Nærdemokrati i Fredrikstad

Artikkel | Sist oppdatert: 13.03.2018 | Kommune- og fylkesinndeling

Da fem kommuner ble slått sammen til Fredrikstad kommune, måtte kommunen tenke nytt om lokaldemokratiet. For å sikre at alle deler skulle føle tilhørighet til den nye storkommunen, besluttet kommunestyret å dele den inn i områder og innføre lokale utvalg. Fredrikstad kommune har over lang tid jobbet systematisk med å styrke innbyggernes deltakelse i kommunale beslutningsprosesser. Et godt eksempel på dette er deltakende budsjett.

Lokalsamfunnsmodellen

Kommunen valgte å starte med ti områder først, for så å utvide til 23 områder med utgangspunkt i grunnskolekretsene i kommunen. Et viktig grep var utarbeidelse av stedsanalyser i 23 lokalsamfunn som inneholdt historie, utvikling, sammensetning av befolkning og tiltaksplaner. Disse brukes til planlegging den dag i dag. Etter at tre av lokalsamfunnene har slått seg sammen er det i dag 21 lokalsamfunnsutvalg.

«Lokalsamfunnsprosjektet skal først og fremst bidra til å gjøre Fredrikstad mere demokratisk. Målet er å skape flere møteplasser for folk som har lyst og evne til å utvikle lokalsamfunnet sitt, arbeide forebyggende og at frivillig sektor skal få bedre kontakt med kommunal organisasjon og planlegging.»

Fredrikstad kommune, Kommuneplanens samfunnsdel 2006-2017

Organisering av lokalsamfunnsutvalgene

Lokalsamfunnsutvalgene er opprettet av kommunen. Lokalsamfunnsutvalgene tildeles en driftsstøtte av kommunen på 30 – 80.000 kr.- pr. år avhengig av innbyggertall. Det er etablert en fast struktur i kontakten mellom lokalsamfunnsutvalgene og kommunen. To heltidsansatte lokalsamfunnskoordinatorer følger opp utvalgene. Koordinatorene er ansatt i avdeling for bærekraftig samfunnsutvikling som har ansvar for tilrettelegging av befolkningens deltakelse i demokratiske prosesser.

Utvalgsmedlemmene velges direkte av beboerne i området i henhold til vedtektene. Utvalgene har også ungdomsrepresentanter. Innvandrere er i liten grad rekruttert inn som medlemmer i lokalutvalgene, til tross for at Fredrikstad har en innvandrerandel på 14 prosent av befolkningen.

Et viktig spørsmål er hvordan kan kommunen bidra til å sikre bredere representasjon i lokalsamfunnsutvalgene, og mobilisere flere enn de som allerede er aktive.

Utvalgenes rolle og aktivitet

Lokalsamfunnsutvalgene har ikke fått delegert direkte beslutningsmyndighet fra bystyret, men kommunen bruker utvalgene som høringspart og sparringspartner i plan- og reguleringssaker.

Utvalgene har de siste årene gitt innspill til klima -og energiplan, kommunens handlingsplan for lekeplasser, kommunedelplan for folkehelse. De sitter også i referansegruppe for områdeprogram for gamle Fredrikstad. Utvalgene jobber også med trafikksikkerhet, lekeplasser, stier, møteplasser, dugnader og ulike lokale arrangementer.

Lokalutvalgsleder og lederne for alle partigruppene i kommunestyret møtes årlig. Referat fra lokalsamfunnsutvalgene sendes både til lokalpolitikerne, ulike seksjoner i kommunen og til lokalpressen.

Lokalsamfunnsutvalgene på nett

Fredrikstad har et nettsamfunn som er rettet mot lokalsamfunnsutvalgene og andre lag og foreninger i kommunen. Alle innbyggerne i Fredrikstad kan registrere sin personlige profil, knytte seg til og følge sitt lokalsamfunn eller andre lag og foreninger. Kommunen har lenket opp alle nettsidene til lokalsamfunnsutvalgene. Siden har tatt i bruk kommunens kartløsninger som kan representere aktiviteter og tjenestetilbud.

Evaluering av lokalsamfunnsmodellen

Fredrikstad kommune har evaluert lokalsamfunnsmodellen både i 2003 og i 2011. I tillegg inviterte kommunen i 2011 til et arbeidsverksted hvor formålet var å se på hvordan lokalsamfunnsutvalgene kan bidra i samfunnsutviklingen, hvordan arbeidet i utvalgene kan møte behov og utfordringer i lokalsamfunnet og styrke lokale initiativ og engasjement. Deltakerne var ledere for lokalsamfunnsutvalgene, faggruppe for lokalsamfunn i kommunen og politikere. I arbeidsverkstedet kom det fram anbefalinger for videre utvikling av lokalsamfunnsutvalgene:

Lokalsamfunnsarbeidet bør ha sterkere fokus på sosiale og kulturelle behov
Modellen bør forankres bedre i kommuneadministrasjonen på tvers av seksjoner
Det er viktig å tilføre kunnskap om prosjektutvikling og sosialt entreprenørskap til lokalsamfunnsutvalgene

Gode grep fra Fredrikstad kommune

Kommunen har etablert en fast struktur for kontakt mellom utvalgene og administrativ og politisk ledelse.
Kommunen har avsatt administrative ressurser som følger opp lokalsamfunnsutvalgene.
Kommunen ser satsingen på lokalsamfunnsutvalg i sammenheng med andre demokratitiltak som skal styrke innbyggernes deltakelse mellom valg.

Håndbok for innbyggerdialog

I tillegg til lokalsamfunnsmodellen har kommunen satt i verk en rekke andre lokaldemokratitiltak. Det har blant annet blitt utviklet en håndbok i innbyggerdialog for administrasjon og ansatte i kommunen. En av metodene som beskrives i håndboken er deltakende budsjettering. Håndboken er utviklet som en del av et Interreg-prosjekt sammen med Uddevalla kommune i Sverige.

Deltakende budsjett

Fredrikstad har flere ganger tatt i bruk metoden deltakende budsjettering. Innbyggerne får direkte innflytelse over en gitt pengesum eller mulighet til å gi innspill til et avgrenset budsjettområde.

I forbindelse med opprustning av Trosvik torg, ble deltakende budsjettering brukt som metode. Innbyggerne ble inviterte til å komme med forslag, som så ble tatt videre av kommunen. Innbyggerne stemte over det forslaget de mente var best. Forslaget som fikk flest stemmer vil bli bygget, og nye Trosvik torg vil stå ferdig høsten 2015.

For å få gjennomført prosessen reiste kommunen et sirkustelt på torget, og serverte mat og drikke. Alle innbyggerne ble oppfordret til å tegne, planlegge og diskutere forslag. Kommunen la spesielt til rette for å få innspill fra barn og eldre.