Godt i gang med reformarbeidet i fylkene

Prosessveilederne er ansatt i fylkesmannsembetene, og har som oppgave å tilrettelegge for gode reformprosesser for kommunene i fylkene.

Statsråden refererte til medieoppslag som viser at det har vært et stemningsskifte blant både lokalpolitikere og befolkningen siden kommunereformen startet opp. Mange har fått øynene opp for at det er behov for en kommunereform for å styrke lokaldemokratiet og sikre gode tjenester i tiårene som kommer.

- Kommunereformen handler ikke om hvem som sitter i regjering, men hvilke utfordringer  kommunene står overfor og hvordan vi sikrer gode velferdstjenester i framtiden. Det er vår oppgave som ledere både lokalt og nasjonalt å se litt lenger frem i tid og ruste Kommune-Norge for framtiden, sa Sanner.

Viktige spørsmål for kommunene i dette arbeidet er hvilke demografiske utfordringer som kommer, hvordan folk flytter på seg, hvordan de står rustet til å løse både eksisterende og nye oppgaver og hvilke konsekvenser det enorme omfanget av interkommunale samarbeid mange kommuner har, innebærer.

Statsråden minnet om at dagens struktur ble trukket opp på 50- og 60-tallet, og står seg dårlig i møte med dagens utfordringer og økte krav fra innbyggere.

- Den gang vedtok Stortinget at kommunene burde være på mellom 5 og 10 000 innbyggere der det lå geografisk til rette for det, og ha en minimumsstørrelse på 2500 - 3000 innbyggere. Dette var før grunnskolen ble utvidet fra 7 til 9 år, før HVPU-reform, før sykehjemsreform, før barnehagereform, før samhandlingsreformen. Fortsatt har omlag én av tre kommuner færre enn 3000 innbyggere.

20. mars la regjeringen fram en stortingsmelding om nye oppgaver som kan flyttes til større kommuner i forbindelse med kommunereformen.

- Vi overfører ikke oppgavene fordi kommunene trenger flere oppgaver, men fordi vi mener kommunene ved å få ansvaret for disse oppgavene kan gi innbyggerne bedre og mer helhetlige tjenester. Det kan også bidra til å gi kommunene større handlingsrom og gjøre lokalpolitikken mer spennende, sa statsråden.

En utfordring i reformprosessen som Sanner tok opp er at noen kommuner bruker svært mye ressurser på utredningsfasen.

- På ett tidspunkt må man bestemme seg.  Til syvende og sist handler det om hvem man har lyst til å gå sammen med. Når Vestfold-kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke har lyktes, skyldes det at de har tatt et politisk lederansvar og sagt at de kan gi innbyggerne sine et bedre tilbud dersom de slår seg sammen. Det handler ikke bare om fornuft, det handler om følelser og om hva man sammen skal bygge opp som er fremtidsrettet, mulighetsorientert og som er bra for innbyggerne i en ny kommune.

Sanner understreket at kommunereformen ikke er en partipolitisk reform, men en reform som krever at man tar på seg de lokale brillene.

- På nasjonalt nivå er det fort gjort å forville seg inn i partipolitiske båser, mens det på lokalt plan er et mye større mangfold basert på lokale interesser og utfordringer. Det handler til syvende og sist om lokaldemokrati og hvordan vi skal møte velferdsbehovene i tiårene som kommer, avsluttet kommunal- og moderniseringsministeren.