Innbyggernes medvirkning i planprosesser

Planlegging etter plan- og bygningsloven er et supplement til det representative demokratiet og støtter opp om det politiske grunnlaget i perioden mellom valgene. Se video av innlegget "Planlegging som verktøy for et sterkere lokaldemokrati" fra lokaldemokratikonferansen på Lillestrøm 12.-13. juni 2017. 

Plan – og bygningsloven gir innbyggerne en rett til å medvirke i kommunale planprosesser. Med ny plan -og bygningslov i 2008 ble prinsippene om medvirkning og lokaldemokratiet styrket ved at det ble tatt inn i formålsparagrafen.

I veilederen Medvirkning i planlegging skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014) følgende:

"Etter plan- og bygningsloven skal det legges til rette for allmennhetens deltakelse i planprosesser. Hovedmålet for planleggingen er å utvikle et samfunn som ivaretar viktige fellesverdier og gode levevilkår for alle grupper."

Som planmyndighet har kommunen et ansvar for å påse at involvering av relevante parter skjer i utformingen av planer. Medvirkning må tilpasses planoppgaven. Hva er det hensiktsmessig å medvirke om?

I debattheftet Kommunens rolle som arealplanmyndighet (pdf) skriver KS følgende om medvirkning:

"For å legge til rette for en meningsfull medvirkning kan det være nyttig å tenke gjennom hvem medvirkning er myntet på. Medvirkning skal i første rekke sikre at de som ikke gjennom makt i form av innsigelsesmyndighet eller andre ressurser kan komme til “planleggingsbordet”, ha mulighet til å gi innspill og være en del av plandialogen."

Kommunestyret har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Det er ikke alltid like lett å se at en plan har betydning for barn eller eldre, men å bli involvert i utvikling av lokalsamfunnet er viktig for opplevelse av tilhørighet. Kommuneloven § 5-12 bidrar også til eldres, personer med funksjonsnedsettelse og unges muligheter for deltakelse og innflytelse i offentlige beslutningsprosesser.

Kommunedelsutvalg kan inviteres inn til å delta og bidra til å styrke medvirkningen i planprosessen. Røiseland m.fl. omtaler muligheten for kommunedelsutvalg til å ta en aktiv rolle i planleggingen:

"Ett eksempel er som «planleggingsorgan», gjennom at kommunedelsutvalg, på linje med andre aktører, aktivt kan bruke plan- og bygningslovens bestemmelser til å foreslå reguleringsplaner for sitt område. Gjennom sitt kjennskap til lokale forhold kan kommunedelsutvalg spille en viktig rolle i å avklare arealkonflikter. Denne muligheten til å engasjere seg direkte i planlegging har i liten grad blitt benyttet så langt"

God medvirkning i planprosessen

Plansystemet omfatter ulike plantyper som forutsetter medvirkning. Planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, forutsetter en mer inkluderende planlegging der planlegger må aktivt ut og legge til rette for medvirkning og deltakelse.

I forberedelsen og gjennomføring av en planprosess er det særlig noen områder det er viktig å ha kunnskap om. Blant annet hvilke innbyggere som er aktuelle i en plansak.

Alle som er berørt og har interesse av planen bør i utgangspunktet være inkludert. Både enkeltpersoner, grupper, organisasjoner og institusjoner kan representere viktig innsikt og relevante interesser. All innledende informasjon omkring planoppstart og planlegging bør derfor gå bredt ut til relevante målgrupper. Det kan skilles mellom:

• Grupper og enkeltpersoner som kan ha interesse av planforslaget i bred forstand
• Grupper og enkeltpersoner som er direkte berørt eller har spesiell interesse av planforslaget og som bør involveres allerede i forberedende fase av planleggingen

Det kan være store forskjeller i kompetanse, kapasitet og ressurser mellom myndigheter og andre deltakere, og deltakerne i mellom. I brede planprosesser er ofte blandingen av metoder viktig for å få fram de representative og nyttige bidragene. Det finnes ulike måter å utforme medvirkningsopplegg på slik at innspillene sikres tilstrekkelig kvalitet. Egnede aktiviteter kan være:

• Bruk av fagfolk og politikere i prosessen.
• Bruk av fagfolk og ulike fagmiljø ved hjelp av for eksempel digitale nettverk eller «på stedet-ekspertise».
• Kontakt med offentlige råd, organisasjonsliv, velforeninger og annen interesserepresentasjon.

Jevnaker kommune bruker framtidsverksted som metode i kommuneplanleggingen.

Utfordringer knyttet til medvirkning i planprosesser

Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen har et overordnet ansvar for å se til at kravet etterfølges.

Plan- og bygningslovens § 11-12 pålegger kommunene å annonsere oppstart av arbeidet med kommuneplan. Tilsvarende skal oppstart av reguleringsplanarbeidet annonseres etter lovens § 12-8. Erfaring viser at dette ikke oppleves som tilstrekkelig invitasjon til innbyggermedvirkning, og at det for å oppfylle intensjonen i loven, må egne tiltak til for å sikre involverende prosesser med virkning.

De fleste kommuner bruker folkemøter for å invitere til medvirkning. Folkemøter appellerer kun til en liten del av innbyggerne. For å få innspill fra ulike grupper av befolkningen, kan kommunene benytte medvirkningstiltak som i større grad er tilpasset de spesifikke gruppene.

Metode for medvirkning – plansmie i Aure kommune

I en plansmie samles fagfolk, utbyggere, offentlige organisasjoner, beboere, frivillige organisasjoner og næringsliv til en serie av arbeidsverksteder. Målet er å komme med omforente forslag til hvordan planen kan utformes.

I Aure kommune i Møre og Romsdal gjennomførte de en plansmie om sentrumsutvikling i 2014. Aure kommune består av de tidligere kommunene Aure og Tusna som frivillig slo seg sammen 1.1.2006. I Aures samfunnsdel av kommuneplanen for 2008–2019 er sentrum nevnt som et viktig utviklingsområde.

Utgangspunkt for plansmia var en bestilling fra kommunen knyttet til fire hovedutfordringer i sentrum. Kommunen ansatte en prosjektleder og engasjerte en konsulent. Kommunen inviterte til å delta via lokalpressen, på plakater, på YouTube, med egen nettside, egen Facebook-side og i NRK radio.

Ulike faser i plansmien

Først ble det arrangert et arbeidsverksted over to dager hvor ulike interessegrupper og lokale aktører deltok. Plansmieteamet laget så et skisseforslag på bakgrunn av innspillene.

Plansmien 2.–4. juni 2014 startet med et folkemøte hvor skisseforslag ble presentert. Dagene etter var det åpent hus på rådhuset, der mange innbyggere leverte sine innspill. Elever fra 8.- og 9.-klasse ved Aure barne- og ungdomsskole leverte også innspill til innhold og løsning i Aure sentrum.

Styringsgruppen har tatt stilling til prioritering av de ulike tiltakene som kom fram i planen. Planen er deretter blitt presentert i kommunale råd og utvalg før kommunestyret gjør vedtak. Prosjektet bereder grunnen for en områderegulering og detaljreguleringer for Aure sentrum.

Digitale verktøy

I utviklingen av byer kommer barn og unge sjeldent til orde. Det krever spesiell tilrettelegging, både i å forklare hva planene kan bety og for å fange opp responsen fra målgruppa. Stavanger kommune lar barn og unge medvirke i områderegulering og kommuneplanlegging. Dataspillet Minecraft blir brukt for å gjøre planen for byutvikling forståelig for de unge innbyggerne.

Barnetråkk er et digitalt verktøy utviklet for å gi barn og unge en stemme i byutvikling og planprosesser. Målet er at barnas innspill får en reell innflytelse i samfunnsplanleggingen. Planmyndigheter og politikere får kunnskap om barns lokalmiljø fra barna selv.

Ved bruk av Barnetråkk lager barn og unge kart som beskriver skoleveier, lekeområder, utrygge arealer og fremtidsønsker. Kunnskapen kan brukes i utarbeidelsen av kommunale planer. Registeringene gjøres av elever i samarbeid med lærer. Opplegget gir både læring om nærmiljøet og om hvordan den enkelte kan delta i demokratiske prosesser.

Til nå har 90 kommuner gjennomført Barnetråkk. Verktøyet ble opprinnelig utviklet av Vestfold fylkeskommune og videreutviklet av Norsk design- og arkitektursenter, DOGA.

DOGA startet i 2015 utviklingen av Folketråkk etter mal av Barnetråkk. Folketråkk skal bli et digitalt et verktøy der innbyggere i alle aldre kan bidra inn i kommuneplanleggingen på en helt ny måte. Grunnpilaren er en database som samler informasjon fra eksisterende kilder og presenterer denne sammen med innhentet data fra medvirkningsprosesser. Målet er å gi kommuner, utbyggere, politikere og andre aktører et bedre kunnskapsgrunnlag for utvikling av byer og tettsteder. DOGA har valgt Flesberg og Drammen som pilotkommuner som tester verktøyets funksjonalitet før Folketråkk tas i bruk i første halvdel av 2018.

Mer om  medvirkning i planprosesser: 

Verksted med dataspill gir barn og unge innflytelse

Litteratur:

Utfordringer for norsk planlegging – kunnskap, bærekraft, demokrati (2012) . Aarsæther, N., Falleth, E., Ringholm, T. og Kristiansen, R.

← Forrige                                                                                       Neste →

Til start

Til Del A

Til Del B

Til Del C