte renter på selvkostfond føres direkte på aktuell selvkostfunksjon, slik at renter kan hentes automatisk fra kommuneregnskapet til selvkostoppstillingen i KOSTRA. Departementet skisserte to alternativer for slik direkte postering av renter; enten føring av renter på selvkostfunksjon på art 900/500 med motpost funksjon 870 art 500/900 (intern rentebelastning mellom funksjoner), eller bruk av art 900/500 på selvkostfunksjon med motpost funksjon 870 debet art 900 dersom renteinntekt eller kredit 500 dersom renteutgift (fordeling mellom funksjoner).

Gruppa sluttet seg til departementets vurdering om at sistenevnte alternativ bør benyttes. Denne løsningen vil unngå at renteposteringene i kommunens totale regnskap blåses opp og at kommuneregnskapet i KOSTRA ikke blandes med selvkostkalkyler Løsningen anses og enklere enn dagens løsning med bruk av funksjon 880 for avsetning til bundet selvkostfond og deretter inntektsføring på selvkostfunksjon ved bruk av fondet.. Løsningen er også i tråd med god kommunal regnskapsskikk om at kalkulatoriske renter ikke skal inngå i kommuneregnskapet. SSB kan ikke se uheldige virkninger av løsningen for beregning av nøkkeltall.

Ved vurdering av om rentepostene knyttet til selvkostfond kan hentes direkte fra selvkostfunksjonene ved beregning av finansiell dekningsgrad, diskuterte gruppen muligheten for at enkelte kommuner i dag fører en praksis der renter på opptatte lån henføres til aktuell selvkostfunksjon. En slik praksis vil føre til at en ikke kan nytte disse artene automatisk fra kommuneregnskapet. I henhold til veiledningen skal imidlertid alle renteutgifter knyttet til opptatte lån henføres til funksjon 870. Regnskapsgruppa mente at en fra rapportering for 2004, tar sikte på å hente art 500 og art 900 direkte fra kommuneregnskapene ved beregning av finansiell dekningsgrad innenfor VAR-områdene. Beregnet kalkylerente på bundet kapital (invsteringer) må rapporteres særskilt som tidligere.

Sak 13/03 Momsrefusjon i kommunen – konsekvenser for KOSTRA

Bakgrunn for saken er forslaget i statsbudsjettet for 2004 om en generell momskompensasjonsordning for kommuner og fylkeskommuner mv. Formålet med forslaget er å sikre nøytralitet i kommunens valg mellom egen produksjon eller kjøp fra andre, og en avgjørende forutsetning for at ordningen skal virke etter hensikten er at det ligger incitamenter til grunn for kommunens beslutninger om kjøp eller egenproduksjon. Denne forutsetningen legger føringer for hvordan kompensasjonen skal inntektsføres i kommuneregnskapet.

Kommunal- og regionaldepartementet har derfor lagt til grunn at alle anskaffelser med tilhørende kompensasjon skal knyttes til det tjenestested (ansvar) som anskaffelsen gjelder, slik at incitamentvirkningen kan ivaretas. Anskaffelsen skal utgiftsføres eksklusive moms på relevant art. Moms-beløpet som gir rett til kompensasjon skal utgiftsføres særskilt på egen art (foreslått 429), og kompensasjonsinntekten skal føres på særskilt art (foreslått 728 for kompensasjon for anskaffelser i investeringsdelen og 729 for anskaffelser i driftsdelen). Egne arter for moms og kompensasjon er fra statens side også begrunnet med at ordningens omfang er så stor at eksplisitt informasjon er nødvendig ifht oppfølging av ordningen (kompensasjon gis som øremerket tilskudd).

Representantene Kittelsen, Lund, Steinsland, Arnesen og Risinggård stilte seg kritiske til departementets føringer for inntektsføring av kompensasjon. Det ble stilt spørsmål ved nødvendigheten av å føre moms og kompensasjon på den enkelte beslutningstakers kapittel, og hevdet at dette vil føre til betydelig merarbeid. SSB bad i sin høringsuttalelse om momsrefusjon i kommunene at det ble opprettet egne arter for refusjonsordningen, og foreslo å opprette en funksjon for motpostering av summen av kompensasjon - etter samme prinsipp som for avskrivningene. For beregning av nøkkeltall er det viktig at man kan skille ut betalt moms i egen art og at betalt moms blir fordelt på enkeltfunksjoner, mens det fra SSB sin side ikke sees nødvendig med inntektsføring av kompensasjonen fordelt på enkeltfunksjoner.

Kittelsen redegjorde for de salderingsproblemer enkelte kommuner får som følge av at et lavt investeringsnivå i de første årene fører til lavere momsrefusjon enn forutsatt ved beregning av rammetilskuddet til kommunene.

Departementet understrekte at incitamentvirkninger er sentralt for at ordningen skal kunne virke, og holdt fast på skisserte løsning. Departementet er og klar over at variasjoner i investeringsnivå mellom kommuner og mellom år får konsekvenser for enkeltkommuner.

Gruppa hadde for øvrig ingen innvendinger mot de foreslåtte artene 429, 728 og 729.

Gruppa var enige om at det for nøkkeltall på tjenestenivå ikke bør publiseres doble nøkkeltall, og at kompensasjonen fra regnskapsåret 2004 må inngå som inntekt i nøkkeltall for prioritering. Hensynet til sammenligner på tvers mellom kommuner eller fylkeskommuner tillegges vekt. Hensynet til sammenligninger for en kommune eller fylkeskommune over tid kan løses internt og bør ikke prioriteres ved utarbeiding av nøkkeltall. Unntaket fra dette er publisering av netto og brutto driftsresultat. For disse indikatorene ønsker gruppa at det publiseres nøkkeltall både med og uten art 728 Refusjon moms påløpt i investeringsregnskapet.

Sak 14/03 Revisors rolle ved kvalitetssikring av KOSTRA-data

Bakgrunn for saken er målet om pålitelig styringsinformasjon i KOSTRA, at arbeidet med kvalitetssikring og verifisering av rapporterte data lokalt bør prioriteres og at kommunerevisor bør ha en rolle i dette arbeidet. Samordningsrådet har gitt arbeidsgruppene i KOSTRA i oppdrag å vurdere hvilke kontrollhandlinger revisor bør foreta, og regnskapsgruppen bør fokusere spesielt på kontroll ifht økonomidata.

Risinggård har på oppdrag fra Samordningsrådet redegjort for de obligatoriske kontrollhandlinger som foretas av revisor på KOSTRA-data før revisjonberetningen fremlegges.

I møtet pekte han på viktigheten av at denne saken blir grundig behandlet og foreslo at saken utsettes. Gruppen sluttet seg til denne vurderingen . Risinggård vil drøfte saken internt i NKRF slik at foreningen kan komme med konkrete forslag til hvordan revisors rolle i KOSTRA kan formaliseres.

Departementet tar kontakt med Ole Klaussen ved Glåmdal kommunerevisjonsdistrikt med forespørsel om å motta rapporten fra forvaltningsrevisjonsprosjekt om kvalitetssikring av KOSTRA-data. Rapporten distribueres til medlemmene.

Sak 15/03 Informasjon om fastsatt forskrift for rapportering fra IKS.

Devik informerte kort om fastsatt rapporteringsforskrift for IKS. Riisinggård tok opp det merarbeidet disse selskapene får som følge av at økonomidata må rapporteres manuelt. Han hevdet at terskelen for å produsere en fil som angitt i rapportereingshåndboka er for høy. Han ba om at SSB utarbeider et enkelt regneark som kan nyttes for rapportering av disse økonomidataene. SSB vil vurdere en slik mulighet.

Sak 16/03 Eventuelt

Håndtering av forsøk med oppgavedifferensiering i KOSTRA.

Gruppa sluttet seg til forslaget om å la kommuner som overtar fylkeskommunale oppgaver rapportere aktiviteten under aktuell fylkeskommunal funksjon. Forslaget om å opprette en ny funksjon for forsøk støttes også av regnskapsgruppa. Det frarådes å la kommuner eller fylkeskommuner foreta ”gjenbruk” av funksjoner som tidligere dekket fylkeskommunale oppgaver som nå er overført til staten, eks. barnevern/familievern.

Neste møte: 25.03 2004