Kommuner med muskler

Norge er og skal fortsatt være mangfoldig. Jeg verken kan eller vil endre det norske landskapet, slik professor Tom Karp påstår i gårsdagens kronikk om kommunal organisering. Men Norge er i endring. Det som endres, er befolkningsmønstre, kommunikasjonsmuligheter, næringsstruktur og velferdsbehov. Det gjør det nødvendig å se på hvordan vi organiserer Kommune-Norge. Hvordan vi sikrer gode fagmiljøer.

Alt dette er godt dokumentert, blant annet i Vabo-utvalgets utredning fra mars om kriterier for en god kommunestruktur. En utredning som gjør det Karp etterlyser, ser på hvor sammensatte utfordringene er.

Målet for kommunereformen er færre og større kommuner med sterke fagmiljøer og grenser som er tilpasset innbyggernes bosted, arbeidssted og reisevaner. Større kommuner vil i all hovedsak også bli mer økonomisk solide og ha større kraft til å utvikle lokalsamfunnet. Til sammen mener jeg dette vil styrke lokaldemokratiet.

Kommuner bærer velferden
Karp ser ut til å glemme at norske kommuner ikke er private selskaper i et marked og med krav om lønnsomhet. Kommuner er heller ikke statlige virksomheter, som sykehus eller arbeids- og velferdsetaten. De er heller ikke sammenlignbare med små, europeiskee kommuner som knapt har velferdsoppgaver å snakke om.

Norske kommuner er selvstendige politiske institusjoner. De bærer viktige deler av velferdsstaten på sine skuldre. De skal sikre oss de viktigste tjenestene i mange faser i livet. De er avgjørende for å skape gode lokalsamfunn over hele landet, der innbyggere og næringsliv trives.

Skal kommunene makte å bære en slik bør, må vi sørge for at de har muskler. Derfor mener regjeringen det er riktig å se på organiseringen av kommunesektoren.

Lokale prosesser
Vårt forslag til reform fikk før sommeren bred tilslutning i Stortinget. Utgangspunket for reformen er frivillighet og lokale prosesser og at vi vil gi kommunene mer makt og ansvar. Det tror vi tjener innbyggere og næringsliv best.

Over 100 kommuner er allerede i gang med å se på hvordan de skal organisere seg. I ukene som kommer vil jeg invitere alle kommuner til å starte nabopraten om hvilke utfordringer de har og de kan få til sammen.

Identitet
Karp reiser spørsmålet om tilhørighet og identitet. Det er selvsagt viktig, men hva betyr dette egentlig? Sølve Søyland, innbygger i sammenslåtte Re kommune i Vestfold, sier noe om dette i et intervju i bladet Hus og bolig (3.2014). Han stemte mot at kommunene Våle og Ramnes skulle slås sammen i 2002. ”Det hadde vel med en følelse av tilhørighet å gjøre; en slags patriotisme. men etterpå ser jeg jo at det bare var tull. Nå føler jeg jo tilhørighet til Re.”

Jeg er enig med Karp at vi skal ta vare på det mangfoldige og vekstkraftige Norge som han har sett på sin sommerreise. Det gjør vi best ved å ruste kommunene for fremtiden, ikke holde fast på fortiden.